Det finnes mange måter å bygge et hjem på, og for de fleste av oss består hjemmet av mer enn fire pragmatiske vegger og et tak. Det dreier seg om tilhørighet. Og det dreier seg om trygghet og forutsigbarhet. Da blir historiefortelling et viktig verktøy.
-Det finnes en rot under havet, like borte ved revet her, og hvis du drar i den så blir det alltid storm. Været blir for dårlig til at du kan reise. Kanskje jeg må svømme dit sånn at du må bli her litt lenger? Det er en 30 år gammel mann som forteller meg om rota, like før min hjemreise etter 7 måneder i utlandet. Første etappe skal etter planen gå via noe som ligner på en robåt med alt for stor påhengsmotor. Informanten har med andre ord gjort det helt klart at han ikke vil jeg skal dra. Vi er gode venner. Så jeg ler.
Slike magiske fenomen finner en overalt i Marshalløyene. Kreftene er bundet opp i spesifikke geografiske steder, gjerne ting som skiller seg litt ut. Stedene var tilknyttet spesifikke historier, Marshallesiske eventyr, som forteller om hvordan de ble til. Geografiske formasjoner kunne godt være resultatet av mytiske karakterers reise gjennom landskapet, ikke så ulikt de australske aboriginernes drømming.
Historier som setter spor i landskapet
Like før han forsvant så fløy Inidel en drage, laget av høvdingen selv, og der dragen falt ned oppsto det en øy.
I en av disse historiene møter vi den ulykkelige høvdingsønnen Inidel, hvis elskede mor, Lakuta, har dødd. Det hjelper ikke at Inidels nye stemor behandler han dårlig. Så, en dag når Inidel er ute for å fiske, gjenforenes han med sin kjære mor; i form av en fugl (beskrevet som en demon)! Inidel lokkes bort av sin avdøde mor, først i fugleform, men senere ned i bakken. Høvdingen hører Inidel og morens stemmer fra under bakken, og begynner å grave. Slik oppsto hullene i revet man ser i dag. Like før han forsvant så fløy Inidel en drage, laget av høvdingen selv, og der dragen falt ned oppsto det en øy. Disse fortellingene knytter bånd mellom geografien og spesifikke historier. Marshallesernes tilhørighet til landskapet kan med andre ord «ses» i landskapet den dag i dag.
Ofte så tar disse historiene for seg kulturelt viktige objekter; det vil si ting som har hatt stor betydning for det hverdagslige, og befolkningens historiske (tid) tilpassing til ellers hardføre omgivelser. Dette framtoner seg som et slags «kulturelt minne». Et godt eksempel på dette finner man i historien om Tõbõlar, den første kokosnøtten.
Å dele opphav med en kokosnøtt
Etter et drapsforsøk, etterfulgt av en lang diskusjon, bestemte Tõbõlar seg for å la seg begrave på familiens land.
Tõbõlar var en av to sønner, født av en gammel Marshallesisk kvinne. Den ene sønnen var en frisk gutt bestående to armer, to bein, en kropp, og et hode, mens Tõbõlar var helt rund, hadde to store runde øyne og en munn; han var rett og slett ubrukelig rundt hjemmet. Moren elsket Tõbõlar like fullt og helt, men den andre sønnen brygget på sinne, og sjalusi; hvordan kunne Tõbõlar bli så høyt elsket når han (Tõbõlar) ikke en gang kunne hjelpe familien med å overleve? Etter et drapsforsøk, etterfulgt av en lang diskusjon, bestemte Tõbõlar seg for å la seg begrave på familiens land. Tõbõlars mor var imot ideen, men Tõbõlar insisterte: «Min bror har jo rett. Jeg er ikke bra for noe. La meg heller spire opp og bli til nytte for dere». Og slik ble det.
