Når klimaendringenes ofre får fortelle sin historie

Menneskers opplevelser av klimaendringer og naturkatastrofer kan ikke bare forklares gjennom forskningsrapporter. Kunstens virkelighetsnære formidlingsevne har blitt en viktig brikke i forståelsen av klodens globale og lokale klimautfordringer.

Av Oda Eiken

The Rising of the Sea

Denne våren inviterte Festspillene i Bergen og Universitetet i Bergen Oceania Dance Theatre og Pasifika Voices fra Fiji til å opptre under Festspillene med  forestillingen Moana – The Rising of the Sea. Forestillingen viser hvordan klimaendringer oppleves på den andre siden  av  jordkloden. Forskningsrapporter legges til side, og det er i stedet ektefølte opplevelser og kjærligheten befolkningen har  til Stillehavets natur og kultur som står sentralt. Den  stigende vannstanden i Stillehavet merkes lite her i nord, men for beboerne på blant annet Fiji, Samoa og  Salomonøyene er klimatrusselen synlig og klart merkbar.  Forestillingen er en tankevekker for publikum og skaper bevissthet rundt en gruppe mennesker som stadig må  tilpasse seg.

— What is obvious is that the sea is rising. What is not so obvious is how deeply the confrontation with performance can change a person’s thoughts and sentiments and has the potential to change a community — local, national, or regional — by shifting some of the grounds of the discourse about climate, skriver Karen Miller i sin anmeldelse av forestillingen. Miller forteller videre at flere i salen begynte å gråte. Artistene berører og treffer publikum på ett emosjonelt nivå som ingen forskningsrapport er i stand til. Samtidig viser stykket hvordan styrken og samholdet i befolkningen løfter frem håpet i deres endeløse kamp mot havet krefter.

Kunstens formidlingsevne

Formidling av kunnskap om klimaendringer gjennom kunst finnes det eksempler på verden over. Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo hadde en utstilling der tegninger og  malerier fra barn rundt om i verden viste hvordan deres nærmiljø ble ødelagt av naturkatastrofer og multinasjonale selskapers industri- metoder.

Utstillingen utforsker hvilken  verden de neste generasjonene kommer til å arve, og hvordan barns  perspektiv må frem i lyset. Ved at enkelt- mennesker får  mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst skapes det  oppmerksomhet og forståelse på flere plan enn det rapporter  og medieoppslag klarer alene.

200 millioner klimaflyktninger
FNs høykommisjonær for flykninger (UNHCR) estimerte i sin rapport fra 2009 at det kommer til å være mellom 50 og 200 millioner miljø- og klimaflykninger i midten av dette århundret. Dette er, og kommer til å fortsette å være, ett globalt problem. Kunsten er derfor en viktig plattform for formidling og kan gjøre at folk forstår hvordan lokalbefolkninger opplever disse dramatiske endringene. Samtidig, og kanskje det viktigste, kan det påvirke måten vi snakker om klimaendringer. Om det er ett maleri ett barn i Thailand har laget eller om det er en sang- og danseforestilling om Stillehavets trusler så knytter det oss sammen og gjør oss mer bevisst på de utfordringer vi står opp imot, for vi kan ikke stå imot kunstens kraft.

Kilder
– UNHCR(6. februar 2009) – Climate change, migration, and displacement: impacts, vulnerability, and adaptation options
– Miller, Kara (2014) – Moana: The Rising of the Sea directed by Peter Rockford Espiritu (review), The Contemporary Pacific, Volume 26, nr. 2. University of Hawaii press
– Det Internasjonale Barnemuseet (Januar 2015) – NÅ: Klimaendringer og barns stemmer [Internett] tilgjengelig fra: barnekunst.no