I tillegg til Praktisk informasjonsarbeid tar jeg faget Medieretorikk. Dette syns jeg er et veldig spennende fag, og for noen uker siden hadde vi om reklame. Jeg har tenkt å vise dere noen av reklameannonsene vi snakket om der, og reflektere litt rundt de. Jeg synes reklame er veldig spennende, og håper jeg kan få dere til å reflektere litt rundt reklamene dere ser hver dag og hvordan de kommuniserer.
Ta en titt på denne reklamen fra starten av 1916, og så ta en titt på denne reklamen fra 2010. De representerer prototypene for reklame fra sin tidsalder. De skal begge selge et produkt, men måten de bruker tekst og bilde på er totalt forskjellig. La oss ta en titt på hvordan disse to reklameannonsene fungerer.
Reklameannonser består stort sett av både tekst og bilde, og sammen kommuniserer de et budskap til oss. De vil alltid selge oss noe, eller påvirke oss på en eller annen måte. Budskapet blir kodet av avsender og må avkodes av mottaker. Ulike mottakere avkoder på ulike måter, og bakgrunn, personlighet og holdninger er elementer som er med på å påvirke hvordan man avkoder et budskap (Schwebs og Østbye, 2011). Ulike mennesker fra forskjellige kulturer vil kanskje tolke et budskap på veldig forskjellige måter.
KLART BUDSKAP
La oss ta reklamen fra 1916. Denne gir muligens ikke så mye rom for tolkning, her får vi se et bilde av produktet, ved siden av en hel del informasjon. Reklamen roper ikke ”kjøp meg!”, slik som vi er vant med i dagens reklamer, men det var slik reklamene så ut på starten av 1900-tallet. Fokuset på informasjon om produktet preget reklamene i veldig stor grad. Dette kan vi kalle den produkt-orienterte fasen, der tekst var viktig (Kjeldsen, 2013). Det kan tenkes at det ikke var så stor konkurranse mellom ulike produkter, og derfor var ikke reklamene opptatt av å påvirke mottakeren i like stor grad som i dag.
SKJULT BUDSKAP
Reklamen fra 2010 består av et bilde og kun litt tekst nederst i høyre hjørne, der vi får vite hva reklamen er for, og slagordet ”Get her back”. Dette har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Bildene skal ofte snakke for seg selv, og vi får kun vite hva slags produkt det blir reklamert for, og ikke noe mer. I dette tilfellet må man kanskje sitte og tenke litt før man tar poenget. Dette er en liten utfordring, da budskapene ofte er mer skjulte enn de var før. ”Hva i all verden?” er det kanskje noen som tenker. Personlig tok det en liten stund før jeg trakk på smilebåndet av denne reklamen, rett og slett fordi jeg ikke syns den var så enkel å forstå. Noen tar den med en gang, mens andre må kanskje få den forklart. Dette har blitt vanlig i vår tid. Noen reklamer har et budskap som er mer skjult enn for eksempel reklamen fra 1916, der det ikke er noen tvil om hva som selges. Personlig syns jeg det er artig med reklamer man må titte litt ekstra på for å forstå. Det fører til en slags tilfredsstillelse når man endelig klarer å tolke den.
For ordens skyld kan jeg kort nevne fra reklamen for 2010 er for. Kitadol er et legemiddel som selges i Chile, og er for kvinner som sliter med plager ved menstruasjon. Kvinnen i denne annonsen har blitt byttet ut med en bokser, som en metafor for hennes dårlige lynne. For å ”get her back” må mannen skaffe henne Kitadol. Reklamen henvender seg i dette tilfellet til alle menn der ute som bør ty til dette legemiddelet når deres kvinner plutselig våkner opp med boksehanskene på.
Litteratur:
Schwebs og Østbye, 2011. Media i Samfunnet, Det Norske Samlaget, Oslo.
Forelesning av Jens E. Kjeldsen, 29. september 2013. Trykksaker i politisk reklame.