«Fortell meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hvem du er», skrev den franske gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin på 1700-tallet. Det har gått noen århundrer siden denne ytringen, men på Internasjonal Matfest i regi av Bergen Internasjonale Kultursenter, fikk vi oppleve dens aktualitet.
Bergen Internasjonale Kultursenter, kanskje bedre kjent som BIKS, arrangerte lørdag 24.september internasjonal matfest, hvor medlemsorganisasjoner av BIKS stilte opp med småretter og smaksprøver. Kulturredaksjonen var til stede.
Idet vi entret Fensalen, der det hele foregikk, ble neseborene truffet av deilige dufter. Luften dunstet av ymse kryddere, musikk med eksotiske rytmer spiltes av i bakgrunnen, og mennesker summet i vei på forskjellige språk. Hadde vi ikke visst bedre, kunne det virke som vi ikke lenger befant oss på norsk jord. Stemningen var satt for å gjøre det vi kom hit for: smake på en rekke matretter fra forskjellige kulturer.
Mat og kultur
Vi kunne kjøpe en matrett for mellom fem og 40 kroner, noe som passet ypperlig for pengepungene og de sultne magene våre. Rundt om i lokalet var nærmest alle verdensdeler representert, og vi kunne få tilfredstilt behovet for både søtt og salt.
Vi startet med å smake på empanadas fra Bolivia, hvor vi kunne velge mellom kyllingfyll eller kjøttfyll. Disse hadde Julia Steigum laget. Julia startet å lage mat for noen venner og kirken hun er aktiv i. I 2015 ble hun invitert til å lage mat på festivaler og nå selger hun blant annet mat på 17.mai. Hun startet sitt eget firma, TucanMat, hvor man kan bestille mat til bursdager, fester eller til andre anledninger.
Vi beveget oss videre i lokalet og fikk i oss både sopaipilla fra Chile, samosa og puff puff fra Nigeria og andre godbiter fra alle verdens kanter. I tillegg til de overnevnte landene, hadde vi mulighet til å smake på matretter fra England, Afghanistan, Sierra Leone, Litauen, Palestina, Iran og Algerie, for å nevne noen. Vi kunne kjøpe alt fra mer kjente retter som cous cous og falafel, til retter som gjerne er mer ukjente for norske tunger, som botombelle og kibinai.
Maten som vi kunne smake på her, er ikke rask og tilberede. Dette bekrefter Julia. Hun forteller at maten fra Bolivia ikke er lett å lage. Hun lager alt fra bunnen av og bruker mye av tiden sin på kjøkkenet. Likevel syns hun det er verdt det, for kjærligheten og pasjonen hun har for boliviansk gastronomi gjør at hun lager maten med den største glede.
Fellesskap
Enkelte av deltakerne hadde kledd seg opp i fargerike klesdrakter fra deres kulturer, og rundt oss i den oppfylte salen kunne vi høre samtaler foregå på flere språk. I gangene lekte barn i alle aldre, og man skulle være raskt ute om man ville ha sitteplass i det lille rommet med bord og stoler, for her var det trangt om plassen. På scenen var det med jevne mellomrom kulturelle innslag i form av danseopptredener.
Internasjonal matfest het arrangementet, men mat handler også om det sosiale og det kulturelle. Et måltid er ofte en sosial hendelse, og maten vi spiser binder oss gjerne sammen i en kultur. Maten vi spiser forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi er med. For å gå tilbake til Brillat-Savarin, så kan vi kanskje ikke ta ytringen hans helt bokstavelig, ettersom flere kulturer fristet med samme type rett. Men en sannhet er det likevel i det, noe vi fikk oppleve på matfesten der deltakerne fikk vise frem noe av sin kultur og sin identitet gjennom maten de lagde og solgte.
Av Silje Olsen og Lena-Cecilie Linge
