Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Høsten på DNS: Evig aktuell Spellemann

«Spellemann på taket… Det høres da merkelig ut, synes du ikke? Men her i Anatevka, lever vi vårt liv som en spellemann på taket alle sammen. Vi prøver å tr

ylle frem en enkel vakker tone uten å brekke nakken, og det er ikke så lett.»  

        Tevye, i «Spellemann på taket».

 

Tradisjonell dans på scenen i Spellemann på taket. Pressebilde:DNS
Tradisjonell dans på scenen i Spellemann på taket. Pressebilde:DNS

Storsatsing for DNS

Høstens storsatsing på DNS er «Spellemann på taket». På hjemmesiden skriver DNS at forestillingen er en av verdens mest populære og vakreste musikaler; en livsbejaende musikal om kjærlighet, frihet og aksept.  Vi tok turen en kald torsdag i oktober, for å se den hjertevarme forestillingen.  Forventningene var høye, det var første gang vi skulle se den klassiske forestillingen.  Vi var nok ikke alene om entusiasmen, bergenspublikummet har også vist sin begeistring blant annet gjennom skyhøye billettsalg.

Da DNS satt opp «Spellemann på taket» i 1998 var det den best besøkte forestillingen i DNS’ historie, før rekorden ble overgått av «Hellemyrsfolket».  Også i denne omgang ser det ut som om publikum er begeistret. Frem til nyttår skal det spilles 79 forestillinger, og nesten halvparten av disse var utsolgt når premieredatoen kom.  BAs teateranmelder trillet terningen til en sekser, og skrev at «Forestillingen er full av humor, til tider rørende vakker, andre ganger fysisk forrykende. Og midt oppe i det hele, illevarslende. For vi er i begynnelsen av en tid da jødene ble kjeppjaget og forfulgt, kun for sin tro.».

Hovedrollene denne gang spilles av Andrè Søfteland som Tevye, Ragnhild Gudbrandsen som Golde og Karoline Krüger som koblersken Yente.  De gifteklare døtrene spilles av Katrine Dale, Malin Soli, og Monica Dybwad. Musikalen bygger på den ukrainsk-jødiske forfatteren Sholem Aleichems fortellinger om Tevye, en fattig melkemann fra Anatevka, en jødisk landsby ikke langt fra Kiev.  Musikalen hadde premiere på Broadway høsten 1964 og var en umiddelbar suksess. I 1971 ble den filmatisert og nominert til åtte Oscar priser.

Tradisjon, kjærlighet og fellesskap

Fortellingen handler om tradisjon og oppløsning, kjærlighetsvalg og frigjøring.  Handlingen er lagt til Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Historien dreier seg om Tevye, far til fem døtre, om hans forsøk på å opprettholde sine jødiske religiøse og kulturelle tradisjoner samtidig som ytre påvirkninger gjør inngrep i familiens liv.  Livet i Anatevka er preget av fattigdom og jødene trues av et fiendtlig russisk tsar-regime. I tillegg må han takle at de viljesterke døtrenes beslutninger om å gifte seg av kjærlighet, og ikke forholder seg til tradisjonen der ekteskap er bygget på fornuft og ikke følelser. Hvert av døtrenes valg av ektemenn beveger seg stadig lenger bort fra skikkene i troen og i samfunnet. Sentrale tema er verdiendringer, kjærlighet og fellesskap. Regissør Svein Sturla Hungnes har påpekt at historien som fremstilles i “Spellemann på taket” er en historie som stadig gjentar seg, selv om konteksten endres. Han tror dette er noe av grunnen til at musikalen er så populær.

Tre viljesterke døtre, representanter for en ny tid. Pressefoto:DNS.
Tre viljesterke døtre, representanter for en ny tid. Pressefoto:DNS.

