Author: mamo

Allsidig kommunikasjonsarbeid

Medievitenskapsstudent Ingrid Aarseth Johannessen (20) farter mye rundt i ulike kommunikasjonslandskap. Som leder for PR-etaten på Kvarteret og studentmedarbeider hos Konkurransetilsynet skaffer hun seg verdifull arbeidserfaring. 

Foto: Renate Aarseth Johannessen
Foto: Renate Aarseth Johannessen

– Hos Kvarteret var jeg først tekstleder, før jeg ble leder for PR-etaten. Jeg har da ansvar for at alle undergruppene gjør oppgavene sine, jeg er etatens ansikt utad og deltar på ulike møter. Jeg er også ansvarlig for hjemmesiden til Kvarteret og prøver hele tiden å promotere Kvarteret på best mulig måte, sier Ingrid.

I tillegg til jobben på Kvarteret, jobber hun som studentmedarbeider hos Konkurransetilsynet. Der forteller Ingrid at hun arbeider mye selvstendig, men får god veiledning av de andre ansatte.

– I et åpent kontorlandskap er de andre på kommunikasjonsavdelingen aldri langt unna, forteller hun, og sier at hun alltid får veiledning og gode svar hvis hun lurer på noe.

 Gøy å mestre vanskelige utfordringer

Arbeidsoppgavene Ingrid får hos Konkurransetilsynet er varierte og spennende, og hun nevner også flere krevende oppgaver hun har måttet takle.

– Jeg skriver saker som skal publiseres på intranettsiden til Konkurransetilsynet, for eksempel intervju med månedens prosjektleder og nyansatte. Jeg synes til tider det kan være krevende å intervjue personer om vanskelige saker, fordi de snakker for fort og bruker et vanskelig språk. Dette er noe jeg ofte står ovenfor i denne jobben. Jeg arbeider med mange advokater og økonomer, og de bruker et vanskelig fagspråk, noe som er uvant for meg. Derfor er det en utfordring å gjøre det kompliserte fagspråket deres om til gode og lettleste nettsaker, sier Ingrid, som setter pris på utfordringene og syns jobben blir enda kjekkere når man har mestret noe som er vanskelig.

Promotering og målgrupper

 Hos Kvarteret driver Ingrid mye med promotering, og jobber store deler av tiden sammen med andre mennesker.

– Som leder for PR-etaten prøver jeg hele tiden å promotere Kvarteret på best mulig måte. Vi ønsker kontinuerlig å nå ut til enda flere og spre at Kvarteret er plassen å være! smiler Ingrid, som sier at aktivt arbeid med hjemmesiden er noe av det promoteringen består av.

Hun forteller også at nettopp promotering er noe av det beste med kommunikasjonsarbeidet hun gjør.

– Jeg synes markedsføringsdelen av arbeidet er spennende. Å promotere for eksempel en bedrift på best mulig måte og prøve å nå ut til den rette målgruppen. Kommunikasjonsarbeid er generelt artig og spennende fordi man hele tiden er i kontakt med andre mennesker, sier Ingrid, som også har vært i kontakt med journalister på jobben i Konkurransetilsynet.

Hun fikk nemlig ansvaret for pressetelefonen i en periode, og plutselig var hun i gang med å kommunisere med journalister og måtte videreføre informasjonen der videre til de rette fagpersonene.

– Det var litt skummelt, men heldigvis gikk det fint. Jeg bare noterte hva de lurte på, og sendte denne informasjonen videre. Det var en veldig uvant situasjon, og jeg skvatt hver gang telefonen ringte! Men det gikk overraskende bra, sier studenten og kommunikasjonsarbeideren.

 

Tekst: Marianne Monstad.

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Tobakk og boksere

bull-durham-smoking-tobacco
Bull Durham smoking tobacco advertisement in the Washington Times – March 6th, 1916
Kitadol_BOXER
The Kitadol Get Her Back, developed at Prolam Y&R, Santiago, by executive creative director Tony Sarroca, creative director Francisco Cavada, art director Jorge Muñoz, copywriters Fabrizio Baracco and Cristian Martinez, account manager Francisco Cardemil, and photographer Patricio Pescetto.

I tillegg til Praktisk informasjonsarbeid tar jeg faget Medieretorikk. Dette syns jeg er et veldig spennende fag, og for noen uker siden hadde vi om reklame. Jeg har tenkt å vise dere noen av reklameannonsene vi snakket om der, og reflektere litt rundt de. Jeg synes reklame er veldig spennende, og håper jeg kan få dere til å reflektere litt rundt reklamene dere ser hver dag og hvordan de kommuniserer.

Ta en titt på denne reklamen fra starten av 1916, og så ta en titt på denne reklamen fra 2010. De representerer prototypene for reklame fra sin tidsalder. De skal begge selge et produkt, men måten de bruker tekst og bilde på er totalt forskjellig. La oss ta en titt på hvordan disse to reklameannonsene fungerer.

Reklameannonser består stort sett av både tekst og bilde, og sammen kommuniserer de et budskap til oss. De vil alltid selge oss noe, eller påvirke oss på en eller annen måte. Budskapet blir kodet av avsender og må avkodes av mottaker. Ulike mottakere avkoder på ulike måter, og bakgrunn, personlighet og holdninger er elementer som er med på å påvirke hvordan man avkoder et budskap (Schwebs og Østbye, 2011). Ulike mennesker fra forskjellige kulturer vil kanskje tolke et budskap på veldig forskjellige måter.

