Historiefortelling er et veldig viktig verktøy når en skal overbevise om at kulturminner er så verdifulle at de kan bli akseptert som kulturarv på UNESCOs verdensarvliste. Det må fortelles frem en historie om kulturminnet, som løfter dets betydning til noe tradisjonsrikt, storslagent og ekte. En kan si at disse historiene ”selger” et sted inn som kulturarv.
Historiene om pilgrimsleden
I Torun Selbergs artikkel ”Fortellingen i kulturarvprosesser” skriver hun om hvordan historiene om St. Olavsveiene mellom Oslo og Trondheim/ Nidaros oppstod på 1990- tallet, etter at pilgrimsvandringer ble populære turistmål i blant annet Santiago de Compostela i Spania. Historiene som blir fortalt om den norske pilgrimsleden fokuserer på den reine luften og naturen, fri for trafikk og støy. Ordene ”Eksotisk” og ”fredelig” skaper en historie med særpreg.
Pilegrimsleden Oslo- Trondheim er en del av prosjektet ”Verdiskapningsprogrammet på Kulturminneområdet 2006-2010”, som ble organisert av den norske riksantikvaren. I verdiskapningsprogrammet omtales pilegrimsveien/ leden som det viktigste pilegrimsmålet i Norden og ”I middelalderen var Nidaros, ifølge Selberg, målet for dem som søkte sjelebot ved hellige Olavs grav”. Historien om Olav den hellige blir løftet frem- Norges nasjonalhelgen- ble begravet etter slaget på Stiklestad 1030 og Nidarosdomen ble bygget over hans grav.
Det er referanser til kontinuitet og sammenheng i historiene, samtidig fortelles det ikke om at etter reformasjonen i 1536, ble det forbudt med pilgrimsvandring og helgendyrkning, slik at pilgrimsferdene opphørte. I de nye historiene fortelles det om en lang tradisjon som går helt tilbake til middelalderen, og når oppholdet på over 450 år holdes skjult, fremstår historien med kontinuitet- som er et viktig salgsargument i kulturarvhistoriene. Tidligere kulturminister Trond Giske sa dette i 2009: ”I Norge har vi en pilegrimstradisjon som går tilbake til middelalderen, og som mange ulike instanser gjennom flere år har engasjert seg for å ta vare på, fornye, utvikle” og i evalueringen av verdiskapningsprogrammet fortelles det ifølge Selberg om ”tråden som binder epoker og kulturminner sammen”.
Kulturarv skapes
Historiene rundt pilgrimsleden skaper en kontinuitet- en sammenhengende historie- som er en svært viktig del av kulturarvprosessen, der verdier som autensitet/ ekthet blir vektlagt. Mens kulturprodukter finnes i seg selv- som spor etter fortiden i naturen, er ”Kulturarv” derimot et produkt vi har skapt gjennom å fortelle historier om verdier som må vernes om og arves. Selberg påpeker at historiene trekker frem pilegrimsleden fra glemselen og gjør den levende og aktuell i dag, slik at den kan gjenoppstå som ”kulturarv”.