For kort tid siden ble det kjent at P4-høvding Kalle Lisberg trekker seg tilbake fra stillingene som administrerende direktør og sjefsredaktør i Norges største kommersielle radiokanal. Lisberg var en av hovedgründerne da P4 så dagens lys på starten av 1990-tallet, og har de siste ti årene jobbet som sjef. Nå håper han at fremtiden som daglig leder i selskapet MTG AS kan kombineres med egne, kreative prosjekter. Lisberg har forøvrig spredt rykter om sin kommende selvbiografi – for å gjøre vennene nervøse.
Du har oppnådd mye i din karriere, Kalle. Hva er du mest stolt av?
– Mest stolt er jeg jo over at fikk P4 opp å stå! At jeg satset, fikk konsesjonen og sammen med et liten håndfull dyktige medarbeidere skapte en livskraftig radiokanal som har vært endel av nordmenns liv i 20 år. Mer enn halvparten av Norges befolkning hører på P4 hver uke, forteller han stolt.
– Men jeg er også stolt over at jeg greide å bli fast ansatt i NRK i en alder av 26 år. Den gangen var det bare en radiokanal i Norge – NRK hadde monopol, og den eneste muligheten for å få jobbe med radio, legger Lisberg til.
Kalle Lisberg har sittet ved roret i P4-skuta i 20 år. Foto: privat.
Hva synes du er det mest fascinerende med radio som medium?
– Noe av det mest fascinerende er jo at hver og en skaper sine egne bilder når de lytter til radio. Du forteller en historie eller spiller musikk, og det blir tolket ulikt i alles hode – gjennom deres egen fantasi og referanser. Dermed blir radio-opplevelsen en veldig personlig ting. Kanskje det er derfor at radiolyttere, når de først har valgt seg kanal, er ganske lojale som lyttere, medgir Lisberg, som har faste lytterskarer hver uke.
– Det andre er jo hurtigheten – at det går så fort fra idé til handling. Radio er et forholdsvis enkelt massemedium. Du registrerer en nyhet og kan gå ut med den umiddelbart. Det er bare deg og en mikrofon det handler om, forteller Kalle.
– Det tredje er at radio gir deg som lytter en følelse av å være endel av noe som skjer akkurat nå – sammen med et større fellesskap. Vi kaller det «immediateness» på godt norsk – og relevans, legger han til.
Du er en av hovedgründerne bak P4. Hva var det viktigste som skulle til for å etablere Norges største kommersielle riksdekkende kanal?
– Tre ting: Riktig musikk, raske nyheter og underholdende programledere. I 1993 fantes ingen moderne, musikkintensiv stasjon – og det var et gigantisk hull i markedet for en mer folkelig, musikkdrevet stasjon med tydelige programledere. Vi brukte mye krefter på å teste musikk for folk i alderen 20-50, og lytteroppslutningen gikk som kjent rett i taket, forklarer Lisberg, som også den dag i dag kan vise til imponerende oppslutning hva lyttere angår.
Hvor fikk du inspirasjon fra da du var med å starte P4?
– Vi hentet inspirasjon og rådgivere fra England og USA som jo hadde lang erfaring med private, kommersielle radiostasjoner. Det aller viktigste var at vi gikk ut å spurte lytterne om hva de savnet og hva de ønsket og at vi testet musikken. I tillegg skapte vi en radiokanal med moderne flyt, futt, fart, underholdning og sjarm. Men vi var veldig bevisst på at vi måtte ha troverdige nyheter og at vi måtte høres norske ut – ha en norsk identitet. Ikke oppfattes som en engelsk eller amerikansk kopi, utdyper Lisberg.
Du trer nå av som sjef i P4, og starter som styreleder. Hvordan skal du benytte tiden som nå frigjøres?
– Tja – det vet jeg ikke helt. Men håpet er å ha mer kontroll over egen tid. Som sjefredaktør er du veldig bundet opp 24 timer i døgnet, egentlig. Og jeg skal stadig være daglig leder i selskapet MTG AS – som er den norske armen til Modern Times Group AB – og som eier P4, TV3, Viasat 4, TV5 og Viasat Betalt-TV. Jeg håper imidlertid å få tid til noen egne kreative prosjekter. Vi får se, smiler en noe hemmelighetsfull Lisberg.
Du skal skrive en selvbiografi. Hva er bokens tittel?
– Nja, det er bare et rykte jeg har satt ut slik at vennene mine skal bli nervøse. «Den fulle og hele sannhet fra kullisene…» kunne den hete. Men blir det en selvbiografi skal den hete «En dråpes vei mot havet». Vi er alle bare som et støvfnugg i historiens løp, selv om vi har en tendens til å tro at vi skal leve evig og sette sterke preg for ettertiden, bedyrer Lisberg filosofisk.
Hvem er ditt største forbilde?
– Oj! Vanskelig å rangere, men jeg har mange forbilder. Min far Anker Lisberg var en av dem. Han lærte meg mye om gleden ved å få til noe sammen med andre, og at ingen glede er stor hvis du ikke kan dele den med noen. Mahatma Gandhi, Nelson Mandela og Barack Obama er også store forbilder – som ofrer mye for et større mål eller har mot til å prøve å gjøre en forskjell.
Er det noe du angrer på at du ikke har gjort?
– Så klart! Likevel er jeg overrasket over at jeg har gjort ganske mye annet! kommer det kort og konsist.
Helt til slutt; kan du gi oss en skøyeraktig historie fra din tid som sjef i P4?
– Tenker du på da vi lurte en rekke bilister til å tro at om de holdt hornet inne når de passerte bomstasjonen, så ble de ikke registert? Det ulte så mye rundt i landet, at vi måtte gå på lufta å stoppe det, humrer Lisberg, men stopper ikke der.
– Eller kanskje at jeg undertegnet hovedavtalen med journalistene i Norsk Journalistlag med Peder Aas? Peder Aas er som kjent figuren som alle jurister blir kjent med når de studerer juss. Han er mannen som gjør alt ulovlig ender opp i alle mulige problemer. Men juristene i Norsk Journalistlag registrerte kun at avtalen var signert og aksepterte den. De ble litt lange i masken da jeg gjorde dem oppmerksom på det da avtalen skulle fornyes, forteller Lisberg, som verdsetter å inkludere bajasaktige påfunn i hverdagen som P4-sjef.
– Generelt er det høyt under taket for practical jokes og baluba. Det må det være blant kreative medarbeidere. Som vi sier – “if it ain’t fun, don’t do it!” avslutter den avtroppende P4-sjefen, som etter sigende har langt flere saftige historier på lager.