– Historien skifter kanskje menneskegrupper og sted i verden, men den er evig aktuell. Handlingen i stykket tar ikke stilling og viser ulike sider av saker, og dermed blir historien varm og anvendelig. I tillegg handler det om en ny tid, og alle vil jo oppleve at det kommer en ny tid etter dem, som virker både skremmende og spennende, sier regissøren.

Viktig og populært

Spellemann på taket er evig aktuell, og kan enkelt ses i lys av dagsaktuelle problemstillinger. Selv om stykket handler om jødenes situasjon på slutten av 1800- tallet, har problemstillingen langt fra forsvunnet med tiden. Fremmedfrykt og etniske motsetninger truer liv og fred så mange steder i verden.  Regissøren mener at musikalen kan lære oss mye også i dag.

– Det lærer oss hvor galt det er å støte ut mennesker. Den lærer oss at vi ikke skal kvitte oss med det vi kanskje opplever som et problem, men at vi må løfte det opp og se på det fra mange sider. Løsningen er ikke å kvitte seg med folkegrupper. Det er både en illusjon, og en grusom ting å gjøre.

Familiære utfordringer på tvers av generasjoner er et annet stort tidsaktuelt tema i stykket. Forestillingen belyser hvordan foreldrene håndterer at barna blir voksne, velger egne veier og bryter med tradisjonen.   Det at stykket tar så kraftig tak i brytningen mellom tradisjon og ny tid er nok en av de viktigste grunnene til at det er evig aktuelt.

Varmt og morsomt

Til tross for de dårlige levevilkårene og vanskelige tema som blir fremspilt med dypt og gripende alvor, er dette ingen dyster musikal. Personene er preget av håp og livslyst, gleden og humoren er tilstede hele tiden. Stykket varmer og morer, Tevyes mange, og ofte frustrerte, samtaler med Gud var et gjennomgående komisk  innslag i handlingen.

 

Tevye i fortrolig samtale med Gud. Pressefoto:DNS.
Tevye i fortrolig samtale med Gud. Pressefoto:DNS.

Forestillingen rommer også fantastisk musikk, dans og sang. Musikken er en blanding av energi og melankoli som er vakker og forfriskende for oss i salen.  Flere melodier, slik som “om jeg var en rik mann” er velkjente også for de som ikke er kjent med forestillingen fra før.

Rasmus Hella Mikkelsen har tittelrollen som den mystiske spellemannen på taket. Den talentfulle og allerede erfarne fiolinisten, bare 18 år gammel, debuterer i dette stykket på teaterscenen.

– Det er litt vanskelig å beskrive rollen min. Den er på mange måter hovedpersonens alter ego, en skikkelse som følger hovedpersonen Tevje gjennom hele stykket, forteller Rasmus.

Kvelden på teateret ble en suksess og vi koste oss mye. Det var blitt sent da stykket var ferdig, i hele tre timer var skuespillerne i aksjon. Enkelte  opptrinn er rene shownumre, som en forykende dans med flasker balansert på hatter under et bryllup.  Slitne, fornøyde og fulle av inntrykk vendte vi hjem. Det er ingen tvil om at spellemann på taket er en tankevekker, også 50 år etter at det ble satt opp for første gang.

|Skrevet av Jeanette Bukkøy Arntzen og Martine Mevatne.

Kilder

Borchgrevink-Brækhus, Marianne (2016) “Teater-debuterer med tittelrolle”, Bymagasinet, 15 september. Lest 14.10.16. Tilgjengelig fra: http://bymag.no/2016/09/teater-debuterer-med-tittelrolle

Den Norske Scene (2016) “Spellemann på taket” (Internett).  Tilgjengelig fra http://www.dns.no/program/2016/spellemann-paa-taket/. Lest 12.10.2016.

