Kategorier
Aktuelt: Allment

Barn og medier

pexels-photo

Illustrasjon: Pexels.com

Mediehverdagen forandrer seg i takt med økende digitalisering både for voksne og for barn. I mai i år kom Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse for 2016. Undersøkelsen består av to rapporter, hvorav den ene omhandler hvordan barn og unge mellom 9 og 16 år selv rapporterer sin mediebruk og den andre reflekterer foreldrenes tanker rundt barnas mediehverdag. Ikke uventet dokumenterer den at svært mange av dem eksponeres for digitale medier i hverdagen.

Mobiltelefon

Undersøkelsen viser at hele 97% av barn og unge mellom 9 og 16 år disponerer en eller annen form for mobiltelefon. Prosentandelen økte med alder, men selv i gruppen barn mellom 9 og 11 år opplyste hele 81% å ha en egen smarttelefon, mot 49% i 2012. Blant de eldste oppga 97% av de spurte unge mellom 15 og 16 år at de har en smarttelefon.

Selv om de fleste også svarte at de hadde tilgang til TV var tidsbruken på mobiltelefon vesentlig høyere, hvilket viser oss at tilgang og bruk ikke nødvendigvis korresponderer.

Sosiale medier

Samtidig som telefonbruken har gått opp og smarttelefonene har utviklet seg har også bruken av sosiale medier økt markant. Mens de yngste barna i undersøkelsen lå rundt 12% på daglig bruk av sosiale medier lå de eldste på hele 86%. Undersøkelsen viser at når døren til sosiale medier først er åpnet brukes de daglig.

Snapchat, Instagram og Facebook blir mest brukt. Snapchat ble oppgitt brukt av hele 96% av jentene mellom 25 og 16 år, mens guttene på samme alder lå litt bak med 82%

Dataspill

Jentene bruker jevnt over mer tid enn guttene på sosiale medier og mobil. Guttene bruker på sin side mer tid på dataspill. I hele gruppen, mellom 9 og 16 år, spiller 96% av guttene, og de spiller mer jo eldre de blir. Mens Minecraft lå på topp hos jentene og gutter mellom 9 og 14 år spilte de eldste guttene, 15-16-åringene, aller mest FIFA.

Kommunikasjonstjenester og nettsider

I første rekke benytter barn og unge seg av søkemotorer som Google og Bing på nett. Dernest følger videochat, som Skype eller Facetime,  oppslagsverk som Wikipedia og SNL, e-post og nettsamtaler. Kommentarfelt oppgis å være lite brukt av denne aldersgruppen på tross for at 37% av dem leser nyheter på nett hver dag.

Uønsket seksuell oppmerksomhet

Blant de eldste jentene hadde hele 40% blitt eksponert for uønskede seksuelle kommentarer på nett, mens guttene på samme alder oppga 13%. En økende andel unge blokkerer plagsomme brukere, melder fra til andre eller rapporterer at de ikke bryr seg om slike kommentarer. Dette kan tolkes som tegn på at økt bevisstgjøring rundt temaet fører til at flere unge beskytter seg selv mot uønsket eksponering på nett.

 

Kilde:

Medietilsynet (2016) Barn og medier 2016. Medietilsynet [Internett], 26. Mai 2016. Tilgjengelig fra: <http://www.barnogmedier2016.no/> [Lest 19. oktober 2016].

 

Kategorier
Ymse informasjon

Krisekommunikasjon i oljeservicesektoren

Stig Andersen har 20 års erfaring fra oljesektoren i bagasjen. Han har vært innom utallige ulike høyere posisjoner i nasjonale og internasjonal privateide oljeserviceselskaper. Behovet for intern og ekstern kommunikasjon er enorm, spesielt når kriser inntreffer. Videre kan du lese om Andersens opplevelser, erfaringer og anbefalinger.

krisekomm4

Krisekommunikasjon og forberedelser

Andersen definerer krisekommunikasjon som en ekstraordinær situasjon bestående av mangel på verifisert informasjon og elementer av usikker karakter. I dette intervjuet blir begrepet krise avgrenset til å omfatte yter påvirkninger som begrenser selskapets operative driftsevne.

 

”En hver bedrift har krav til å etablere prosedyrer, arbeidsprosesser og sjekklister for håndtering av uforutsette hendelser. Det er nødvendig med en selskapsspesifikk utforming.”

Tiltak og overvåking

Han forklarer om noen av tiltakene han er kjent med fra oljesektoren. Den som først mottar informasjonen er gjerne en beredskapsvakt. Vedkommende vurderer omfanget av hendelsen fortløpende og tar beslutning om å videreformidle til relevant personell og ledelse i selskapet. Deretter blir det iverksatt en etablering av beredskapsrom hvis dette er nødvendig.

 

”Videre handler det om å skaffe en oversikt over situasjonen i form av bla. omfang, involverte, offentlige innstanser og pårørende. På dette tidspunktet er det ekstremt viktig å verifisere all informasjon som kommer inn. Det avventes med å sende informasjon ut til det er bekreftet, for å unngå ryktespredning og feilaktig informasjonsflyt i størst mulig grad. Dette er standard varslingsrutine i oljeserviceselskapene.”

