Sosiale medier har gjort det mulig for oss å kommunisere raskt og personlig med mange på samme tid, ofte gjennom korte budskap som blir publisert fortløpende. Men det er ikke bare i rent praktiske sammenhenger sosiale medier er nyttige; også litteraturen har latt seg påvirke av denne måten å kommunisere på, og nye genrer som “Twiterature” og “nanofiction” har oppstått.
Korte tekster er ikke noe banebrytende eller nytt i den litterære sfæren; Aesops fabler ble til for mange tusen år siden, og er fortsatt gode eksempler på svært korte tekster. Kjente forfatterer som Franz Kafka, og Ernest Hemingway har også bidratt innenfor denne genren. Denne typen litteratur, som kan samles under betegnelsen lynfiksjon kan nesten sies å være skreddersydd for vårt moderne kommunikasjonssamfunn. Web 2.0, med sin deltageraktive, interaktive nettjenester har nok mye å si for veksten i lynfiksjonen sin popularitet.
Korte prosatekster er ikke noe radikalt nytt, men de spesielle restriksjonene rundt litteratur i sosiale medier, er det. Flere av de sosiale mediene er lagt opp slik at det faktisk er umulig å skrive langt. På Twitter må en begrense seg til 140 tegn, på Instagram må en forholde seg til et bilde eller en kort video, og på Snapchat vises ikke bilde med eventuell tekst i mer enn 10 sekunder før det forsvinner. På Facebook kan en riktignok skrive lengre tekster, men deler av teksten gjemmes bak en “se mer”-knapp dersom en overskrider 477 tegn.
Hva er lynfiksjon?
Lynfiksjon er en kort fortellende tekst på 1000 ord eller mindre, og skal kunne leses i løpet av den tiden det tar å røyke en sigarett, eller i løpet av en kaffepause. Det finnest flere undersjangrer som for eksempel “the drabble” som teller 100 ord, “nanofiction” på 55 ord og “twitterature”, som er på 140 ord. Forfattarar som Anton Chekhov, Franz Kafka, H.P. Lovecraft, Kurt Vonnegut og Ernest Hemingway har alle skrevet innenfor sjangeren.)
Instagram-poesi
En annen sjanger som har vist seg passende for sosiale medier, er poesi. Dikt finnes i alle lengder, men er ofte kortere enn prosatekster. Brukeren @Gardspoesi publiserer dikt på Instagram, og får rundt 200-300 likerklikk per diktbilde.
Men også allerede eksisterende poesi får ny oppsving i nytt format. Brukeren @renpoesi publiserer dikt fra både samtidige og tidligere diktere, og kontoen er svært populær med mer enn 42 000 følgere. Diktene som publiseres kan få alt fra noen hundre likerklikk, til flere tusen. Dersom en gir ut en diktsamling i bokform, er en ofte heldig om en får solgt 200 eksemplarer totalt. Kontrasten mellom dette, og hvor mange diktsamlinger som blir kjøpt, blir dermed ganske stor.
Snapchat: Den nye diktsamlingen?
Sosiale medier blir mye brukt til selvpublisering av korte tekster. En kan nesten snakke om en ny sjanger med egne sjangertrekk: lengde blir regulert av et allerede definert medium med strenge restriksjoner. I tillegg blir ting publisert fortløpende, enten som enkeltstående deler, eller som større deler av en helhet. Sistnevnte minner om føljetongformatet der litt og litt av verket blir utgitt etter hvert som det skrives. Personen bak @gardsposi gjør dette; diktene blir lagt ut som snapstory, slik at det er snakk om en diktsamling som bygges i løpet av den tiden det tar å sette den sammen. Et annet eksempel på dette finner vi hos Frode Grytten, med hans såkalte “twitter-noveller”.
Frode Grytten og twitter-novellen
14. desember 2011 publiserte Frode Grytten en novelle på det sosiale mediet Twitter hvor han har omtrent 33 000 følgere. Han fortsatte publiseringen av en ny novelle hver dag helt frem til 2. juni 2013. Meldingene Grytten publiserte ble senere omtalt som «twitternoveller», eller “twiterature”. Med dette prosjektet skapte Frode Grytten en ny sjanger med ett strengt sjangerkrav; novellen må være på 140 tegn eller mindre, ettersom Twitter ikke tillater publisering av lengre meldinger. Slike strenge sjangerkrav har vært vanlig og pålagt for flere litterære sjangre, men i nyere tid har det vært en utstrakt praksis å utforske og dermed bryte med sjangerkonvensjonene. Kanskje fører de sosiale medienes begrensninger til at vi igjen vil se en ny verdsetting av formelle sjangerkrav.
