Politiet på Twitter

Politiet i Hordaland
Foto: skjermbilde fra Twitter.com tatt 19.10.16

Politiets formidlingsmåte har tatt en ny retning de siste årene. Formidlinger til befolkningen skjedde gjerne gjennom media. Nå er det åpnet en ny kommunikasjonsvei direkte fra Politiet til publikum. Oslopolitiet var først ute med å bruke ett nytt digitalt kommunikasjonsverktøy i 2011.  Året etter fulgte Politiet i Hordaland etter. Gjennom mikrobloggnettstedet Twitter kan de raskt sende ut informasjon offentlig uten mellomledd som avis, radio eller tv. Siden 2012 kontoen fått nesten 52 000 følgere og de har skrevet over 15 000 Twittermeldinger.

Jeg har fått lov å intervjue Stein Rune Halleraker som er operasjonsleder NK i Hordaland politidistrikt. En av oppgavene hans er å informere pressen og publikum. Jeg skal stille noen spørsmål om hvordan kommunikasjonsformidlingen over Twitter fungerer i praksis, og hvordan det har forandret måten kommunisere på.


Hva ønsker dere å oppnå gjennom å bruke Twitter som medium?
– Det vi ønsker er å nå mange på en gang og informere fort. Vi vil at pressen får informasjon så fort så mulig. Vi ønsker også å vise at vi er tilstede for befolkningen. Det kan være et verktøy for å informere om at vi øker beredskapen eller å eventuelt roe ned befolkningen om at det ikke nødvendigvis er fare på gang.

I mai 2015 ble det det åpne sambandet til Politiet lukket. Det nye nettet er kryptert og dermed ikke mulig å avlytte lengre. Det ble da desto viktigere å ha en hurtig informasjonskanal for å få informert publikum og pressen.

Hva er grunnen til at dere har valgt å bruke Twitter istedenfor Facebook eller andre digitale kanaler?
– Det var nok sikkert fordi Twitter var det som kom først og var mest praktisk for oss. Før var ikke Facebook så mye brukt for bedrifter, det er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er flere politikontor som er på Facebook, men Twitterkontoen vår er for hele politidistriktet. Jeg tror heller ikke det blir aktuelt å bruke andre kanaler på grunnlag av at det fort blir mye tekst når det ikke er begrenset slik som på Twitter,  og blir dermed ikke like hurtig.

Hva er fordeler/ulemper ved å bruke Twitter?
– Fordelen med Twitter er at vi slipper å fortelle det samme om og om igjen til pressen. Alle for samme informasjon samtidig.

Ulempen er gjerne at det er vanskelig å vurdere hva som er for Twitter og hva som er for pressen. Noen saker er relevant for pressen men ikke for folk flest. Alle får vite det samme, det er ingen gradering av hvem informasjonen er tilgjengelig for. Når du gir informasjon til bare pressen kan du under samtalen si hva som kan gjengis og ikke. På Twitter har du ikke den muligheten, der er all informasjon offentlig for alle.

Hvilken informasjon er det dere oftest bruker Twitter til å dele?
– Det føres ikke statistikk på dette, jeg ser for meg at det er flest trafikkulykker, ordensforstyrrelsessaker og branner. Dette er saker som er enkle å formidle. Det er derimot verre med for eksempel voldssaker, familievold, eller om vi feks. har en som tenker å hoppe fra Askøybroen. Det er gjerne en utfordring på hva vi skal formidle siden Twitter er så åpent. Vi velger muligens derimot å skrive for eksempel at ”Askøybroen er stengt og politiet er på stedet”, men unnlater å skrive om hendelsen på grunn av personvern. 

Har du noen eksempler på saker der Twitter har vært en viktig ressurs?
– Ja, i flere hendelser med demente som har gått seg bort har vi fått tips fra folk som har gjort at de har blitt funnet raskt. Når det vi deler på Twitter når ut til 50 000, så er det noen som snapper det opp og saken løses. Det har også hent at vi har lagt ut søk etter kriminelle for å finne gjerningsmennene.

Hvem er det som siler informasjonen, og har dere en strategi på hvordan dette gjøres?
–  Det er operasjonslederen som har ansvaret for hva som blir publisert. Vi har ingen fast strategi på hvordan twitre, det tar vi fra sak til sak. Her er det opp til hver enkelt hva som er relevant og ikke relevant. Noen politidistrikter deler oftere og mer informasjon enn andre, som for eksempel politiet i Oslo. Vi har derimot noen prosedyrer på å ikke twitre om for eksempel familievold, selvmord og lignende. De gangene jeg er usikker på hva vi kan skrive kobler jeg meg opp mot kommunikasjonsrådgiveren i politiet. Så får jeg tips og råd av henne.

Hvordan har det vært å få påbud av språkrådet om å skrive på nynorsk?
– Dette er ett betent tema. Vi må jo bare følge det vi får beskjed om. Det er gjerne en sak går litt over vårt hode. Når sjefen sier at vi skal gjøre det så må vi føye oss etter det, det handler om lojalitet. Det går gjerne ut over hvor mye som blir twitret. I en hektisk situasjon er det mulig at du må prioritere det vekk på grunn av tidspresset. Noe som kanskje hadde tatt 30 sekunder å skrive, kan fort ta 5 minutter for de som ikke har nynorsk som hovedmål. Det handler om å prioritere i riktig rekkefølge, og da kan det ende opp med at det blir prioritert vekk. Det handler ikke om at vi ikke vil, men under stressende situasjoner kan det gå ut over hva som blir twitret og ikke.

Kan du forklare litt om hvordan kommunikasjonen utad fra politiet har forandret seg etter at det kom en ny kommunikasjonsvei direkte til folket?
– Før snakket vi med pressen, og så var det opp til de om de ville skrive om det ikke. Nå bestemmer vi hva som kommer ut og håndterer hva som kommer ut og ikke på en annen måte. Vi snakker fortsatt masse med pressen om de ønsker mer detaljert informasjon, men da er det igjen opp til dem hva de ønsker å videreformidle. Tidsaspektet er kanskje det som har endret seg mest. Før ble det sendt en logg på mail til pressen 4 ganger i døgnet. Så hvis det da skjedde noe kl 07, og vi sendte loggen kl 12 så fikk de informasjonen 5 timer etter at det hadde skjedd. Slik er det ikke nå lengre, med twitter når vi ut til alle raskt.

Har du noe du ønsker å legge til slutt?
– Noe som er viktig å nevne er at det var mye motstand innad i politiet i starten, ”skal vi bruke tid på det og..”. Det var mange som var negative fordi de trodde det ble ekstra arbeid. Det har endret seg veldig, da det egentlig letter jobben for oss. Vi slipper å bruke tid på gjenta informasjon til alle journalistene flere ganger slik vi tidligere måtte.

Vil også tilføye at Twitter er en fantastisk god kommunikasjonskanal.