Hammerstad, Bjørn Olav (2016) “Spellemann mot antisemittisme”, Dagen, 17 september. Lest 12.10.16. Tilgjengelig fra: http://www.dagen.no/Inspirasjon/teater/Spellemann-mot-antisemittisme-386351

Karlsen, Marianne Skarpås (2016) “Spellemann på taket selger unna”, Bergensavisen, 20 september. Lest 30.10.16. Tilgjengelig fra http://www.ba.no/pulsen/teater/dns/spellemann-pa-taket-selger-unna/s/5-8-429925

 

 

 

Kategorier
Ymse informasjon

Setter fokus på Bergens internasjonale miljø

 

Lindis Norlund er prosjektleder for Internasjonal Uke i Bergen.   Uken arrangeres i år for trettende gang, fra 21 til 29 oktober. Jeg tok en prat med Lindis for å snakke om Internasjonal Uke som kulturaktør i Bergen, og hvordan hun arbeider med kommunikasjon.

 

Lindis Norlund er posjektleder under Internasjonal uke. Foto: privat.
Lindis Norlund er posjektleder under Internasjonal uke. Foto: privat.

 

Jeg møter Lindis i hennes hjem i Sandviken. Vi begynner intervjuet med å snakke om hva Internasjonal Uke egentlig er for noe.  Lindis forteller at Internasjonal Uke ble startet av Utenriksdepartementet, som et initiativ for å skape engasjement og spre informasjon om FNs tusenårsmål. Gradvis ble det tatt over av lokale aktører, og i Bergen er det FN-Sambandet Vest som har hatt hovedansvaret. Gjennom årene har målet vært å spre informasjon rundt FN-problemstillinger, spesielt med tanke på FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015/ 2016, og i 2015 ble de nye bærekraftsmålene lansert. Internasjonal Uke fokuserer nå på å spre informasjon om disse. FNS bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FN- Sambandet Vest har i tillegg et mål om å rette søkelyset mot det internasjonale mangfoldet i Bergen. Lindis forteller at uken har mye på programmet.

— Under uken er det veldig mye forskjellig som skjer! Vi har ofte en hel del arrangementer som forskjellige organisasjoner har meldt inn som en del av Internasjonal Uke. Disse er ofte typisk frokostmøter, konserter, seminarer, debatter og samtaler. Som hovedarrangør har vi et spesielt ansvar for å rette fokuset mot bærekraftsmålene, så vi har flere forskjellige typer arrangementer for å nå ut på så mange måter som mulig. Blant annet har vi Model UN, urettferdig fotballcup, rebusløp og familiedag.

Hvorfor hadde du lyst til å involvere deg i akkurat dette prosjektet

— Jeg er ikke bare prosjektleder for Internasjonal Uke, jeg er jo også student. Jeg hadde praksisperiode i FN-Sambandet, og synes det var en god arbeidsplass som jobbet med viktige ting. Vi lever jo en tid der det er mye konflikt i verden, og da synes jeg det er kjempeviktig å rette fokus på internasjonalt samarbeid og samhold. Da er det bra at vi har en Internasjonal Uke, der vi setter fokus akkurat dette.

Videre snakker vi litt om kommunikasjon og promotering av arrangementene under uken. Prosjektlederen forteller at når man prøver å nå ut til så mange forskjellige grupper som Internasjonal Uke gjør er det viktig å gjøre budskapet så enkelt som mulig. Fokus på bærekraftsmål er hovedbudskapet. Internasjonal Uke forsøker å rekke ut gjennom så mange kanaler som mulig, både gjennom sosiale medier og å dele ut programbladet på gaten. Videre mener hun at det er viktig at hver kanal skal ha sitt eget preg og innhold. Innholdet skal være variert, og tilpasset publikum.

Målgruppen for Internasjonal Uke er store og små, elever, studenter pensjonister og familie. Rett og slett alle og enhver, fordi bærekraftig utvikling er viktig for alle, sier Lindis. Hun forteller også at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal nå frem til de ulike målgruppene.  Når det kommer til utfordringer knyttet til kommunikasjon peker Lindis på at det kan være vanskelig å bli lagt merke til i en så stor kulturby som Bergen. Det kan også være utfordrende å konkurrere med større organisasjoner som har et større budsjett for promotering av sine aktiviteter.

