I disse valgtider florerer det av debatter i samfunnet. Alt fra hvordan profilerte personer kler seg, til mer siviliserte temaer som hvem som bør sitte bak spakene i dette landet, blir flittig debattert i ulike fora. Den offentlige debatten utfolder seg fortrinnsvis i de tradisjonelle mediene, men det utspiller seg også myriader av debatter rundt om på verdensveven. Internett har gjort seg gjeldende som en godt egnet arena til å fremme egne tanker og visjoner til et potensielt stort antall deltakere, men denne muligheten kan også misbrukes. Her kan eksempelvis anonymitet vise seg å være et trøblete moment. Hvordan påvirker dette demokratiet?
Anonymitet på nettet
I likhet med andre arenaer i samfunnet kan også internett brukes til uheldige formål. Hyppige forekomster av mobbing, uthenging og harselas har vist seg som et problematisk aspekt ved internetts inntog. Dette skyldes eksempelvis at avsenderen uten vanskeligheter kan velge å være anonym. Det er lett å tre inn i en skjult identitet når man sitter bak et tastatur og lar fingrene ta seg av snakkingen. En kan diskutere hvorvidt deltakelse i internettdebatter bør tillate anonymitet – eksempelvis av hensyn til personvern, men muligheten til å være anonym undergraver på mange måter det å stå for egne meninger. Bak en skjult identitet er terskelen vesentlig lavere for å slenge ut upassende bemerkninger og grove mishagsytringer.
Tilfeller av dette finner en raskt ved en liten visitt i VGs debattforum VGD. Her opererer brukerne med kallenavn, slik at de ikke kan identifiseres av andre brukere. Hver enkelt bruker har et individuelt antall stjerner, som de oppnår ved å tilegne seg gode skussmål fra andre brukere. Dette medfører et hierarkisk system der de med flest stjerner ofte uttaler seg på en nedlatende måte ovenfor de med færre stjerner. Enkelte utsagn kvalifiserer utvilsomt til å bli kategorisert som mobbing. Jeg mener anonymitet skaper et moralsk og etisk problem når det kommer til internettkommunikasjon.
CC by aljones27, Flickr
En trussel for demokratiet?
På nettet finnes det mange muligheter til å kommunisere innenfor mindre grupper. I disse gruppene opptrer deltakere både som mottakere og sendere av informasjon. I den moderne verden er dette en av de mest sentrale måtene en kan delta i samfunnsdebatten på. Kommunikasjon i alle slags former på internett spiller dermed en avgjørende rolle når det kommer til dagens demokrati, ettersom den demokratiske offentligheten i det store bildet dannes ved mange gruppers samtaler om politikk.
Disse mulighetene til å kommunisere på internett muliggjør også for lukkede, private fora der mennesker med potensielt skumle hensikter kan samles. Eksempelvis kan diskriminerte og undertrykte mennesker med ekstreme holdninger og verdier finne likesinnede på nettet, for heretter å stå sterkere. Når meninger utveksles i lukkede rom, blir de forsterket i fraværet av nyanserte innspill og motstridende argumenter. I verste fall kan slik kommunikasjon vise seg å medføre negative konsekvenser for samfunnet. Et verst tenkelig scenario er hvis slike verdier og holdninger utvikles i det skjulte uten at noen har mulighet til å gripe inn. Planer kan bli utviklet uten kritiske og konstruktive vurderinger fra utenforstående. Her er det ikke umulig at sekter og lignende kan se dagens lys. Det er her debatten om datalagringsdirektivet og dens etiske problemstillinger gjør seg gjeldende.
Internetts totalverdi
Det er imidlertid ikke til å komme bort fra internetts positive betydning i dag. Å hevde at internetts totalverdi svekker demokratiet vil være et konservativt og lite nyansert synspunkt i denne debatten. Det finnes åpenbart skremmende aspekter ved internetts utbredelse og uendelige muligheter, men det gjelder å møte disse utfordringene med klokskap og sunne verdier. Mulighetene til å benytte seg av internetts goder er langt større enn sjansene for å lykkes med urettmessige prosjekter. I dagens moderne samfunn krever demokratiet en fruktbar samfunnsdebatt, og her spiller internett en sentral rolle. Verdensveven er tross alt en berikelse for dagens moderne verden, men det trengs en god forvaltning.