Innen sosiale medier er nettstedet Twitter en av gigantene, med over 500 millioner registrerte brukere og 340 millioner nye tweets hver dag. Hva er det som gjør dette mediet så unikt, og hvorfor er måten det kommuniseres på interessant?
På nettsamfunnet Twitter foregår all kommunikasjon mellom brukerne åpent, og kan sammenlignes med en miniatyrblogg. Ved å skrive maksimalt 140 tegn kan man legge ut en såkalt «tweet» eller en melding, som går ut til alle ens følgere. Nettstedet gjør det enkelt å søke opp kjente personer, bedrifter, artister, venner eller andre en ønsker å få oppdateringer fra. Har man mange følgere kan man enkelt nå ut til en stor gruppe mennesker på kort tid. Siden inneholder både enkeltutsagn, hverdagslige betraktninger, lenker, debatter, samtaler, krangler osv. Siden gir en unik mulighet til å kommunisere med mennekser man ellers ikke ville hatt mulighet til å kommunisere med. Her et eksempel på en av Erna Solberg sine tweets, hvor hun tar til motmæle mot noe to andre brukere uttalte:
Muntlig preg
Twitter er grunnleggende et skriftlig medium i og med at det brukes symboler og bokstaver for å danne tweets, men har allikevel flere fellestrekk med den muntlige samtalen. Kommunikasjonen på Twitter er uformell og er gjerne ofte spontan. En tweet kan inneholde observasjoner fra for eksempel et arrangement, noe man ser på TV eller hører på radio, og man twitrer det gjerne der og da. Det er for eksempel ikke et sjeldent syn å se mennesker som twitrer under en debatt eller en konsert. Det stilles heller ikke særlig strenge språklige krav, slik det for eksempel gjøres for en akademisk tekst. Det er ingen som krever at man må starte en setning med stor bokstav, man trenger ikke skrive fullstendige setninger (noe som ofte blir vanskelig på kun 140 tegn) og rettskrivning er heller ikke alltid i fokus. På lik linje med muntlig kommunikasjon foregår det hurtig, og ved relativt korte beskjeder som det kan responderes på raskt. Det er sjelden interessant å føre samtaler med folk som snakker like mye som flere sider tekst inneholder. Den tyrkiske medieforskeren Zeynep Tufecki, mener at muntlig språk er relatert men også skiller seg fra skriftlig språk, ikke bare i måten man uttrykker seg på og grammatik, men også når det gjelder effekt, rytme og stemning (Tufecki, 2011).
Fortellinger fra hverdagen
Det er ikke uvanlig at det twitres om ulike observasjoner en gjør i hverdagen, og fortellinger relatert til helt hverdagslige ting. Zeynep Tufecki påpeker at Twiter kan sees på som en del av en bevaring av muntlige historier. Hun mener også at Twitter ikke er et kringkastingsmedium, men et medium bestående av samtaler. Det språklige mangfoldet på Twitter bidrar til at det eksiterer fortellinger fra hverdagen på alle mulige språk og fra alle verdenshjørner. Twitter kan sees på som et skritt mot mer tradisjonell muntlig kultur, og en kan kanskje trekkes paralleller til de gamle eventyrinnsamlerne som Asbjørnsen & Moe. Vittige historier, morsomme utsagn, sensasjoner, rare fortellinger og mye annet ligger lett tilgjengelig på siden. Det muntlige preget fører også med seg et naturlig språk, og det kan forekomme både skrevet latter («haha»), smilefjes og bruk av store bokstaver for å understreke noe (som om man prater høyt).
Et mangfoldig medium
Blant de mange millionene brukerne, finner man alt fra USAs president Barack Obama og den vanlige mann i gata. Det er også flere bedrifter som bruker Twitter som kommunikasjonskanal. Organisasjoner, bedrifter og personer som Obama bruker gjerne Twitter for å informere og reklamere, og fremstår gjerne mer saklig. Dermed kan en følge både humoristiske og useriøse tweets, og mer seriøse tweets samtidig. Det kan være en stor utfordring å nå frem i dette mylderet av kommunikasjon på kryss og tvers -en kan få inntrykk av det står tusenvis av mennesker på en plass og alle skriker ut ulike budskap. Twitter har derfor designet slik at man skaper sine egne nettverk av de man ønsker å følge og kommunisere med – man lager et system i kaoset.
Både muntlig og skriftlig?
Ja takk, begge deler. Twitter er et skriftlig medium, men allikevel har innholdet flere likhetstrekk med funksjoner og ordbruk man finner i muntlig tale. Det at Twitter er en form for sammensmeltning av både muntlig og skriftlig, gjør det til den unike kommunikasjonsplattformen det er.
Tufekci, Z. (2011) Why Twitter´s Oral Culture Irritates Bill Keller (and why this is an important issue). Technosociology [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://technosociology.org/?p=431> [Lest 25.september 2013]
Twitter (2013) Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://en.wikipedia.org/wiki/Twitter>
[Lest 23.september 2013]