Category: Ymse informasjon

Av og til er det vanskelig å finne på noe å skrive om. Det kan det være mange grunner til. Noen får angst av å se markøren blinke i et helt tomt tekstdokument. Andre er kanskje redd for at tekstutformingsprosessen blir til gjenstand for andres kritiske blikk: perfeksjonisten vil gjerne at ingen får se hva man skriver før man er ferdig. Atter andre tenker kanskje at denne første teksten blir tatt med i vurderingen av hvor man utplasseres av Praktinf-emneansvarlige. En siste variant kan være at man er redd for at det man skriver er dørgende kjedelig for leseren. Da kan det være greit å kjøre på med noen ordspillopper. Dette skal illustreres i det følgende.

Det kan òg hende at ein er språkleg forvirra. Skal ein velja nynorsk eller bokmål? I nokre sjangrar fungerer nynorsk best. Skal ein skrive eit dikt kan ein velja det som for meg er sidemål. Dette fordi dikt høyres betre ut på nynorsk enn på lyrikksmål. Se der. Eg fann nettopp på eit ord som passet inn med begge av tekstens overskrifter. Berre det gjer at teksten kan karakteriserast som interessant.

Det gjør noe med leseren å lese ord som er artige å si høyt. ‘Burlesk’ er en av mine personlige favoritter. ‘Ålmente’ som betyr ‘offentlighet’ på nynorsk, er en annen personlig favoritt. Jeg klarer ikke å komme på noen flere akkurat nå, men det får være opp til din egen fantasi. Kanskje du har noen andre preferanser? Kanskje ord som ‘rosévin’ appellerer til deg? Kanskje det er ‘wienerschnitzel’ som får leserværhårene til å stå?

Nå når jeg omsider er ferdig med denne teksten, angrer jeg litt på at jeg ikke bare skrev en fiktiv pressemelding. Skulle jeg ha gjort det, hadde jeg gjerne begynt slik:

VilVite-senteret lanserer flyvemaskin i ryggsekkstørrelse

Kunne du tenke deg å fly høyt og lavt over rikets flotteste by? Da kan kanskje VilVite-senterets nyeste lansering være noe for deg. VI tok en preik med VilVite-senterets talsperson, som ønsker å være anonym.

–   Designet er basert på Leonardo daVincis nylig oppdagede tegninger. Da han var ti år gammel drømte han at nettopp du fløy over Bergens hustak med en ryggsekk med integrert propell og 10 Watts jetmotor.

Herr Anonym forteller at prisen kommer til å være et sted mellom 10.000 – 15.000 $.

– Vi er opptatt av at dette er noe som kan være til nytte for alle. Derfor vil vi gi bort de ti første eksemplarene til den første personen som møter opp på VilVite-senteret førstkommende mandag.

Les også: Apple lanserer dataskjerm med blindeskrift og vindusviskere integrert i ett og samme system.

En film om en foreldreløs gutts søken etter sine biologiske foreldre. Det er kanskje en historie du har hørt før? Til tross for et litt klisjeaktig plott er det noe fengslende med August Rush, noe det er vanskelig å sette fingeren på.

Filmens fortellerstemme er hovedpersonen selv; Evan (senere August). Evan er en foreldreløs gutt som hører musikk i alt rundt seg. I glimt får en se hvordan foreldrene hans møttes og hvordan det gikk til at Evan ble gitt bort. Når han blir konfrontert med sjansen for å bli adoptert, bestemmer han seg for å rømme fra barnehjemmet for å finne sine biologiske foreldre, overbevist om at musikken han hører vil føre ham til dem. Han ender til slutt opp i New York hvor hans musikalske talent blir oppdaget og utnyttet av en mann kalt Wizard som gir han ett nytt navn; August Rush

Både Evan og foreldrene hans har musikalske gaver. Hans far, Louis, er en ire som spiller gitar og synger i band, mens hans mor Lyla er en kjent klassisk musiker. Det er derfor ikke rart at filmen fokuserer på hvordan nettopp musikken bringer disse tre sammen.

Så hva er det som gjør at denne filmen ikke faller i samme fallgruve som filmer med lignende tema? Jo, nettopp musikken. Musikken har en så stor rolle i denne filmen at handlingen havner i annen rekke.

Verdt å se, om ikke annet for å lytte til tonene.

Ordet «wushu» er en samlebetegnelse for kinesisk kampkunst, og dekker så ulike grener av treningsformer som taiji og taolu (i Vesten mest kjent som Kong fu). Treningen kan utføres sakte eller raskt, og med eller uten våpen. Felles for dem er at de er basert på teknikker for selvforsvar og kamp, samtidig som de bygger på teorier om kultivering av energi.

Min interesse for wushu ble vekket ved at jeg begynte på et kurs i taiji. Jeg ønsket å finne en ny treningsform som ikke var like kjedelig og utmattende som timer på treningsstudio. Taiji var en helt ny opplevelse, hvor jeg fikk bruke tid til å lære bevegelsene ordentlig, og hvor det å gjøre øvelsene riktig var viktigere enn å gjøre dem raskt. Taiji er komplisert å lære, og krever mye tankearbeid og gjentatt øving for å få det til. Men det er gøy! Og selv om det er god trening, er det ikke utmattende, men gir ny energi. Etter hvert prøvde jeg også andre former for wushu, med taolo som nok en favoritt. Taolo er raskere enn taiji, med mange spark og hopp og akrobatiske krumspring.

