Immaturus – Umodent teater

Foto: Immaturus
Foto: Immaturus

Maja Bergebakken Sundt er teatersjef for studentteateret Immaturus. Jeg møtte henne på studenthuset Kvarteret, stedet for mange av aktivitetene til Immaturus, for å ta en prat om hvordan det er å lede en teatergruppe.

Som fersk teatersjef for Immaturus, er dette et av de første intervjuene hun gjør. Hun regner med at dette er noe hun må gjøre mer av, etter hvert som semesteret går sin gang og oppsetningen kommer ut i lyset.

Teatersjefens rolle

Hvordan endte du opp som teatersjef?

Jeg har alltid vært involvert og interessert i teater. Jeg flyttet til Bergen for ett år siden og involverte meg i Immaturus, først som kostymeansvarlig, og siden ble jeg produksjonsansvarlig for oppsettningen i fjor. I mai ble jeg teatersjef for Immaturus. Det ble ikke så mye produksjon på meg, men å være teatersjef innebærer å ta del i både det kunstneriske og det administrative arbeidet.

Maja, som holder på å ta en bachelorgrad i teatervitenskap, syns det er både givende og artig å være teatersjef. Hun ønsker å jobbe med teater, også etter studiene, og i Immaturus får hun møte mange med den samme interessen scenekunst.

Men hva er egentlig rollen til en teatersjef?

–  Teatersjefen er organisasjonens øverste leder. Teatersjefen er en del av styret, som er det øverste administrative organet. Teatersjefen sitter også i kunstnerisk råd, som er det øverste kunsterniske organet. Oppgavene er å sørge for driften av teateret, og være teaterets ansikt både innad og utad.

Med både studier og en teatergruppe å holde styr på kan det fort bli mye å gjøre for Maja, men hun er en av dem som trives med å ha mange oppgaver for hånden. Det til tross for at det kan være en del uttfordringer knyttet til en teatersjefs hverdag.

– Immatuiurus er jo en organisasjon basert på frivillighet og det mest populære er å ville prøve seg på scenen, mens å ta på seg administrative roller er mindre populært. Det kan være utfordrende å finne ut hvem som skal få lov til å være skuespiller og hvem som skal få lov til å gjøre andre ting. Det kan være vanskelig å finne rett person til rett rolle.

Etter en liten tenkepause legger hun til:

– Også er det vanskelig å svare på slike spørsmål. Men alle oppgavene har sine utfordringer med ulike måter å løse dem på.

Ukjent grunnlegger

I fjor hadde studentteateret jubileumsår og kunne feire 25 år som studentteater i Bergen. Maja kom til Bergen litt for sent til å få med seg feiringen. Men hun har hørt fra andre i gruppen at det ble en vellykket jubileumsfest.

– Det som er litt spesielt er at vi har en grunnlegger vi ikke greier å spore opp. Immaturus ble grunnlagt i 1989/1990. Det var en tysk utvekslingsstudent, Ulrikke Klages, som satte opp et stykke. Noen av de som deltok var interessert i å fortsette og slik ble Immaturus til. Så vi har en opphavsperson vi ikke vet hvem er!

Når vi først er inne på det, hvorfor heter studentteateret Immaturus?

– Immaturus er latinsk og betyr umoden. Så det betegner at vi er umodne, det vil si at vi er amatører i teaterbransjen.

Et springbrett

Selv om de kaller seg for amatører, gjør teatergruppen seg bemerket i Bergens kulturliv. Maja kan fortelle at på DNS og Teatergarasjen kan man finne ansatte som i sin studenttid var aktive i Immaturus.

– Det hender at DNS kontakter Immaturus fordi de trenger statister. I vinter hadde vi fire stykker fra Immaturus som deltok som statister i oppsetningen Samtaler før døden. I høst skal vi faktisk ha en egenprodusert oppsetning i Teaterkjelleren relatert til Halloween. Så da vil det foregå noe skumle greier nede i Teaterkjelleren.

Maja mener studentgruppen er et godt tilbud i kulturbyen Bergen

– Vi er et lavterskelteater der alle er velkomne til å prøve et eller annet. Vi gjør tilbudet innenfor kultur bredere og Immaturus kan være et springbrett inn i teaterbransjen.

Mystikk og workshops

Immaturus pleier å ha en til to hovedproduksjoner i semesteret. I høst har de et hovedstykke som har fått tittelen Til ord skal du bli. Stykket hadde premiere 15.oktober og kunne sees frem til 22. oktober. Teaterstykket er skrevet og regissert av Anders Løkeland Slåke.

– Det er et litt mystisk stykke. Det handler om en mann som kommer tilbake til forstaden han vokste opp i, etter å ha gjort karriere. Han forventer at alt skal være som før han dro, at vennegjengen ikke har forandret seg, men sånn er det jo ikke. Det er et stykke som handler om forventninger som ikke innfris og hvordan man takler dette.

