CC by Robert Sheie, Flickr
Den siste tiden har en viss kjole dekorert med leppestifter fått mye medieoppmerksomhet, enten som en genial avledningsmanøver eller som en skikkelig motetabbe. Det at klesplagg kan skape slik debatt får meg til å tenke på hvordan klær kan være med på å påvirke vår oppfatning av andre mennesker. Hvis førsteinntrykk ofte avgjør hvordan vi møter andre mennesker, må jo klær kunne si ganske mye om hvem vi er?
Subkulturer og klesdrakt
Når det kommer til nevnte kjole, spiller fordommene til den som kommenterer den en vesentlig rolle. Enten vil man bygge opp under en fordom, eller avkrefte den. Men hvilke klesvalg man tar i hverdagen kan og spille en vesentlig betydning for hvordan andre oppfatter oss, og plasserer oss. Skjorter med en polospiller brodert på venstre brystlomme er ikke bare merketilhørighet, men for studenter kan det faktisk dra så lang som at det sier noe om fagtilhørighet. Stereotypen av en siviløkonomstudent som mener at hest er best på skjorten og at Adam Smith må inn som barneskolepensum dukker i alle fall opp i mine assosiasjoner til denne polospilleren.
Når vi blir bedt om å beskrive punk, er det som regel klesdrakten som er lettest å forklare, og som best viser hvorfor dette var en subkultur som skilte seg fra allmennheten. Det førsteinntrykket man sitter igjen med er ofte definert ut i fra klær, og det er noe av det enkleste man kan bruke for å vise tilhørighet til visse samfunnsgrupper.
Politisk spill i prøverommet
Nå skal ikke jeg si at det du tar på deg i morgen vil for alltid definere at du tilhører en spesifikk gruppe eller lignende, men selv syns jeg det kan være spennende å se hvordan klær spiller en forholdsvis viktig rolle i førsteinntrykk. Personlig vet jeg at jeg til en viss grad ubevisst har større tiltro til Erna Solberg enn til Siv Jensen, mye på grunn av klesdrakten de valgte på deres respektive valgvaker. Erna valgte klassiske plagg, som verken skilte seg ut eller var kjedelige, hennes fokus var på andre ting. Mens Siv hadde den mye nevnte kjolen som for min del ikke var et høydepunkt, for meg fremstår hun som useriøs.
Noen grunnleggende følelser for de politiske damene her er altså basert på mine personlige oppfatninger av deres klesdrakt. Det er vel ikke uten grunn at flere toppolitikere benytter seg av stylister, se bare på Stoltenbergs dresser. Det er neppe tilfeldige dresser kjøpt på salg, men de bidrar derfor også til å bygge hans figur som en autoritær leder, som tar sin rolle seriøst.
Klærne vi velger snakker ofte for oss, og gir oss en mulighet til å forme hva vi vil si i den ikke-verbale kommunikasjonen med andre. Både politikere og privatpersoner kan styre fordommene i et førsteinntrykk akkurat dit de vil, og det med noe så enkelt som klærne vi bruker.