Det finnes uendelig mange forskjellige varianter å lære, det finnes mange ulike stilarter. Taiji har for eksempel fem ulike stiler, som ligner på hverandre, men som har markerte ulikheter. Både innenfor taiji og taolo kan man bruke ulike våpen som stokk, sverd, og sabel, noe som gjør at denne treningsformen selv etter flere år alltid har nye utfordringer å by på.

For første gong i Noreg arrangerte Red Bull olabilløp i Bergen søndag 25. august. I strålande sol tok over 10.000 tilskodarar turen til Nygårdsparken for å oppleve det imponerande olabil-racet denne ettermiddagen.

Førre helg var det tid for Red Bull Olabilløp i Nygårdsparken. Den elles grå og berykta parken var for anledninga pynta til ein folkefest av dimensjonar og bada i solskin. Tema for dagen var mellom anna underhaldning, kreativitet, energi og fartsfullt moro.

Folkefest

Trude Drevland opna showet og var tydeleg stolt over parken.

  Nygårdsparken var på kort tid blitt til ei racingbane, der ei stor folkemengd var samla og det fantastiske vêret gjorde arangementet komplett. Stemninga var til å ta og føle på og det var eit forrykande show som fall i smak både hjå arrangør, publikum og deltakarar.

Flest gutar deltok

Totalt 34 lag med fire personar deltok på løpet. Det var ei stor overvekt av gutelag, då det kunn var tre reine jentelag. Dei ulike kassebilentusiastane hadde eit alderspenn frå 18-40 år, men felles for alle var at dei sjølve hadde laga kassebilen og eit 30 sekunders kreativt show.

Kreativt

Bilane som deltok under olabilløpet i Nygårdsparken var mellom anna ein likkiste, ein gigantisk hjelm og ein kopi av Il Tempo Gigante. Det kunne virke som om nokre verkeleg hadde brukt dag og natt heile sommaren, noko som gav eit flott resultat.

Førebuingar

På førehand hadde Red Bull teamet jobba på spreng for å lage til ei 14 grader bratt racerbane med ulike utfordringar. Bana bar preg av doseringar, hopp og ei rekke høyballar, inngjerdingar, matstasjonar, storskjermar og eit stort kamerateam som streama showet frå ende til annen live.  

Dramatisk vending

Tross sikre rammer og eit godt gjennomtenkt opplegg velta eim kassebil i eine doseringa. Det heile hendte midt i arrangementet og det var ganske dramatisk ei stund. Den eine sjåføren velta bilen og datt med hovudet først ned ein bratt skråning.

  Ambulanse, som allereie var på staden, tok han om den skadde og det kom etter kvart fram at han slapp unna med ein lett hjerneristing.

Verdsomspennande

Red Bull Olabilløp vart arrangert for første gong i 2000, og har sidan den tid arrangert overkant av 80 løp i heile 42 land. Arrangemnetet i bergen var det første i Noreg.

Jeg er et sportsmenneske. Det innebærer at jeg interesserer meg over gjennomsnittet for sport. Helgens sprint i skiskyting og den ukentlige kampen med mitt favorittlag i Premier League utmerker seg som personlige høydepunkter hver uke. Dette baserer seg på en oppvekst der jeg til stadighet var å finne foran fjernsynet, tittende på diverse sportsbegivenheter. Det man eksponeres for i tidlig i livet vil nødvendigvis prege en senere i livet – enten det er med positivt eller negativt fortegn.

For min del utviklet det seg til en brennende interesse for sport. Favoritter hva gjelder sportslige begivenheter har eksempelvis vært å se fotballkamper. Spenningen før kamp, atmosfæren på stadion og grublingen på hvilken midtbanekonstellasjon som vil egne seg best er aspekter som har bidratt til at lidenskapen for spillet har blitt vedlikeholdt i en årrekke. Det som imidlertid smerter meg er den kommersielle utviklingen vi har sett etter årtusenskiftet. Etter at styrtrike sjeiker med eierinteresser gjorde sitt inntog på fotballmarkedet har internasjonal toppfotball gjennomgått en totalforvandling. Jeg mener, nokså konservativt, at det bør finnes restriksjoner som forhindrer at kommersielle aktører med sine enorme innskudd truer fotballens opprinnelige sjarme. Er ikke noe av poenget at de som spiller best fotball vinner, snarere enn de som har midlene til å kjøpe verdens beste spillere? Lar ikke folk seg imponere mer av klubbene som utvikler egne spillere til å bli verdensstjerner enn av de som kjøper verdensklassespillere i hver posisjon for summer i milliardklassen? Smak på det. Milliarder.

