Kategorier
Ymse informasjon

Oppsagt offshorearbeider: «Jeg får en helt annen livshistorie»

Birte Lauritsen har etter 7 år som offshorearbeider mistet jobben og må nå tilbake til ordinært arbeid som kokk. Ikke bare har hun mistet  halve lønnen, men drømmene og identiteten som offshorearbeidet førte med seg. Hvordan blir den nye historien om hennes liv?

 

10462394_10152692566311605_8526380723035870535_oA: Hvordan reagerte du på oppsigelsen?

B: Jeg ble sjokkert, selv om jeg var forberedt. Det har jo vært nedskjæringer over en lengre periode, men jeg hadde en forestilling om at dette kom til å gå bra og at jeg skulle få beholde jobben gjennom den tøffe tiden og at markedet ville snu igjen innen det var min tur. Jeg hadde jo tross alt syv års ansenitet og ved sist oppsigelsesrunde i mitt firma, var det langt fra min plass i ansenitetsrekken.

 

A: Hvilke konsekvenser får dette for din økonomi?

B: Alle drømmene jeg hadde om å pusse opp huset og reise på fine ferier kan jeg bare glemme. Fra nå av blir det hardt strev å jobbe for å tjene til nedbetalingen av huslånet og det dyre billånet. Tidligere kunne jeg ta meg råd til en ferie når jeg ønsket og hadde muligheten til å reise i friperiodene som varte i 4 uker, nå må jeg spare opp i lang tid for samme typer ferier som jeg og familien min har blitt vant til.

 

A: Hvordan påvirker dette livshistorien din?

B: Hele livet mitt vil bli påvirket av dette. Livshistorien min nå vil bli at jeg jobbet hardt som kokk for lite penger og må streve for å få endene til å møtes og at jeg hadde veldig flaks som i en liten periode på syv år fikk oppleve Nordsjøeventyret og kunne leve et liv i luksus og med store forhåpninger for fremtiden og pensjonstilværelsen.

Kategorier
Ymse informasjon

Historiefortelling skaper kulturarv

Historiefortelling er et veldig viktig verktøy når en skal overbevise om at kulturminner er så verdifulle at de kan bli akseptert som kulturarv på UNESCOs verdensarvliste. Det må fortelles frem en historie om kulturminnet, som løfter dets betydning til noe tradisjonsrikt, storslagent og ekte. En kan si at disse historiene ”selger” et sted inn som kulturarv.

 

images-2

Historiene om pilgrimsleden

I Torun Selbergs artikkel ”Fortellingen i kulturarvprosesser” skriver hun om hvordan  historiene om St. Olavsveiene mellom Oslo og Trondheim/ Nidaros oppstod på 1990- tallet, etter at pilgrimsvandringer ble populære turistmål i blant annet Santiago de Compostela i Spania. Historiene som blir fortalt om den norske pilgrimsleden fokuserer på den reine luften og naturen, fri for trafikk og støy. Ordene ”Eksotisk” og ”fredelig” skaper en historie med særpreg.

 

Pilegrimsleden Oslo- Trondheim er en del av prosjektet ”Verdiskapningsprogrammet på Kulturminneområdet 2006-2010”, som ble organisert av den norske riksantikvaren. I verdiskapningsprogrammet omtales pilegrimsveien/ leden som det viktigste pilegrimsmålet i Norden og ”I middelalderen var Nidaros, ifølge Selberg, målet for dem som søkte sjelebot ved hellige Olavs grav”. Historien om Olav den hellige blir løftet frem- Norges nasjonalhelgen- ble begravet etter slaget på Stiklestad 1030 og Nidarosdomen ble bygget over hans grav.

 

Det er referanser til kontinuitet og sammenheng i historiene, samtidig fortelles det ikke om at etter reformasjonen i 1536, ble det forbudt med pilgrimsvandring og helgendyrkning, slik at pilgrimsferdene opphørte. I de nye historiene fortelles det om en lang tradisjon som går helt tilbake til middelalderen, og når oppholdet på over 450 år holdes skjult, fremstår historien med kontinuitet- som er et viktig salgsargument i kulturarvhistoriene. Tidligere kulturminister Trond Giske sa dette i 2009: ”I Norge har vi en pilegrimstradisjon som går tilbake til middelalderen, og som mange ulike instanser gjennom flere år har engasjert seg for å ta vare på, fornye, utvikle” og i evalueringen av verdiskapningsprogrammet fortelles det ifølge Selberg om ”tråden som binder epoker og kulturminner sammen”.

 

Kulturarv skapes

Historiene rundt pilgrimsleden skaper en kontinuitet- en sammenhengende historie- som er en svært viktig del av kulturarvprosessen, der verdier som autensitet/ ekthet blir vektlagt. Mens kulturprodukter finnes i seg selv- som spor etter fortiden i naturen, er ”Kulturarv” derimot et produkt vi har skapt gjennom å fortelle historier om verdier som må vernes om og arves. Selberg påpeker at historiene trekker frem pilegrimsleden fra glemselen og gjør den levende og aktuell i dag, slik at den kan gjenoppstå som ”kulturarv”.