Kategorier
Aktuelt: Allment Ymse informasjon

Retorikk på boks – brus og bilder kan være to sider av samme sak

Retorikk kan noen ganger gjøres så enkelt som Coca Cola på boks. Faksimile: therenegadepharmacist.com

Hvordan påvirker ingrediensene i en boks Coca Cola kroppen vår? Svaret er komplisert, og det krever både fagkunnskap eller kjennskap til forskning. Derimot er det mulig å formidle det på en klar og tydelig måte. Løsningen er å tenke innenfor brusboksen: Man kan pakke inn informasjonen på en kompakt og innbydende måte. Resultatet er en infografikk.

Eksplosiv bruk
En infografikk pesenterer hovedpoengene, som oftest fakta eller data, om en sak eller et emne ved hjelp av bilder. Hensikten er å forenkle budskapet ved å knytte bilder til informasjonen. Det er en måte å formidle på uten å måtte ty til lange utleggelser.

Bruken av infografikk har eksplodert i ulike medier. Bare det siste tiåret har bruken hundredoblet seg på Internett. Den nevrovitenskapelige forklaringen på denne økningen, er at mennesket responderer raskere på bilder enn på ord. Vi samler inn mesteparten av informasjonen vår om verden gjennom øynene, og dette forholdet gjenspeiler seg i hjernearkitekturen. Det vi ser, husker vi rett og slett bedre.

Bilder som retorikk
Den greske filosofen Aristoteles mente at ”uten bilder, kan det ikke finnes ord”. Språket blir til når vi kobler visuelle inntrykk sammen med lyder. Retorikk, kunsten å overtale, kan derfor bli forstått som evnen til å kommunisere og overtale ved hjelp av bilder. Historisk har tross alt bildekunst eksistert mye lenger enn skriftspråket: Vi kan se på hulemaleriet som er form for førhistorisk infografikk.

Bilder klistrer seg lettere i hukommelsen vår enn lange setninger og kompliserte ord og uttrykk. Det er effektiv kommunikasjon. Ordtaket ”Et bilde kan si mer enn tusen ord” illustrerer dette forholdet. En infografikk overtaler oss lettere fordi den synliggjør informasjonen i budskapet.

Form foran innhold
Coca Cola-infografikken demonstrerer også noen av farene ved denne typen formidling.
Kritikken og tilbakevisningen av de ulike overdrevne påstandene om Coca Cola, viser hvor lett man kan spre misinformasjon dersom den har en troverdig visuell form. Internett og sosiale medier forsterker denne effekten. Repetisjon gjennom deling og click-baiting har stor innvirkning på forestillingene våre. Det er et betenkelig at form kan gå foran innhold, og til syvende og sist blir til en ”sannhet” fordi den er så lett delbar.

Et annet problem er at en infografikk kan overskygge et mer sammensatt bilde. Påstandene om Coca Cola er farget av et språk som beskriver drikken som et dop. Et slikt språk fremstiller brusdrikking som både farlig og skadelig for kroppen. Dette er en hyperbole – det å bruke overdrivelser for å drive igjennom et poeng. Informasjonen fokuserer bare på sjokkfaktorene. I et større perspektiv er det nemlig mer enn bare brusdrikking som er avgjørende for helsen. En sak har alltid to sider. Minst. En infografikk som framstår troverdig kan villede leseren dersom den ikke er saklig og redelig.

To sider av samme sak
Infografikken er et verktøy som raskt og effektivt kan spre relevant og nødvendig informasjon. Den utnytter at mennesket i hovedsak orienterer seg ved hjelp av bilder. På mange måter er brus og bilder to sider av samme sak: De er lett fordøyelige, fornøyelige, og de har en tendens til å gjøre oss føyelige. Det er en kommunikasjonsform enhver informasjonsarbeidere bør ha kjennskap til.

Infografikken er retorikkens versjon av brus på boks.

Skrevet av Kim Fjeld

Kategorier
Ymse informasjon

Pocket dialogues

earbud_pocketI en tid der skjermen har tatt over hegemoniet for papiret, slår jeg et slag for lyden. Selv omgir meg selv med lyd. Særlig snakk. På smarttelefonen min har jeg flere nyttige app’er som gir meg tilgang til både lydbøker og podcaster on demand: Audible, Downcast og Stitcher er blant de jeg bruker flittigst.

Mitt forhold til stemmen går tilbake til barndommen. Iallefall er det slik jeg velger å forklare det freudiansk; min mor har fortalt meg at hun daglig drev høytlesing av bøker mens hun gikk gravid med meg. Når jeg vokste opp hadde vi ofte store sammenkomster der vi barn var en naturlig del av selskapet. Vi fikk selvfølgelig være barn, men min absolutte favorittaktivitet var å lytte til samtalene rundt bordene og i salongen. Ofte ble det sent, og jeg sovnet gjerne over et armlen mens jeg lyttet til den evige susen av anekdoter og diskusjoner. Jeg ble programmert til lytte.

Denne egenskapen stiller meg i en tilsynelatende passiv posisjon i forholdet mitt til informasjon og uttalelser, men for meg er lyttingen selve begynnelsen på mitt aktive forhold til verden: Jeg bruker lyden, mangfoldet av stemmer, som et medium for indre samtaler og engasjement rundt ulike temaer. Norsklæreren min sa til meg en gang at «Man skal ikke lese for å sluke, man skal lese for å bruke». Jeg leser fortsatt, men med smarttelefonen gjenoppdaget jeg lyden som en fast følgesvenn på øret. Et sett med ørepropper reproduserer mer enn en støy som tåkelegger landskapet og får meg til å fokusere på en bestemt oppgave; jeg tapper inn i strømmen av dialoger for selv å bli en del av dem. En verden av muligheter åpner seg opp.

Med lyden i lomma er jeg aldri alene.