Stadig flere innser at butikkene kaster store mengder spiselig mat. Slik har dumpsterdiving-kulturen vokst frem i Norge og resten av verden. Tanken er at man redder spiselig mat fra å svinne bort.
Tekst og foto: Mia Hanssen Løfsnæs
Synnøve Beitnes, som er kontorsjef for Framtiden i våre hender i Bergen, har lenge drevet med dumpsterdiving, eller dumpstring som hun kaller det. Det hele startet da hun gikk på Sund folkehøyskole i Nord-Trøndelag.
– Vi begynte å gjøre det for gøy på lørdager etter å ha tatt en par øl. Etter hvert når jeg så hvor mye det var, skjønte jeg at man faktisk kan leve slik, forteller Synnøve.
Føler seg småkriminell
I starten dumpstret hun alltid da det var mørkt ute, for å unngå å bli sett. Hun forteller at hun ofte måtte overtale seg selv om at det hun gjorde var bra.
– I begynnelsen føler du gjerne at du gjør noe småkriminelt, selv om det ikke er direkte ulovlig, forklarer hun.
I dag kunne hun ikke brydd seg mindre om hva andre tenker. Og selv om hun skjønner at det er i butikkens interesse å selge maten, tror hun ingen butikkeiere egentlig har lyst til å kaste mat. Likevel prøver hun å unngå konfrontasjoner med butikkansatte.
– Folk tenker jo sitt når de ser hva jeg holder på med. Jeg har blitt fersket av butikkansatte flere ganger, som har bedt meg om å stoppe, og det er helt greit.
Synnøve forklarer at det er viktig at man ikke henger ut butikkene som kaster mat, da de kun følger lovverket. Man må derfor heller jobbe for å endre regelverket, mener hun.
To måneder uten å handle
Mye av maten kastes fordi emballasjen er dårlig, eller en av flere ting i pakningen ser ødelagt ut. Dette frustrerer Synnøve, som forklarer at resten av innholdet er spiselig selv om en ting er blitt brun. Det hun finner mest av er brød, grønnsaker og frukt, spesielt bananer.
– Det rare er at de kaster bananene når de endelig er modne, sier Synnøve oppgitt.
Datoen ser Synnøve fint lite på, og hun påpeker at hun aldri har blitt syk av maten. Hun har likevel respekt for kjøtt
og fisk som har gått ut på dato. Det er samtidig viktig å huske forskjellen på best før og siste forbruksdag, forklarer hun.
– Man kommer langt på egne sanser, og visse ting går aldri ut på dato. En gang fant jeg en hel eske med tyggegummi som var utgått. Men sånt blir jo aldri dårlig, forteller hun engasjert.
Synnøve planlegger sjelden at hun skal dumpstre, men tar seg ofte en titt i containere hun går forbi. Før jul gikk det hele to måneder uten at hun handlet mat på butikken.
– Dette var mye flaks, for jeg fant en stor bredde av ting. Ofte er det bare hundre av en ting, som for eksempel mat som er tatt ut av sortimentet.
Forvekslet med uteligger
Den blonde og blåøyde jenta fremstår som en velstelt person med rene og ordentlige klær. Det er ingenting som tyder på at Synnøve har tenkt å rote rundt i en søppelkasse. En gang da hun stoppet for å dumpstre på vei hjem fra skolen ble hun derfor veldig overrasket.
– Mens jeg stod i søppelen kom det plutselig en mann og snek seg inn på meg. Han holdt opp panteposen sin, og lurte på om jeg trengte flaskene. Jeg ble veldig paff, og mannen så veldig flau ut da han innså at han hadde bommet kraftig, forteller hun og ler.
Synnøve innrømmer at hun blir møkkete innimellom, og det hender seg at andre synes det hun driver med er ekkelt.
– Men jeg synes ikke det er ekkelt, for det er jo fullt spiselig mat. I tillegg vasker jeg alt jeg tar med meg hjem, også det som er innpakket.
Hun forteller ikke alle at hun dumpstrer, men legger ikke skjul på det til venner og familie. Ofte finner hun mye snacks, og er kjent for å stikke innom søpla på vei til festligheter. Hun forteller selvfølgelig at det er dumpstret, men vennene hennes synes det er greit.
– De ler gjerne og sier at det er typisk meg. Noen velger kanskje ikke å spise av det, men de er aldri negative, sier hun med et smil om munnen.
Husmors-dumpstring
Foreldrene til Synnøve synes det er kult at hun driver med dumpstring. Hun har lenge prøvd å få med seg sin mor på å dumpstre, men uten hell.
– Jeg tror hun er redd for å bli sett, og at hun skal bli oppfattet som en gnier. Men mamma driver med det jeg liker å kalle husmor-dumpstring, noe som også er veldig bra.
Husmors-dumpstring er ifølge Synnøve når man handler varer som er nedpriset på grunn av dato eller andre årsaker. Hun tror at voksne er mer redd for ryktet sitt, og at det er grunnen til at de fleste som dumpstrer er unge. Samtidig påpeker hun at de fleste, inkludert seg selv, dumpstrer av prinsipp og ikke av økonomiske grunner.
– Det handler ikke om at man har råd eller ikke, men om at spiselig mat ikke skal gå til spille. Jeg håper at jeg klarer å holde på disse tankene når jeg blir eldre.
Et paradoks
Det er store mengder ressurser som ligger i søppeldunkene. Selv om hun ikke dumpstrer for økonomiens skyld synes hun noen ganger det kan være morsom å regne på hvor mye pengeverdier hun egentlig har funnet.
– Det er et paradoks at det er så gøy å finne mye mat, for det er egentlig bare veldig tragisk.
Det er flere og flere som leter etter mat i søppeldunker, og Synnøve forklarer at det derfor er blitt vanskeligere å dumpstre. Dette synes hun er positivt, og hun håper fokuset på matsvinn vil føre til innføringen av en matkastelov.
– Om mitt dumpstrer-grunnlag forsvinner på grunn av at det innføres en matkastelov, så er det en seier. Mat er ikke så dyrt i Norge, så jeg kan gjerne bruke penger på mat.
Synnøves fem tips til ferske dumpstrere
1. Ta med en venn – Har du lyst, men synes det er skummelt å gjøre det alene, finn en annen som har lyst til å gjøre det sammen med deg.
2. Start forsiktig – Prøv litt i det små, og gjør det når det er mørkt ute.
3. Åpne poser og flytt på ting – Det kan se ut som at det ikke er noe i containeren, men ofte er ting begravd eller i søppelsekker.
4. Du er ikke kriminell – Pust dypt og slapp av, ingen kommer til å arrestere deg.
5. Rydd opp! – Skikken er å forlate stedet slik det var da du kom. Ikke hiv rundt deg eller møkk det til.