 

Ett form for overvåkingssystem er nærmest pålagt, i hvert fall anbefalt et hvert selskap. Kompleksiteten av disse systemene avhenger av selskapenes størrelse og tilgang på ressurser, i tillegg til oppdragets omfang. Oppdragsgiver har gjerne full oversikt over all transport til og fra sine rigger. Leverandørselskap har mindre ressurser og tilbyr heller andre former for overvåkingstjenester i form av f.eks vakttelefon.

 

Forberedelser hos ledelsen

”Det er gode forberedelsesrutiner internt og med samarbeidsoperatører. Det foretas jevnlige øvelser på krisesenario av ulik karakter, minimum to ganger i året.”

 

Han trekker frem to eksempler. Det første er ringeøvelser der HMS-avdelingen tester vakttelefonen for å se at de varsler i henhold til prosedyre.

 

”Her er det lett å oppdage potensielle ”hull” i prosedyren som f.eks hvis noen har sluttet eller skiftet nummer. Derfor er denne formen for øvelse lett og viktig å gjennomføre jevnlig.”

Stig var også med på fullskala beredskapsøvelser. Her var Statoil ansvarlig for senario og ProSafe med som underleverandør.

 

”Senarioet gikk ut på at det var brann på en rigg, alt personell var evakuert til Håkonsvern, her ble det opprettet et mottakssenter som samhandlet med beredskapsrommet i selskapet.”

 

 

Kommunikasjon på tvers av nivåer

På spørsmål om det er god kommunikasjon på tvers av ulike nivåer svarer Andersen at det i stor grad er situasjonsavhenging. Han skiller mellom personskader og materielle skader som utløser kriser.

 

”De materielle skadene håndteres i hovedsak av ledelsen da det går dirkete på den operative delen av selskapet. Ved personskader er selskapet avhengig av at alle ansatte blir holdt oppdatert på status. Skulle det være en kritisk skadet eller snakk om ett dødsfall er det viktig å skaffe seg en oversikt og etablere retningslinjer for videre kommunikasjon. Spesielt hvis journalister har fått nyss om saken, de ringer gjerne inn til resepsjonen eller andre de kjenner i selskapet for å få mer informasjon. Da er det viktig med allmøte slik at alle parter holder samme linje. Det er kun verifisert informasjon fra offentlige instanser eller operatør selskapet som skal ut.”

 

Gode og dårlige erfaringer

En av Stigs dårlige erfaringer fra krisekommunikasjon var ved en personskade på et verksted på land.

 

”Informasjon jeg mottok om hendelsen kom fra medarbeidere som hadde vært vitne til ulykken. Kommunikasjonen var misvisende fordi medarbeiderne prøvde å lese situasjonen til den skadede før helsepersonell hadde fått mulighet til å bekrefte tilstanden. Jeg ble informert om saken fortløpende, men manglene i informasjonen gjorde at det ble vanskelig å bekrefte noe samt skaffe seg en oversikt.”

 

 

Ett tilfelle der kommunikasjonen av krisen gikk riktig for seg var ved et dødsfall på rigg.

”Kriseteamet klarte å håndtere situasjonen hensiktsmessig og klarte nærmest å forutse hendelsesforløpet basert på informasjonen de mottok. Den interne kommunikasjonen var oppdatert og Statoil var rask med å bekrefte og videreformidle informasjonen. Det ble etablert ett godt forhold til pårørende når det ble bekreftet at vedkommende var kritisk skadet. Innøvde prosedyrer og retningslinjer ”passet” til situasjonen og gjorde at den ble ivaretatt på riktig måte.”

 

krisekomm5

Råd på veien

 

Avslutningsvis gir Andersen følgende råd for god krisekommunkasjon:

  1. Etablere gode rutiner for hva som skal gjøres i første fase.
  2. Etablere en solid varslingsplan
  3. Ha jevnlige øvelser og simuleringer av ulike senario

 

 

Fra forsvaret har Andersen lært at ”en plan overlever aldri møtet med virkeligheten”.

 

”Derfor er det viktig å ha kontroll på det man kan ha kontroll på. Det vil alltid komme momenter man ikke har tenkt på, når man har er et godt planverk er det enklere å være fleksibel og løse de ”oppdukkende problemene” som kommer.”

 

 

 

 

Kategorier
Ymse informasjon

Er det mulig å forberede seg på kriser?

Undersøkelser hevder krisekommunikasjon blir møtt med urealistisk optimisme. Hvordan er dette mulig når ringvirkningene av dårlig håndtering av kriser kan få alvorlige konsekvenser for selskapet, enkelt individer og samfunnet i sin helhet?

 

krisekomm1

Urealistisk optimisme

Ragnhild Silkoset hevder at norske bedrifter er urealistisk optimistiske i forhold til egen krisehåndtering. Dette utsagnet støttes av en undersøkelse om krisehåndtering foretatt blant 202 norske bedrifter i ulike bransjer. Resultater viser at kun en tredjedel av bedriftene har etablert eget kriseteam. I tillegg til dette oppgir kun halvparten av intervjupersonene at de har god kunnskap om krisehåndtering. Dessuten fremkommer det at bedriftene mangler de verktøy som skal til for a sikre dette på en effektiv måte.

