Lindis Norlund er prosjektleder for Internasjonal Uke i Bergen. Uken arrangeres i år for trettende gang, fra 21 til 29 oktober. Jeg tok en prat med Lindis for å snakke om Internasjonal Uke som kulturaktør i Bergen, og hvordan hun arbeider med kommunikasjon.
Jeg møter Lindis i hennes hjem i Sandviken. Vi begynner intervjuet med å snakke om hva Internasjonal Uke egentlig er for noe. Lindis forteller at Internasjonal Uke ble startet av Utenriksdepartementet, som et initiativ for å skape engasjement og spre informasjon om FNs tusenårsmål. Gradvis ble det tatt over av lokale aktører, og i Bergen er det FN-Sambandet Vest som har hatt hovedansvaret. Gjennom årene har målet vært å spre informasjon rundt FN-problemstillinger, spesielt med tanke på FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015/ 2016, og i 2015 ble de nye bærekraftsmålene lansert. Internasjonal Uke fokuserer nå på å spre informasjon om disse. FNS bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN- Sambandet Vest har i tillegg et mål om å rette søkelyset mot det internasjonale mangfoldet i Bergen. Lindis forteller at uken har mye på programmet.
— Under uken er det veldig mye forskjellig som skjer! Vi har ofte en hel del arrangementer som forskjellige organisasjoner har meldt inn som en del av Internasjonal Uke. Disse er ofte typisk frokostmøter, konserter, seminarer, debatter og samtaler. Som hovedarrangør har vi et spesielt ansvar for å rette fokuset mot bærekraftsmålene, så vi har flere forskjellige typer arrangementer for å nå ut på så mange måter som mulig. Blant annet har vi Model UN, urettferdig fotballcup, rebusløp og familiedag.
Hvorfor hadde du lyst til å involvere deg i akkurat dette prosjektet
— Jeg er ikke bare prosjektleder for Internasjonal Uke, jeg er jo også student. Jeg hadde praksisperiode i FN-Sambandet, og synes det var en god arbeidsplass som jobbet med viktige ting. Vi lever jo en tid der det er mye konflikt i verden, og da synes jeg det er kjempeviktig å rette fokus på internasjonalt samarbeid og samhold. Da er det bra at vi har en Internasjonal Uke, der vi setter fokus akkurat dette.
Videre snakker vi litt om kommunikasjon og promotering av arrangementene under uken. Prosjektlederen forteller at når man prøver å nå ut til så mange forskjellige grupper som Internasjonal Uke gjør er det viktig å gjøre budskapet så enkelt som mulig. Fokus på bærekraftsmål er hovedbudskapet. Internasjonal Uke forsøker å rekke ut gjennom så mange kanaler som mulig, både gjennom sosiale medier og å dele ut programbladet på gaten. Videre mener hun at det er viktig at hver kanal skal ha sitt eget preg og innhold. Innholdet skal være variert, og tilpasset publikum.
Målgruppen for Internasjonal Uke er store og små, elever, studenter pensjonister og familie. Rett og slett alle og enhver, fordi bærekraftig utvikling er viktig for alle, sier Lindis. Hun forteller også at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal nå frem til de ulike målgruppene. Når det kommer til utfordringer knyttet til kommunikasjon peker Lindis på at det kan være vanskelig å bli lagt merke til i en så stor kulturby som Bergen. Det kan også være utfordrende å konkurrere med større organisasjoner som har et større budsjett for promotering av sine aktiviteter.
Foto: Ørjan Andreasen Photography
Har du eksempler på hva som virker godt og hva som ikke virker like godt for å nå ut til deres målgrupper?
— Jeg tror utdeling av programheftet på gaten har god effekt. Det er selvfølgelig vanskelig å måle fordi vi ikke kan vite nøyaktig hvor mange som kommer på arrangementer fordi de har lest programheftet. Likevel merker vi jo en direkte effekt når vi går ut til publikum og sier at «her er vi». Dette heftet deles også ut direkte til skoler, da vi har flere arrangementer som er rettet inn mot skoleklasser. Når både foreldre og lærere får dette nok en effekt ikke mange andre har muligheten til. Når det kommer til utfordringer har det vist seg å være vanskelig å skape nyhetsverdi av arrangementene våre, ettersom de foregår flere år på rad, noe som betyr at vi når dårlig ut gjennom tradisjonelle medier. Så skal det også sies at selv om vi hadde satt pris på nyhetsdekning gjennom aviser og lignende så er det jo en kjent sak at aviser som oftest rapporterer på arrangementer som allerede er fullført. Så når det gjelder kommunikasjon for å nå ut til folk som vil delta på IU så er nok ikke dette avgjørende. Det kunne likevel vært en flott kanal for å spre informasjon om bærekraftsmålene på en morsom måte.
Vi avslutter intervjuet med å snakke litt om hva Lindis mener gjør at IU skiller seg ut blant andre arrangementer i Bergen.
—Måten Internasjonal Uke er lagt opp på gjør at man skaper et samarbeid på tvers av mange organisasjoner, spesielt i det internasjonale samfunnet i Bergen. Vi har mange forskjellige organisasjoner som melder inn arrangement som er en del av uken. Vi setter fokus på noe ikke så mange setter fokus på. FN er alltid i bildet, men ikke alltid så nært som det vi er. Vi tilbyr aktiviteter som er mer «på bakken», mer grasrotarrangementer. Du ser oss i bybildet og bruker byrommet, og det tror jeg skiller oss litt ut.
* Forfatter av artikkelen er selv ansatt som freelancer under Internasjonal Uke. Deler av artikkelen kan derfor oppfattes som skamløs egenreklame.