Tenk på hvor mange mennesker du snakker med i løpet av en dag, en uke eller i løpet av et år. De fleste av disse samtalene gir oss ikke noen vansker, men av og til oppstår det situasjoner hvor vi kan bli irriterte, provoserte eller såret av andres uttalelser eller handlinger. Hvordan håndterer du da en slik situasjon?
Ikke-voldskommunikasjon (heretter kalt IVK) er en teknikk eller metode som opprinnelig er beskrevet av psykologen Marshall B. Rosenberg. Med utgangspunkt i et positivt menneskesyn og at menneske i sin natur er godt, grunnla Rosenberg IVK for å skape en bedre kontakt mellom de som kommuniserer med hverandre. Ønsket var basert på at kontakten skulle føre til empati og forståelse. Hensikten med verktøyet er at partene ikke skal oppfatte det som kommuniseres som angrep eller som sårende.
Metoden er lenge blitt brukt som redskap i konfliktløsning både i hverdagssituasjoner, men også i aktive konfliktområder. Flere hjelpeorganisasjoner kurser i denne kommunikasjonsformen og bruker det aktivt i arbeid i felt. IVK kan også være nyttig i ulike hverdagssituasjoner. Det blir stadig brukt mer i skoler og barnehager og brukt aktivt i arbeid mot mobbing.
Kjært barn har mange navn
IVK kalles også «Ikkevoldelig Kommunikasjon», «Empatisk Kommunikasjon» og «Et språk fra hjertet», men det mest vanlige alternativet er sjiraffspråket. Grunnen til at sjiraffen blir brukt som symbol er fordi den har et stort hjerte og en lang hals som stikker frem, sjiraffen er lyttende og har et stort overblikk. Motstykke i denne ligningen er to ulver som er aggressive og biter hodet av hverandre. Ikke-voldelig kommunikasjon lærer deg å kommunisere på en måte som bevarer både din egen og den andres integritet.
Her er fire steg du kan følge for å skape bedre samtaler og som sørger for at alles behov blir hørt og forsøkt ivaretatt, uten å skape unødvendig drama, konflikter og såre følelser.
Prosessen i kommunikasjonsformen
Det første man begynner med er å konstatere fakta. Hva ser du, hører eller sanser du? Det er viktig å bare observere hva man reagerer på, uten å evaluere situasjonen. Deretter skal man finne ut hvilken følelser observasjonen vekker. Dette må gjøres uten å bebreide, plassere skyld eller straffe den andre. Med dette som utgangspunkt så kan parten uttrykke sitt eget behov.
Fokuset på behov er selve essensen av kommunikasjonsformen og da spesielt grunnleggende behov som samarbeid, fellesskap eller behov for hvile. Når dette har blitt gjort kan man komme med en anmodning. Du kan komme med en konkret forespørsel om hva den andre kan gjøre for at dine behov skal bli møtt. Det er viktig å være tydelig i sin kommunikasjon, uten å hinte eller å være diffus i sin anmodning.
Tenk over – hva er det den andre observerer, føler, har behov for og ønsker at du skal gjøre – og ikke ta den andre parts dårlige kommunikasjonsevner personlig. Lytt til hva som ligger under reaksjonen og ordene. Fokuset bør flyttes fra «hva anklager denne personen meg for?» til «hvilke behov har denne personen?»
I hverdagen tyr vi ofte til vurderinger om rett og galt, negative tanker om oss selv og andre, kombinert med følelser som frykt, sinne, skyld og skam, når vi står overfor utfordringer og problemer.
Utbytte av en slik kommunikasjonsform
Kommunikasjonsformen har blitt mer og mer brukt i skoler og barnehager i landet. Og det har i stor grad blitt brukt i sammenheng med å redusere mobbing. IVK Norge reiser rundt i Norge og holder kurs i hvordan man kan bruke IVK mot mobbing. Ski kommune begynte i 2009 med å implementert kommunikasjonsformen aktivt i flere titalls barnehager og har rapportert siden nedgang i aggresjon og konflikt i de ulike barnehagene.
Ved å uttrykke det som skjer inni oss i stedet for hva som er galt med andre, tar vi ansvar for oss selv. Det kan skape kontakt, forståelse, medfølelse. Bruk av dominans og maktanvendelse for å løse konflikter, innebærer en reduksjon av den annens frihet gir ikke grobunn for å skape gode, varige løsninger. Begge parter vil lettere kunne se situasjonen fra flere synsvinkler ved å bruke IVK og si sin mening uten at det skaper fiendtlighet. Det er et godt utgangspunkt som kanskje flere skoler og barnehager bør benytte seg av.