 

KLART BUDSKAP

La oss ta reklamen fra 1916. Denne gir muligens ikke så mye rom for tolkning, her får vi se et bilde av produktet, ved siden av en hel del informasjon. Reklamen roper ikke ”kjøp meg!”, slik som vi er vant med i dagens reklamer, men det var slik reklamene så ut på starten av 1900-tallet. Fokuset på informasjon om produktet preget reklamene i veldig stor grad. Dette kan vi kalle den produkt-orienterte fasen, der tekst var viktig (Kjeldsen, 2013). Det kan tenkes at det ikke var så stor konkurranse mellom ulike produkter, og derfor var ikke reklamene opptatt av å påvirke mottakeren i like stor grad som i dag.

 

SKJULT BUDSKAP

Reklamen fra 2010 består av et bilde og kun litt tekst nederst i høyre hjørne, der vi får vite hva reklamen er for, og slagordet ”Get her back”. Dette har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Bildene skal ofte snakke for seg selv, og vi får kun vite hva slags produkt det blir reklamert for, og ikke noe mer. I dette tilfellet må man kanskje sitte og tenke litt før man tar poenget. Dette er en liten utfordring, da budskapene ofte er mer skjulte enn de var før. ”Hva i all verden?” er det kanskje noen som tenker. Personlig tok det en liten stund før jeg trakk på smilebåndet av denne reklamen, rett og slett fordi jeg ikke syns den var så enkel å forstå. Noen tar den med en gang, mens andre må kanskje få den forklart. Dette har blitt vanlig i vår tid. Noen reklamer har et budskap som er mer skjult enn for eksempel reklamen fra 1916, der det ikke er noen tvil om hva som selges. Personlig syns jeg det er artig med reklamer man må titte litt ekstra på for å forstå. Det fører til en slags tilfredsstillelse når man endelig klarer å tolke den.

For ordens skyld kan jeg kort nevne fra reklamen for 2010 er for. Kitadol er et legemiddel som selges i Chile, og er for kvinner som sliter med plager ved menstruasjon. Kvinnen i denne annonsen har blitt byttet ut med en bokser, som en metafor for hennes dårlige lynne. For å ”get her back” må mannen skaffe henne Kitadol. Reklamen henvender seg i dette tilfellet til alle menn der ute som bør ty til dette legemiddelet når deres kvinner plutselig våkner opp med boksehanskene på.

 

Litteratur:

Schwebs og Østbye, 2011. Media i Samfunnet, Det Norske Samlaget, Oslo.

Forelesning av Jens E. Kjeldsen, 29. september 2013. Trykksaker i politisk reklame.

Kategorier
Ymse informasjon

A student`s life for me

Å være student er både gøy og krevende. Det er gøy fordi man endelig gjør noe med livet sitt, fordi man er selvstendig og voksen. Min mor sier ofte til meg at jeg må nyyyte tiden som student. Det er en periode i livet der man bestemmer mye over seg selv og sin egen tid, og det er noe man aldri får tilbake. Og ja, det er deilig å være student. Har man ikke forelesning en dag, kan man velge helt selv når man skal plukke opp pensumboka, eventuelt om man skal gjøre det i det hele tatt. Dette er for meg krevende, og en stor utfordring. Jeg er veldig lite flink til å disiplinere meg selv, og hvis det ikke er noe som haster, er det stor sjans for at jeg drøyer for eksempel lesinga til timene rett før forelesning, eller kanskje mens jeg skriver den obligatoriske oppgaven, og ikke skjønner bæret av hva i all verden jeg skal skrive om.

Noen morgenfugl er jeg heller ikke. Jeg jobber best om kvelden, kanskje til og med midt på natta. Muligens føler jeg mer press da, fordi jeg MÅ bli ferdig før jeg skal legge meg. Begynner jeg tidlig på dagen, har jeg jo all verdens med tid, og det er så mye annet gøy jeg heller vil gjøre. Som student på Universitetet i Bergen, med relativt lite obligatorisk undervisning og mye lesing på egenhånd, blir det ofte de store skippertakene som gjelder for meg. Det fører til at jeg ofte klarer å få gode karakterer på eksamen, men lærer ikke fullt så mye. Hadde noen for eksempel gitt meg eksamen fra i fjor, er det en stygg fare for at karakteren hadde sunket noen hakk.

Så hvorfor er det sånn med meg? Jeg vet godt at jeg ikke er alene, men jeg vil så gjerne være en sånn person som spretter opp om morgenen klokken seks, klar for en ny dag. Koker meg litt kaffe før jeg trasker opp på lesesalen. Og når klokken er tre kan jeg med god samvittighet ta meg fri, og når kvelden kommer kan jeg med god samvittighet sitte og ikke gjøre noen ting. Men de som er sånne morgenfugler og lesehester, de tar seg jo ikke fri på kvelden for ikke å gjøre noen ting. De trener, de drar på jobb i de mange studentorganisasjonene de jobber for, i tillegg til at de er supersosiale. For meg er de litt som noen supermennesker.

Ofte tenker jeg at jeg skulle ønske jeg også var sånn, et supermenneske. Men det må jo være litt slitsomt også? Å få dårlig samvittighet hvis du ikke utnytter alle døgnets timer fullt ut med fornuftige aktiviteter. Man må jo få lov til å nyte tilværelsen og slappe litt av innimellom og? Jeg har jo fått beskjed fra mamma om å nyte studentlivet. For noen betyr det å leve et liv som et supermenneske. For meg betyr det å bare være et supermenneske innimellom. Selv om det gjerne kunne vært litt lettere å skru på superkreftene.