Foruten om hovedproduksjonen har Immaturus flere aktiviteter på gang. Ukentlige aktiviteter er workshopper på Kvarteret seks ganger i uken. Skuespillerteknikk, skrivegrupper, fysisk teater, lys- og lydteknikk, er noe av det man kan prøve seg på. Immaturus har også et radioteater i samarbeid med studentradioen. Men teatersjefen har mer på lur.

– I tillegg til det nevnte Halloween- prosjektet på DNS, skal vi også ha noe vi har kalt for Gruppefusjonsdag. Dette skjer 2. november. Her kan alle komme og få testet alt vi har å by på i løpet av en ettermiddag. Deltagerne får tretti minutter på hver gruppe og avslutter med å lese inn det de har skrevet i radioteateret, forteller Maja ivrig.

– Vi har også en del andre spennende prosjekter på gang, men de er i en så tidlig fase at det er vanskelig å si noe om dem. Stay tuned!

Oppfordringen fra Maja avslutter samtalen, og nå er det bare til å sette av 2.november til Gruppefusjonsdagen. Forhåpentligvis fikk du også med deg Til ord skal du bli, hvis ikke gjelder det å holde kalenderen åpen for Immaturus kommende posjekter og nye oppsetninger neste år.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Noe for en hver smak

«Fortell meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hvem du er», skrev den franske gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin på 1700-tallet. Det har gått noen århundrer siden denne ytringen, men på Internasjonal Matfest i regi av Bergen Internasjonale Kultursenter, fikk vi oppleve dens aktualitet.

Bergen Internasjonale Kultursenter, kanskje bedre kjent som BIKS, arrangerte lørdag 24.september internasjonal matfest, hvor medlemsorganisasjoner av BIKS stilte opp med småretter og smaksprøver. Kulturredaksjonen var til stede.

20160924_153231
Nigerianske matretter, bla. puff puff (til høyre), en bolleaktig søtsak.

Idet vi entret Fensalen, der det hele foregikk, ble neseborene truffet av deilige dufter. Luften dunstet av ymse kryddere, musikk med eksotiske rytmer spiltes av i bakgrunnen, og mennesker summet i vei på forskjellige språk. Hadde vi ikke visst bedre, kunne det virke som vi ikke lenger befant oss på norsk jord. Stemningen var satt for å gjøre det vi kom hit for: smake på en rekke matretter fra forskjellige kulturer.

Mat og kultur

Vi kunne kjøpe en matrett for mellom fem og 40 kroner, noe som passet ypperlig for pengepungene og de sultne magene våre. Rundt om i lokalet var nærmest alle verdensdeler representert, og vi kunne få tilfredstilt behovet for både søtt og salt.

Vi startet med å smake på empanadas fra Bolivia, hvor vi kunne velge mellom kyllingfyll eller kjøttfyll. Disse hadde Julia Steigum laget. Julia startet å lage mat for noen venner og kirken hun er aktiv i. I 2015 ble hun invitert til å lage mat på festivaler og nå selger hun blant annet mat på 17.mai. Hun startet sitt eget firma, TucanMat, hvor man kan bestille mat til bursdager, fester eller til andre anledninger.

20160924_1540092
Chilensk sopaipilla, et brødlignende bakverk.

Vi beveget oss videre i lokalet og fikk i oss både sopaipilla fra Chile, samosa og puff puff fra Nigeria og andre godbiter fra alle verdens kanter. I tillegg til de overnevnte landene, hadde vi mulighet til å smake på matretter fra England, Afghanistan, Sierra Leone, Litauen, Palestina, Iran og Algerie, for å nevne noen. Vi kunne kjøpe alt fra mer kjente retter som cous cous og falafel, til retter som gjerne er mer ukjente for norske tunger, som botombelle og kibinai.

Maten som vi kunne smake på her, er ikke rask og tilberede. Dette bekrefter Julia. Hun forteller at maten fra Bolivia ikke er lett å lage. Hun lager alt fra bunnen av og bruker mye av tiden sin på kjøkkenet. Likevel syns hun det er verdt det, for kjærligheten og pasjonen hun har for boliviansk gastronomi gjør at hun lager maten med den største glede.

Fellesskap

Enkelte av deltakerne hadde kledd seg opp i fargerike klesdrakter fra deres kulturer, og rundt oss i den oppfylte salen kunne vi høre samtaler foregå på flere språk. I gangene lekte barn i alle aldre, og man skulle være raskt ute om man ville ha sitteplass i det lille rommet med bord og stoler, for her var det trangt om plassen. På scenen var det med jevne mellomrom kulturelle innslag i form av danseopptredener.

Internasjonal matfest het arrangementet, men mat handler også om det sosiale og det kulturelle. Et måltid er ofte en sosial hendelse, og maten vi spiser binder oss gjerne sammen i en kultur. Maten vi spiser forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi er med. For å gå tilbake til Brillat-Savarin, så kan vi kanskje ikke ta ytringen hans helt bokstavelig, ettersom flere kulturer fristet med samme type rett. Men en sannhet er det likevel i det, noe vi fikk oppleve på matfesten der deltakerne fikk vise frem noe av sin kultur og sin identitet gjennom maten de lagde og solgte.

Av Silje Olsen og Lena-Cecilie Linge