 

Forberedelser og krav

Nøkkelen til god krisekommunikasjon er planlegging og forberedelse. Det gjelder å etablere en god organisasjonskultur med gode kommunikasjonsmedarbeidere. Alle selskaper uavhengig av hvilken sektor de operer i er like utsatt og sårbare og blir tvunget til å finne alternative måter å takle dette på. Medarbeiderne må imidlertid forholde seg til ulike sett av regler, krav og reguleringer. I privat sektor stilles særlig krav til informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i forholdet til eierne og innsideinformasjon. Et eksempel er at børsnoterte selskaper er forpliktet til å gi lik tilgang til korrekt og utfyllende informasjon samtidig til aksjonærer og markedet. God informasjonspolicy og en klar politikk for investorrelasjoner vil sikre at målene oppfylles.

 

Sosiale medier

Dagens informasjonssamfunn har ført til at sosiale medier har fått ny betydning. I en krisesituasjon kan det by på utfordringer. Ny teknologi og sosiale medier kan også skape nye muligheter, derfor er det viktig å ta dette til etterretning i utforming av beredskapsplaner og robuste strategier for krisekommunikasjon. Det er viktig at ledelsen i virksomheten klarer å håndtere media ved effektiv og god kommunikasjon slik at skadevirkningene reduseres i omfang. Viktigheten av dette er kritisk for å forhindre at en ny informasjonskrise skapes i kjølvannet av selve krisen og gir inntrykk av at den egentlige krisen ikke mestres ordentlig.

krisekomm2

Deepwater Horizon og In Amenas

Fra privat sektor trekkes det frem to eksempler på god og sviktende krisekommunikasjon. I 2010 eksploderte oljeplattformen, Deepwater Horizon i Mexicogolfen. På samme tid reiste topplederen i BP på yacht-race ferie. Miljøkrisen vokste i omfang og 11 ansatte hadde omkommet på dette tidspunktet. To dager etter eksplosjonen sank plattformen. Ulykken var av omfattende karakter, men det var ringvirkningene av topplederens handlinger som førte til at BP gikk på nok en smell – dårlig omdømme og økning i støynivå.

 

Statoil har på en annen side vist god gjennomføring av krisekommunikasjon i håndteringen av In Amenas. Topplederens tilstedeværelse, handlekraft og evne til å vise empati med de forulykkede innenfor Statoils rammer fikk sterkt gjennomslag. Pårørende ble prioritert først ved tilgang på ny informasjon, i tillegg til at Statoil kun gikk ut med verifisert informasjon. Informasjonsflyten var også koordinert med norske myndigheter og BP.

krisekomm3

 

Tre praktiske råd å ta med på veien

Kriser er ikke til å unngå og vanskelig å forberede seg på uavhengig av omfang og karakter. For fremtiden kan det være verdt å merke seg Silkoset og Unsgaards tre praktiske råd til norske bedrifter:

 

  1. Ledelsen må bruke tid og ressurser på å etablere tiltak som helt konkret tar for seg hva som skal gjøres under en krise.
  2. Bedriften må iverksette et system for kontinuerlig overvåking av eksterne og interne kilder for å oppdage potensielle kilder.
  3. Lederne må prioritere tid og ressurser på å forberede seg for kriser.

 

 

Kilder:

Skrevet av Malin Blomberg

 

 

Politiet på Twitter

Politiet i Hordaland
Foto: skjermbilde fra Twitter.com tatt 19.10.16

Politiets formidlingsmåte har tatt en ny retning de siste årene. Formidlinger til befolkningen skjedde gjerne gjennom media. Nå er det åpnet en ny kommunikasjonsvei direkte fra Politiet til publikum. Oslopolitiet var først ute med å bruke ett nytt digitalt kommunikasjonsverktøy i 2011.  Året etter fulgte Politiet i Hordaland etter. Gjennom mikrobloggnettstedet Twitter kan de raskt sende ut informasjon offentlig uten mellomledd som avis, radio eller tv. Siden 2012 kontoen fått nesten 52 000 følgere og de har skrevet over 15 000 Twittermeldinger.

Jeg har fått lov å intervjue Stein Rune Halleraker som er operasjonsleder NK i Hordaland politidistrikt. En av oppgavene hans er å informere pressen og publikum. Jeg skal stille noen spørsmål om hvordan kommunikasjonsformidlingen over Twitter fungerer i praksis, og hvordan det har forandret måten kommunisere på.


Hva ønsker dere å oppnå gjennom å bruke Twitter som medium?
– Det vi ønsker er å nå mange på en gang og informere fort. Vi vil at pressen får informasjon så fort så mulig. Vi ønsker også å vise at vi er tilstede for befolkningen. Det kan være et verktøy for å informere om at vi øker beredskapen eller å eventuelt roe ned befolkningen om at det ikke nødvendigvis er fare på gang.

I mai 2015 ble det det åpne sambandet til Politiet lukket. Det nye nettet er kryptert og dermed ikke mulig å avlytte lengre. Det ble da desto viktigere å ha en hurtig informasjonskanal for å få informert publikum og pressen.

Hva er grunnen til at dere har valgt å bruke Twitter istedenfor Facebook eller andre digitale kanaler?
– Det var nok sikkert fordi Twitter var det som kom først og var mest praktisk for oss. Før var ikke Facebook så mye brukt for bedrifter, det er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er flere politikontor som er på Facebook, men Twitterkontoen vår er for hele politidistriktet. Jeg tror heller ikke det blir aktuelt å bruke andre kanaler på grunnlag av at det fort blir mye tekst når det ikke er begrenset slik som på Twitter,  og blir dermed ikke like hurtig.