Toppfotballen har utviklet seg til å bli et sirkus uten sidestykke. Kroneksemplet på et lag som utvikler egne spillere til verdensstjerner er Manchester United-laget som på 1990-tallet spilte seg til the treble. Stammen i laget var spillere som gikk gradene i klubben for senere å oppnå enorm suksess. Vil vi se noe lignende igjen? Neppe. Utviklingen viser ingen tegn til stagnasjon. Det økonomiske presset i hver enkelt klubb øker parallelt med at nye aktører gjør seg gjeldende som investorer. Det er vanskelig å se hvor dette skal ende.

Ah, Bergen, så var jeg tilbake igjen. Byen i skyen, som jeg mer enn gjerne omtaler som en vakker by, gitt at det er oppholdsvær. Man skulle nok anta at en værbitt trønder ikke bet seg særlig merke i det nærmest konstante regnfallet som preger denne byen, men så feil kan man ta. Den første uken jeg bodde i Bergen var det sol og langt over 20 grader hver dag, og jeg tenkte, dette er vel ikke så verst. Så kom den virkelige Bergen til syne, og for en intetanende trønder resulterte det i en to ukers influensa, og konstant årvåkenhet for den minste lille fuktige antydning på himmelen.

Været i seg selv er en triviell ting, men etter to år som immigrant i Norges regnhovedstad begynner jeg å skremme meg selv med min egen interesse for været. Til mine besteforeldres store glede, som mer enn gjerne vil høre rapport om klimatiske tilstander fra eksotiske deler av Norge. Men jeg ser også min yngre brors oppgitte øyerulling når jeg setter i gang med tirader om hvordan pålandsvind kan påvirke temperaturen og hvilken metode som best benyttes for å unngå regn som kommer sidelengs. Observasjonen av min bror reaksjon får meg til å reflektere over det faktum at Bergen har gjort meg til en av dem. En av de som kan sette i gang med lange samtaler om noe så ukult som vær og vind. En «small-talker», som sjelden har vanskeligheter med å snike seg inn i de fleste samtaler bare ved å nevne nedbørsmengde.

Men så tenker jeg, om ikke annet, så har Bergen gitt meg evnen til å kunne mestre sosiale sammenhenger på en helt ny måte. Været er den perfekte åpningsreplikken, og vil gi innpass i de fleste sosiale sirkler. Så er det kanskje ikke så ille å diskutere hvilken paraply som er best egnet for vind, og hvor mye en skal prise seg lykkelig for godværsdagene. Det er i alle fall noe bergenserne kan, og en værbitt trønder har mye å lære.

Norges største studentteater holder audition denne uken på Det Akademiske Kvarter. Studentteateret Immaturus søker både erfarne og uerfarne scenetråkkere. Møt opp med et åpent sinn, det er ikke skummelt. Vi har fokus på at alle skal føle seg trygge og ha det gøy. Selv har jeg vært med på flere auditioner og kan anbefale det på det varmeste. Jeg sitter igjen med en god mestrings – og selvfølelse etter å ha gått på audition. Det er verdt å bli en erfaring rikere.

Du trenger ikke å forberede noe på forhånd, bare møt opp til rett tid.

Onsdag, 28.08, kl. 17-20 i Støy på DAK.

Fredag, 30.08, kl. 17-20 i Speilsalen på DAK. (Info – og produksjonsmøte fra kl. 16)

Har du ønsker om å jobbe bak scenen og er nysgjerrig på de ulike vervene som trenger å fylles i produksjonsapparatet? Da kan du møte opp på et uformelt møte med regissør og produksjonsleder fredag fra kl. 16, før auditionstart.

For mer informasjon om audition:

www.immaturus.no/audition-ja/

Norsk ungdom har altfor mange valgmuligheter. Og man skal velge tidlig. Hvilken utdanningsretning? Hvilken jobb? Hva er ditt svakeste felt? Enda verre – hva er du flink til? Et fåtall vet tidlig akkurat hva de vil, men jeg befinner meg som vanlig blant flertallet. Jeg trives ikke blant flertallet. Og i en alder av 29 år sliter jeg nå med skrivesperre som følge av mine valgmuligheter. «Skriv om et allment tema», er oppgaven. Og da åpenbarer problemet seg. Hva skal jeg skrive om?

Vi er priviligert, vi som vokser opp i Norge i dag. Men èn ting vil jeg ha meg frabedt. Alle valgmulighetene. Hadde jeg savnet disse valgene om jeg ikke hadde hatt dem? Garantert! Er jeg bitter fordi jeg ikke har brukt valgmulighetene godt nok opp gjennom livet og heller lagt meg i konstant dvale og tatt ting som det kommer? Ja, ganske. Men jeg fortsetter apatisk i samme tralten, og når jeg nå blir bedt om å skrive om et allment tema blir det om det tema som får det til å høres ut som om jeg mistrives i et demokratisk land. Vi har for mange valgmuligheter. Jeg klarer ikke tenke selv. Jeg vil ikke tenke selv. Men jeg er en selvstendig norsk kvinne. La det ikke være noen tvil om det.

Av Marianne Ringkjøb Gjertsen