Tõbõlar vokste fram som et tre opp av bakken, og under treets grener hang det utallige kokosnøtter; alle lignet Tõbõlar. Dette sies å være opphavet for de kokosnøttene man finner den dag i dag. Nøttene inneholdt vann som kunne drikkes i tider av tørke, og kjøttet kunne man spise ved behov for mat. Skallene og grenene brant man for varme, og denne varmen brukte man igjen til å steke fisk. Grenene, som ser mer ut som blader, brukte familien til å lage vegger og tak til beskyttelse mot elementene. Fortellingen signaliserer med andre ord en relasjon, bror kokosnøtt, noe som igjen taler om palmetreets betydning for den Marshallesiske kulturen. Palmetreet er ikke bare nyttig i seg selv, men er også en primus motor som tillater andre viktige planteslag å vokse opp og berike den ellers så knappe atolltilværelsen; palmene beskytter nemlig andre mindre hardføre planter mot saltspray.
Disse historiene er både meningsskapende og meningsbærende, samtidig som de knytter folk sammen med omgivelsene sine. De skaper trygghet gjennom et utrykk av tilhørighet som tillater Marshalleserne å føle seg hjemme. For å låne på et flåsete engelsk ordtak; «home is where the heart is».
Kilder:
Artikkelen er delvis skrevet på bakgrunn av eget feltarbeid i Marshalløyene (mellom 8 feb – 18 jul 2014), men baserer seg også på kilder. Illustrasjonsbildet er mitt eget.
Se Episos (2004: 36 – 39) for en engelsk utgave av fortellingen om den ulykkelige høvdingsønnen Inidel. Den norske oversettelsen er min egen, og baserer seg også på muntlige gjenfortellinger av historien: Episos, A. (2004) “Bwebwenato – Legends of the Marshall Islands.” I Life in the Republic of the Marshall Islands, (red.) Anono Lieom Loeak, Veronica C. Kiluwe & Linda Crowl, 31 – 40. Majuro: University of the South Pacific Centre; Suva: Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific.
Se Laninbit-Lodge (2004: 151 – 152) for en forenklet utgave av fortellingen om Tõbõlar. Den norske oversettelsen er min egen, og baserer seg også på muntlige gjenfortellinger av historien: Laninbit-Lodge, Y. (2004) “Island Girl.” I Life in the Republic of the Marshall Islands, (red.) Anono Lieom Loeak, Veronica C. Kiluwe & Linda Crowl, 149 – 179. Majuro: University of the South Pacific Centre; Suva: Institute of Pacific Studies, University of the South Pacific.
Se Taafaki, Fowler & Thaman (2006) for Marshalløyene spesifikt. For mer infromasjon om koblingen mellom agroskog og befolkningsgrunnlag i stillehavets atoller (og stillehavet for øvrig) se Thaman (1987, 1990, 1992, 2002, 2006), Thaman , Elevitch & Wilkinson (2000): Taafaki, I. J., Fowler, M. K. & Thaman, R. R. (2006) Traditional Medicine of the Marshall Islands: The Women, The Plants, The Treatments. Suva (Fiji): IPS Publications University of the South Pacific.
Thaman, R. R. (1987) “Plants of Kiribati: A Listing and Analysis of Vernacular Names.” Atoll Research Bulletin, no. 296 (August 1987): 1-42.; (1990) “Kiribati Agroforestry: Trees, People, and the Atoll Environment.” Atoll Research Bulletin, no. 333 (January 1990): 1-29.; (1992) “Batiri Kei Baravi: The Ethnobotany of Pacific Island Coastal Plants.” Atoll Research Bulletin, no. 361 (May 1992): 1-62.; (2002) “Threats to Pacific Island Biodiversity and Biodiversity Conservation in the Pacific Islands.” Development Bulletin, no. 58 (July 2002): 23-27. https://crawford.anu.edu.au/rmap/devnet/devnet/db-58.pdf.; Thaman, R. R., Elevitch, C. R. & Wilkinson, K. M. (2000) Agroforestry guides for Pacific Islands. Vol. 2, Multipurpose Trees for Agroforestry in the Pacific Islands. Holuahua, Permanent Agricultural Resources.