Hva er fordeler/ulemper ved å bruke Twitter?
– Fordelen med Twitter er at vi slipper å fortelle det samme om og om igjen til pressen. Alle for samme informasjon samtidig.

Ulempen er gjerne at det er vanskelig å vurdere hva som er for Twitter og hva som er for pressen. Noen saker er relevant for pressen men ikke for folk flest. Alle får vite det samme, det er ingen gradering av hvem informasjonen er tilgjengelig for. Når du gir informasjon til bare pressen kan du under samtalen si hva som kan gjengis og ikke. På Twitter har du ikke den muligheten, der er all informasjon offentlig for alle.

Hvilken informasjon er det dere oftest bruker Twitter til å dele?
– Det føres ikke statistikk på dette, jeg ser for meg at det er flest trafikkulykker, ordensforstyrrelsessaker og branner. Dette er saker som er enkle å formidle. Det er derimot verre med for eksempel voldssaker, familievold, eller om vi feks. har en som tenker å hoppe fra Askøybroen. Det er gjerne en utfordring på hva vi skal formidle siden Twitter er så åpent. Vi velger muligens derimot å skrive for eksempel at ”Askøybroen er stengt og politiet er på stedet”, men unnlater å skrive om hendelsen på grunn av personvern. 

Har du noen eksempler på saker der Twitter har vært en viktig ressurs?
– Ja, i flere hendelser med demente som har gått seg bort har vi fått tips fra folk som har gjort at de har blitt funnet raskt. Når det vi deler på Twitter når ut til 50 000, så er det noen som snapper det opp og saken løses. Det har også hent at vi har lagt ut søk etter kriminelle for å finne gjerningsmennene.

Hvem er det som siler informasjonen, og har dere en strategi på hvordan dette gjøres?
–  Det er operasjonslederen som har ansvaret for hva som blir publisert. Vi har ingen fast strategi på hvordan twitre, det tar vi fra sak til sak. Her er det opp til hver enkelt hva som er relevant og ikke relevant. Noen politidistrikter deler oftere og mer informasjon enn andre, som for eksempel politiet i Oslo. Vi har derimot noen prosedyrer på å ikke twitre om for eksempel familievold, selvmord og lignende. De gangene jeg er usikker på hva vi kan skrive kobler jeg meg opp mot kommunikasjonsrådgiveren i politiet. Så får jeg tips og råd av henne.

Hvordan har det vært å få påbud av språkrådet om å skrive på nynorsk?
– Dette er ett betent tema. Vi må jo bare følge det vi får beskjed om. Det er gjerne en sak går litt over vårt hode. Når sjefen sier at vi skal gjøre det så må vi føye oss etter det, det handler om lojalitet. Det går gjerne ut over hvor mye som blir twitret. I en hektisk situasjon er det mulig at du må prioritere det vekk på grunn av tidspresset. Noe som kanskje hadde tatt 30 sekunder å skrive, kan fort ta 5 minutter for de som ikke har nynorsk som hovedmål. Det handler om å prioritere i riktig rekkefølge, og da kan det ende opp med at det blir prioritert vekk. Det handler ikke om at vi ikke vil, men under stressende situasjoner kan det gå ut over hva som blir twitret og ikke.

Kan du forklare litt om hvordan kommunikasjonen utad fra politiet har forandret seg etter at det kom en ny kommunikasjonsvei direkte til folket?
– Før snakket vi med pressen, og så var det opp til de om de ville skrive om det ikke. Nå bestemmer vi hva som kommer ut og håndterer hva som kommer ut og ikke på en annen måte. Vi snakker fortsatt masse med pressen om de ønsker mer detaljert informasjon, men da er det igjen opp til dem hva de ønsker å videreformidle. Tidsaspektet er kanskje det som har endret seg mest. Før ble det sendt en logg på mail til pressen 4 ganger i døgnet. Så hvis det da skjedde noe kl 07, og vi sendte loggen kl 12 så fikk de informasjonen 5 timer etter at det hadde skjedd. Slik er det ikke nå lengre, med twitter når vi ut til alle raskt.

Har du noe du ønsker å legge til slutt?
– Noe som er viktig å nevne er at det var mye motstand innad i politiet i starten, ”skal vi bruke tid på det og..”. Det var mange som var negative fordi de trodde det ble ekstra arbeid. Det har endret seg veldig, da det egentlig letter jobben for oss. Vi slipper å bruke tid på gjenta informasjon til alle journalistene flere ganger slik vi tidligere måtte.

Vil også tilføye at Twitter er en fantastisk god kommunikasjonskanal.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Krisekommunikasjon i offentlige organisasjoner og etater

 

Offentlige organisasjoner og etater forvalter ofte sentrale og viktige tjenester som er viktige for folk flest i sitt dagligliv. Når det oppstår en krise er det svært viktig at den offentlige organisasjonen eller etaten har gode rutiner for kriseledelse og krisekommunikasjon.

Som det pekes på i forordet handler krisekommunikasjon om følgende: gi innbyggerne rask og konkret informasjon som gjør dem i stand til å håndtere en uønsket alvorlig hendelse best mulig. Kommunikasjonen skal synliggjøre ansvarsforhold og myndighetskoordinering. “Krisekommunikasjon” (2013).