 

FN-Filuren er alltid med.  Foto: Øjran Andreasen Photography
FN-Filuren er alltid med.
Foto: Ørjan Andreasen Photography

Har du eksempler på hva som virker godt og hva som ikke virker like godt for å nå ut til deres målgrupper?

Jeg tror utdeling av programheftet på gaten har god effekt. Det er selvfølgelig vanskelig å måle fordi vi ikke kan vite nøyaktig hvor mange som kommer på arrangementer fordi de har lest programheftet. Likevel merker vi jo en direkte effekt når vi går ut til publikum og sier at «her er vi». Dette heftet deles også ut direkte til skoler, da vi har flere arrangementer som er rettet inn mot skoleklasser. Når både foreldre og lærere får dette nok en effekt ikke mange andre har muligheten til.  Når det kommer til utfordringer har det vist seg å være vanskelig å skape nyhetsverdi av arrangementene våre, ettersom de foregår flere år på rad, noe som betyr at vi når dårlig ut gjennom tradisjonelle medier. Så skal det også sies at selv om vi hadde satt pris på nyhetsdekning gjennom aviser og lignende så er det jo en kjent sak at aviser som oftest rapporterer på arrangementer som allerede er fullført. Så når det gjelder kommunikasjon for å nå ut til folk som vil delta på IU så er nok ikke dette avgjørende.  Det kunne likevel vært en flott kanal for å spre informasjon om bærekraftsmålene på en morsom måte.

 

Vi avslutter intervjuet med å snakke litt om hva Lindis mener gjør at IU skiller seg ut blant andre arrangementer i Bergen.

Måten Internasjonal Uke er lagt opp på gjør at man skaper et samarbeid på tvers av mange organisasjoner, spesielt i det internasjonale samfunnet i Bergen. Vi har mange forskjellige organisasjoner som melder inn arrangement som er en del av uken. Vi setter fokus på noe ikke så mange setter fokus på. FN er alltid i bildet, men ikke alltid så nært som det vi er. Vi tilbyr aktiviteter som er mer «på bakken», mer grasrotarrangementer. Du ser oss i bybildet og bruker byrommet, og det tror jeg skiller oss litt ut.

 

 

* Forfatter av artikkelen er selv ansatt som freelancer under Internasjonal Uke. Deler av artikkelen kan derfor oppfattes som skamløs egenreklame.

Kategorier
Ymse informasjon

GRUPPEPROFIL: KULTURLIV I BERGEN

Bryggen i Bergen; et viktig kulturminne.
Bryggen i Bergen; et viktig kulturminne.

I denne gruppen jobber vi med saker innenfor kulturlivet i Bergen.   Redaksjonen består av Martine, Lena, Jeanette og Silje. Vi har en sammensatt bakgrunn fra retorikkstudier, språkstudier, antropologi og statsvitenskap.  Vi deler en felles interesse for kultur, og den levende kulturbyen Bergen.  Vi vil vise mangfoldet i kulturlivet og tema kan variere fra teater, til kunst, litteratur eller samisk joik. I Bergen finner vi alt fra ølfestival, filmklubber, konserter, internasjonale kulturarrangementer, debatter, teaterforestillinger, tegneseriefestivalen og et aktivt graffitimiljø. I tillegg har Bergen mange store studentaktører på feltet, som Kvarteret og Hulen. Vi har viktige kulturarenaer i byen, som Grieghallen, Bergen Internasjonale Musikkfestival, Bergen Internasjonale Kultursenter, Litteraturhuset, Koengen og Bergen Offentlige Bibliotek.  Det er altså mye å velge i. Valgene blir basert på våre varierte interesser, men samtidig vil vi vise sider av kulturlivet i Bergen som kanskje er ukjent for mange.