Ordet «wushu» er en samlebetegnelse for kinesisk kampkunst, og dekker så ulike grener av treningsformer som taiji og taolu (i Vesten mest kjent som Kong fu). Treningen kan utføres sakte eller raskt, og med eller uten våpen. Felles for dem er at de er basert på teknikker for selvforsvar og kamp, samtidig som de bygger på teorier om kultivering av energi.
Min interesse for wushu ble vekket ved at jeg begynte på et kurs i taiji. Jeg ønsket å finne en ny treningsform som ikke var like kjedelig og utmattende som timer på treningsstudio. Taiji var en helt ny opplevelse, hvor jeg fikk bruke tid til å lære bevegelsene ordentlig, og hvor det å gjøre øvelsene riktig var viktigere enn å gjøre dem raskt. Taiji er komplisert å lære, og krever mye tankearbeid og gjentatt øving for å få det til. Men det er gøy! Og selv om det er god trening, er det ikke utmattende, men gir ny energi. Etter hvert prøvde jeg også andre former for wushu, med taolo som nok en favoritt. Taolo er raskere enn taiji, med mange spark og hopp og akrobatiske krumspring.
Det finnes uendelig mange forskjellige varianter å lære, det finnes mange ulike stilarter. Taiji har for eksempel fem ulike stiler, som ligner på hverandre, men som har markerte ulikheter. Både innenfor taiji og taolo kan man bruke ulike våpen som stokk, sverd, og sabel, noe som gjør at denne treningsformen selv etter flere år alltid har nye utfordringer å by på.