I dag hviler det på hvert enkelt statlig forvaltningsnivå å administrere og evaluere sin kriseberedskap, men de har flere hjelpemidler. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb) publiserte i 2014 en veileder til krisekommunikasjon og lanserte samtidig nettstedet www.kriseinfo.no.

Veilederen og nettstedet gir en god innføring i god krisekommunikasjon og gir flere forslag til beredskapsplaner. Det er uklart i hvor stor grad denne benyttes på de ulike forvaltningsnivåene, men flere store kriser har vist at det gjøres mye godt arbeid når det gjelder krisekommunikasjon, men at det også finnes et stort forbedringspotensiale.

Av gode eksempler på krisekommunikasjon gjort på riktig måte kan en se på brannen i Lærdal i 2014 hvor det i den lille kommunen Lærdal brøt ut en stor brann som gjorde 71 personer husløse og 386 personer ble evakuert. Informasjonsbehovet fra innbyggerne var stort og pressedekningen var bred. Samtidig brøt de tradisjonelle kommunikasjonskanalene som telefon og internett tidvis ned. Dette gjorde kommunikasjonsarbeidet svært utfordrende. Kommunen løste dette på en god måte ved å ha løpende kontakt med innbyggerne ved hjelp av folkemøter, oppslag og radio. Samtidig hadde ordfører ansvar for kontakt med media, ved hjelp av en ekstern rådgiver med erfaring fra nasjonale media. I følge rapporten utarbeidet av PWC i etterkant løste Lærdal kommune denne krisen på en god måte med tanke på kommunikasjon. (PwC 2014)

Bergen kommune opplevde i 2015 en omfattende overgrepssak som involverte en ansatt som hadde jobbet i flere av kommunens barnehager. Her viste Bergen kommune seg som en kommune som har et godt rustet krisekommunikasjonsaparat. Så rakskt kommunen fikk kjennskap til saken satt de ned en krisestab, følgte opp foreldre, media og andre. Videre inviterte de til informasjonsmøte for foreldre og foresatte og opprettet et telefonnummer en kunne ringe.

Videre finnes det flere gode eksempler men dessverre kan en også trekke fram dårlige eksempler, for eksempel krisekommunikasjonen knyttet til 22. juli-massakren i Oslo og på Utøya. Politiet blir kritisert i den publiserte evalueringen av Sønderland-utvalget. Blant annet kom informasjonen ut sent, feil informasjon ble spredt og politiets egne nettsteder brøt sammen.

Et annet dårlig eksempel, som heldigvis var mindre dramatisk, er “softis-med-strø”-saken fra Telemark fylkeskommune. I denne saken hadde Telemark fylkeskommune leid inn konsulentselskapet First House for å skaffe flere arbeidsplasser i fylket. Resultatet fra to år med jobbing og seks millioner fakturert fylkeskommunen var null nye arbeidsplasser. Dette og flere mindre reiseregninger som inneholdt softis med strø, baconpølse og coca-cola fra bensinstasjoner ble publisert på NRK. Både fylkeskommunen og First House ble svar skyldig og fremsto svært dårlig i media.

Det er i slike situasjoner en må se på og lære av sine feil. Selv om mange offentlige organisasjoner og etater gjør mye godt krisekommunikasjonsfaglig arbeid finnes det rom for forbedringer.

Lenker:

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-politiet-og-beredskapen/politi-utvalg-avdekker-kommunikasjonssvikt-22-juli/a/10064692/

 

https://www.regjeringen.no/contentassets/1a669996f90945ba88e2ad3d11153774/brannevaluering.pdf

 

Bilde:

 

https://pixabay.com/p-939052/?no_redirect

 

Krisekommunikasjon satt i system

 

Eva Hille (54) er informasjonsdirektør i Bergen kommune. Tidligere hadde Hille samme stilling i den verdensomspennende organisasjonen Sjømannskirken. Bergen kommune har opplevd flere kriser, sist var det en overgrepssak. Flere barnehager var involvert og utløste behov for krisekommunikasjon.

I hvor stor grad mener du Bergen kommune er rustet til å håndtere kriser kommunikasjonsmessig i dag?

–          Vi har dessverre hatt en del kriser som vi må håndtere og det har gitt oss verdifull erfaring. I etterkant av en krise, har vi en grundig evaluering og bruker erfaringene for å gjøre oss bedre rustet til en eventuell ny krise. Derfor mener jeg vi er godt rustet.

Hva skjer i kommunens kommunikasjonsstab når det blir klart at kommunen står ovenfor en krise?

–          Bergen kommune har et beredskapsråd som trer sammen når vi oppdager at en krise er under oppseiling. Det er alltid en informasjonsmedarbeider som har beredskapsvakt (24/7). Den som har vakt vil inngå i beredskapsrådet. Rådet kommer raskt sammen i et møte og blir enige om hva som skal gjøres. Informasjon har så å si alltid en viktig oppgave i håndteringen av krisen. Dersom det er hensiktsmessig vil også informasjonsrådgiver for det aktuelle området som er berørt av krisen være til stede i møte med beredskapsrådet. Eventuelt så vil den som har beredskapsvakt stille på møte og resten av Seksjon informasjon kommer sammen og forbereder arbeidet. Hvor mange og hvem som blir involvert avhenger av hvilke krise vi står overfor.

Er det noen spesielle grep du har utført under din ledelse som du mener har medført en forbedring i kommunens krisekommunikasjonsberedskap?