Gryttens twitternoveller beskriver de store tingene i livet gjennom små betraktninger og detaljer. Begrensningen på tegn fører til korte meningstette noveller. Fortettet tekst med hint og lesning mellom linjene er også et av sjangertrekkene til den lengre, mer tradisjonelle novelleformen. Gryttens twitternoveller spiller ofte på aktuelle hendelser i verden. Denne tweeten er publisert dagen før 17.mai og fungerer som et innlegg i debatten om bruk av andre nasjoners flagg i 17.mai-toget.
Vift med alle flagg. Norge er i raudt, kvitt og blått. Verda er i fargar. Bare rasistane er i svart og kvitt. Vift med absolutt alle flagg.
— Frode Grytten (@FrodeGrytten) May 17, 2013
Gryttens Twitter-prosjekt viser at korte tekster fungerer bra i sosiale medier; flere av Gryttens twitternoveller har blitt retweetet og favorisert rundt 100 ganger. Novellene ble så populære at forlaget Kagge bestemte seg for å gi ut et utvalg av dem i bokform. Boken fikk tittelen «Vente på fuglen» og spiller kanskje på den lille blå fuglen som er Twitters logo.
Tippeliga-spiss (28) har preparert ei t-skjorte under drakta: SKAL VI GIFTE OSS, SIRI? Total måltørke har dessverre sett giftarmålet i fare.
— Frode Grytten (@FrodeGrytten) May 20, 2013
En demokratisering av litteraturpubliseringen?
Korttekstene i sosiale medier har en grad av interaktivitet i seg, det er snakk om en tosidig kommuniksasjonsituasjon. Tekster blir publisert fortløpende, og leseren har mulighet til å respondere på teksten som ble publisert. En har i tillegg en slags direkte forbrukermakt; en velger hvilke tekster en ønsker å like, dette blir en form for digital valuta. Kanskje er det snakk om en liten demokratisering av litteraturpubliseringen. Hvem som helst kan publisere noe på Twitter, og anerkjennelse vil basere seg på om følgerene dine liker det du skriver eller ikke. Slik kan en Twitterprofil bli kjent eller glemt avhengig av om andre brukere synes det som skrives er verdt å dele.
En ny form for litteratur?
At tekstene publiseres på et sosialt media har mye å si for leseropplevelsen. På Snapchat kan vi se et bilde, eller en video, i maks 10 sekunder. Dette gjør at vi kun har et begrenset tidsrom på å få med oss innholdet. På denne måten kan dikteren styre hvordan teksten blir lest på og i hvilken rekkefølge.
De sosiale medienes inntog påvirker dermed skrivesituasjonen for litteratur, men også måten vi får tak i den og leser den på. Web 2.0 introduserer en helt ny tilnærmelse til tekst, der forfattere og utgivere bruker teknologi for å formidle litteratur på nye og innovative måter. Vi forholder oss ikke lenger bare til papirsider, men brukergrensesnittet som former måten innholdet blir formidlet til oss. Vi kan i tillegg i mye større grad ta del i den kreative prosessen underveis; vi kan si vår mening om teksten sekunder etter at den er publisert på et sosialt medium.
Begrepet “litteratur” er på denne måten ikke lenger statisk. Vi tvinges fortløpende, i takt med nyvinningene, til å redefinere og ta stilling til hva vi faktisk regner for litteratur.
Skrevet av Guro Sivertsen Prestegard og Therese Pedersen
Kildeliste
Nave, I. (2014) Grytten gir ut Twitter-bok, NrK [Internett], 21. Juli. Tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/hordaland/lagar-bok-av-twittermeldingar-1.11841537 [Lest 16. Februar 2016]
Willis, P. (2008) Six of the best: CNN readers tell us their stories, CNN [Internett], 18. August. Tilgjengelig fra: http://edition.cnn.com/2008/WORLD/europe/08/15/short.stories/index.html [Lest 16. Februar 2016]
Bruke, D. (2011) Flash fiction: ‘Intense, urgent and a little explosive’, The Irish Times [Internett], 26.oktober. Tilgjengelig fra: http://www.irishtimes.com/culture/books/flash-fiction-intense-urgent-and-a-little-explosive-1.631904 [Lest 16. Februar 2016]
Pratt, M. (publiseringsår ukjent) How technology is changing what we read”, PCWorld [Internett], Tilgjengelig fra: http://www.pcworld.com/article/164355/e_books.html [Lest 16. Februar 2016]
Flash fiction (11. Februar 2016), i: Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Flash_fiction [Lest 16. Februar 2016]
Ett svar til “Kort og godt”
Dette var en spennende sak- hvordan teknologi og budskaputforming og litteratur kobles sammen. Bra at dere viser til kildene – her er det noen interessante ting