–          Vi har fått på plass en kommunikasjonsstrategi som blant annet sier at det alltid er de som er direkte berørt av en hendelse som skal prioriteres og først få informasjonen. Dette er et viktig prinsipp som i tillegg til prinsippet om mest mulig åpenhet, har gjort det enklere og raskere å prioritere under tidspress.

I hvor stor grad administreres krisekommunikasjonsberedskapen av kommunikasjonsavdelingen – eller er det seksjon for samfunnsikkerhet- og beredskap som gjør dette?

–          Det er et nært og godt samarbeid mellom de to seksjonene. Vi tilhører begge byrådsleders avdeling. Det er Seksjon informasjon som har utformet sine beredskapsplaner på krisekommunikasjon.

Er det noen spesielle kriser du mener Bergen kommune har håndtert godt kommunikasjonsmessig?Hva gjorde dere riktig?

–          Den siste større krisen vi håndterte på kommunikasjon var nok overgrepssaken i barnehager i april 2016. Her fulgte vi prinsippet om å informere først dem som er direkte berørt. Vi kalte inn til foreldremøte og hadde klar en pressemelding som ble sendt ut like i etterkant av møte. På møte var kommunens ledelse til stede sammen med styrer i barnehagen og politiet. Budskapet som gikk ut var godt planlagt i forkant. Det ble fulgt opp med informasjonsbrev til foreldrene hver dag den første tiden og deretter med jevnlig informasjon. Tilsvarende ble styrer fulgt opp med informasjonsråd og hjelp til alt som kunne avlaste. Mediehåndteringen var også god med tydelige budskap fra kommunen og et godt samarbeid med politiet og andre involverte.

Er det noen spesielle kriser du mener Bergen kommune kunne gjort ting bedre/annerledes kommunikasjonsmessig? Isåfall hva?

–          For et par år siden hadde vi en periode hvor det til stadighet ble varslet dårlig luftkvalitet i deler av Bergen. Flere ganger kom vi for sent ut med informasjon og vi hadde ikke gode rutiner for hvordan vi skulle håndtere dette. Journalister ringte og vi var ikke forberedt med gode svar. Nå har vi fått på plass gode kommunikasjonsrutiner og vi merker en stor forskjell sammenlignet med perioden hvor vi hele tiden havnet bakpå. Det å være først ute med informasjonen, gir mange viktige fordeler.

Bør en stille høyere krav til krisekommunikasjonsbereskap- og utførelse av kommuner framfor private bedrifter?

–          Ja det mener jeg. Offentlige aktører har et eget samfunnsoppdrag og samfunnsansvar som tilsier at vi bør være profesjonelle på krisekommunikasjonsberedskap.

Er det store forskjeller på hvordan dere jobbet med krisekommunikasjon i Sjømannskirken framfor i Bergen kommune?

–          En del ting er likt og så er det mye som er fullstendig annerledes. Krisekommunikasjonen i Sjømannskirken handlet oftere om enkeltmennesker og familier som havnet i kriser. I tillegg var krisene ofte langt borte geografisk med utfordringer knyttet til tidsforskjeller og tiden det tar å forflytte hjelpeapparat. Felles for Sjømannskirken og Bergen kommune er prinsippene om å informere direkte berørte først. I tillegg har jeg begge steder erfart at medarbeidere er sterkt engasjert og yter det som skal til for å hjelpe. Det er godt å erfare at vi mennesker stort sett alltid ønsker å bidra til å hjelpe hverandre, når kriser inntreffer.

Hva er dine beste tips til andre kommuner som ønsker å ruste seg bedre til å takle kriser kommunikasjonsmessig?

–          En godt gjennomarbeidet kommunikasjonsplan er et viktig verktøy og kan gjøre arbeidet med krisekommunikasjon enklere og bedre. Bruk også alle muligheter til å trene på krisekommunikasjon. Tenk «i verste fall» og «krisemaksimer» i planleggingen når en mindre krise oppstår. Da får du god trening i å håndtere større kriser den dagen de kommer. Bruk også tid på evaluering og grundig gjennomgang av kommunikasjonsarbeidet etter en mindre eller større krise. Snu på hver stein og diskuter om noe kunne vært løst annerledes og kanskje bedre.

 

Intervjuet er skrevet og utført av student ved UiB, Chris Jørgen Knudsen Rødland
Bilde: http://blewbury.co.uk/wp-content/uploads/2014/12/emergency.jpg

Kategorier
Ymse informasjon

Oppsagt offshorearbeider: «Jeg får en helt annen livshistorie»

Birte Lauritsen har etter 7 år som offshorearbeider mistet jobben og må nå tilbake til ordinært arbeid som kokk. Ikke bare har hun mistet  halve lønnen, men drømmene og identiteten som offshorearbeidet førte med seg. Hvordan blir den nye historien om hennes liv?

 

10462394_10152692566311605_8526380723035870535_oA: Hvordan reagerte du på oppsigelsen?

B: Jeg ble sjokkert, selv om jeg var forberedt. Det har jo vært nedskjæringer over en lengre periode, men jeg hadde en forestilling om at dette kom til å gå bra og at jeg skulle få beholde jobben gjennom den tøffe tiden og at markedet ville snu igjen innen det var min tur. Jeg hadde jo tross alt syv års ansenitet og ved sist oppsigelsesrunde i mitt firma, var det langt fra min plass i ansenitetsrekken.

 

A: Hvilke konsekvenser får dette for din økonomi?

B: Alle drømmene jeg hadde om å pusse opp huset og reise på fine ferier kan jeg bare glemme. Fra nå av blir det hardt strev å jobbe for å tjene til nedbetalingen av huslånet og det dyre billånet. Tidligere kunne jeg ta meg råd til en ferie når jeg ønsket og hadde muligheten til å reise i friperiodene som varte i 4 uker, nå må jeg spare opp i lang tid for samme typer ferier som jeg og familien min har blitt vant til.

 

A: Hvordan påvirker dette livshistorien din?

B: Hele livet mitt vil bli påvirket av dette. Livshistorien min nå vil bli at jeg jobbet hardt som kokk for lite penger og må streve for å få endene til å møtes og at jeg hadde veldig flaks som i en liten periode på syv år fikk oppleve Nordsjøeventyret og kunne leve et liv i luksus og med store forhåpninger for fremtiden og pensjonstilværelsen.

Kategorier
Ymse informasjon

Setter fokus på Bergens internasjonale miljø

 

Lindis Norlund er prosjektleder for Internasjonal Uke i Bergen.   Uken arrangeres i år for trettende gang, fra 21 til 29 oktober. Jeg tok en prat med Lindis for å snakke om Internasjonal Uke som kulturaktør i Bergen, og hvordan hun arbeider med kommunikasjon.

 

Lindis Norlund er posjektleder under Internasjonal uke. Foto: privat.
Lindis Norlund er posjektleder under Internasjonal uke. Foto: privat.

 

Jeg møter Lindis i hennes hjem i Sandviken. Vi begynner intervjuet med å snakke om hva Internasjonal Uke egentlig er for noe.  Lindis forteller at Internasjonal Uke ble startet av Utenriksdepartementet, som et initiativ for å skape engasjement og spre informasjon om FNs tusenårsmål. Gradvis ble det tatt over av lokale aktører, og i Bergen er det FN-Sambandet Vest som har hatt hovedansvaret. Gjennom årene har målet vært å spre informasjon rundt FN-problemstillinger, spesielt med tanke på FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015/ 2016, og i 2015 ble de nye bærekraftsmålene lansert. Internasjonal Uke fokuserer nå på å spre informasjon om disse. FNS bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN- Sambandet Vest har i tillegg et mål om å rette søkelyset mot det internasjonale mangfoldet i Bergen. Lindis forteller at uken har mye på programmet.

— Under uken er det veldig mye forskjellig som skjer! Vi har ofte en hel del arrangementer som forskjellige organisasjoner har meldt inn som en del av Internasjonal Uke. Disse er ofte typisk frokostmøter, konserter, seminarer, debatter og samtaler. Som hovedarrangør har vi et spesielt ansvar for å rette fokuset mot bærekraftsmålene, så vi har flere forskjellige typer arrangementer for å nå ut på så mange måter som mulig. Blant annet har vi Model UN, urettferdig fotballcup, rebusløp og familiedag.

Hvorfor hadde du lyst til å involvere deg i akkurat dette prosjektet

— Jeg er ikke bare prosjektleder for Internasjonal Uke, jeg er jo også student. Jeg hadde praksisperiode i FN-Sambandet, og synes det var en god arbeidsplass som jobbet med viktige ting. Vi lever jo en tid der det er mye konflikt i verden, og da synes jeg det er kjempeviktig å rette fokus på internasjonalt samarbeid og samhold. Da er det bra at vi har en Internasjonal Uke, der vi setter fokus akkurat dette.

Videre snakker vi litt om kommunikasjon og promotering av arrangementene under uken. Prosjektlederen forteller at når man prøver å nå ut til så mange forskjellige grupper som Internasjonal Uke gjør er det viktig å gjøre budskapet så enkelt som mulig. Fokus på bærekraftsmål er hovedbudskapet. Internasjonal Uke forsøker å rekke ut gjennom så mange kanaler som mulig, både gjennom sosiale medier og å dele ut programbladet på gaten. Videre mener hun at det er viktig at hver kanal skal ha sitt eget preg og innhold. Innholdet skal være variert, og tilpasset publikum.

Målgruppen for Internasjonal Uke er store og små, elever, studenter pensjonister og familie. Rett og slett alle og enhver, fordi bærekraftig utvikling er viktig for alle, sier Lindis. Hun forteller også at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal nå frem til de ulike målgruppene.  Når det kommer til utfordringer knyttet til kommunikasjon peker Lindis på at det kan være vanskelig å bli lagt merke til i en så stor kulturby som Bergen. Det kan også være utfordrende å konkurrere med større organisasjoner som har et større budsjett for promotering av sine aktiviteter.

 

FN-Filuren er alltid med.  Foto: Øjran Andreasen Photography
FN-Filuren er alltid med.
Foto: Ørjan Andreasen Photography

Har du eksempler på hva som virker godt og hva som ikke virker like godt for å nå ut til deres målgrupper?

Jeg tror utdeling av programheftet på gaten har god effekt. Det er selvfølgelig vanskelig å måle fordi vi ikke kan vite nøyaktig hvor mange som kommer på arrangementer fordi de har lest programheftet. Likevel merker vi jo en direkte effekt når vi går ut til publikum og sier at «her er vi». Dette heftet deles også ut direkte til skoler, da vi har flere arrangementer som er rettet inn mot skoleklasser. Når både foreldre og lærere får dette nok en effekt ikke mange andre har muligheten til.  Når det kommer til utfordringer har det vist seg å være vanskelig å skape nyhetsverdi av arrangementene våre, ettersom de foregår flere år på rad, noe som betyr at vi når dårlig ut gjennom tradisjonelle medier. Så skal det også sies at selv om vi hadde satt pris på nyhetsdekning gjennom aviser og lignende så er det jo en kjent sak at aviser som oftest rapporterer på arrangementer som allerede er fullført. Så når det gjelder kommunikasjon for å nå ut til folk som vil delta på IU så er nok ikke dette avgjørende.  Det kunne likevel vært en flott kanal for å spre informasjon om bærekraftsmålene på en morsom måte.

 

Vi avslutter intervjuet med å snakke litt om hva Lindis mener gjør at IU skiller seg ut blant andre arrangementer i Bergen.

Måten Internasjonal Uke er lagt opp på gjør at man skaper et samarbeid på tvers av mange organisasjoner, spesielt i det internasjonale samfunnet i Bergen. Vi har mange forskjellige organisasjoner som melder inn arrangement som er en del av uken. Vi setter fokus på noe ikke så mange setter fokus på. FN er alltid i bildet, men ikke alltid så nært som det vi er. Vi tilbyr aktiviteter som er mer «på bakken», mer grasrotarrangementer. Du ser oss i bybildet og bruker byrommet, og det tror jeg skiller oss litt ut.

 

 

* Forfatter av artikkelen er selv ansatt som freelancer under Internasjonal Uke. Deler av artikkelen kan derfor oppfattes som skamløs egenreklame.

Kategorier
Ymse informasjon

Historiefortelling skaper kulturarv

Historiefortelling er et veldig viktig verktøy når en skal overbevise om at kulturminner er så verdifulle at de kan bli akseptert som kulturarv på UNESCOs verdensarvliste. Det må fortelles frem en historie om kulturminnet, som løfter dets betydning til noe tradisjonsrikt, storslagent og ekte. En kan si at disse historiene ”selger” et sted inn som kulturarv.

 

images-2

Historiene om pilgrimsleden

I Torun Selbergs artikkel ”Fortellingen i kulturarvprosesser” skriver hun om hvordan  historiene om St. Olavsveiene mellom Oslo og Trondheim/ Nidaros oppstod på 1990- tallet, etter at pilgrimsvandringer ble populære turistmål i blant annet Santiago de Compostela i Spania. Historiene som blir fortalt om den norske pilgrimsleden fokuserer på den reine luften og naturen, fri for trafikk og støy. Ordene ”Eksotisk” og ”fredelig” skaper en historie med særpreg.

 

Pilegrimsleden Oslo- Trondheim er en del av prosjektet ”Verdiskapningsprogrammet på Kulturminneområdet 2006-2010”, som ble organisert av den norske riksantikvaren. I verdiskapningsprogrammet omtales pilegrimsveien/ leden som det viktigste pilegrimsmålet i Norden og ”I middelalderen var Nidaros, ifølge Selberg, målet for dem som søkte sjelebot ved hellige Olavs grav”. Historien om Olav den hellige blir løftet frem- Norges nasjonalhelgen- ble begravet etter slaget på Stiklestad 1030 og Nidarosdomen ble bygget over hans grav.

 

Det er referanser til kontinuitet og sammenheng i historiene, samtidig fortelles det ikke om at etter reformasjonen i 1536, ble det forbudt med pilgrimsvandring og helgendyrkning, slik at pilgrimsferdene opphørte. I de nye historiene fortelles det om en lang tradisjon som går helt tilbake til middelalderen, og når oppholdet på over 450 år holdes skjult, fremstår historien med kontinuitet- som er et viktig salgsargument i kulturarvhistoriene. Tidligere kulturminister Trond Giske sa dette i 2009: ”I Norge har vi en pilegrimstradisjon som går tilbake til middelalderen, og som mange ulike instanser gjennom flere år har engasjert seg for å ta vare på, fornye, utvikle” og i evalueringen av verdiskapningsprogrammet fortelles det ifølge Selberg om ”tråden som binder epoker og kulturminner sammen”.

 

Kulturarv skapes

Historiene rundt pilgrimsleden skaper en kontinuitet- en sammenhengende historie- som er en svært viktig del av kulturarvprosessen, der verdier som autensitet/ ekthet blir vektlagt. Mens kulturprodukter finnes i seg selv- som spor etter fortiden i naturen, er ”Kulturarv” derimot et produkt vi har skapt gjennom å fortelle historier om verdier som må vernes om og arves. Selberg påpeker at historiene trekker frem pilegrimsleden fra glemselen og gjør den levende og aktuell i dag, slik at den kan gjenoppstå som ”kulturarv”.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Med hodet i søppeldunken

Delikat opplevelse: - Det kan være mye mer grisete enn det var her.
DELIKAT OPPLEVELSE: – Det kan være mye mer grisete enn det var her.

Stadig flere innser at butikkene kaster store mengder spiselig mat. Slik har dumpsterdiving-kulturen vokst frem i Norge og resten av verden. Tanken er at man redder spiselig mat fra å svinne bort.