Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Twitter – et muntlig medium?

Pasted Graphic.jpg kopi
CC BY: Aerial_m, via Flickr.

Innen sosiale medier er nettstedet Twitter en av gigantene, med over 500 millioner registrerte brukere og 340 millioner nye tweets hver dag. Hva er det som gjør dette mediet så unikt, og hvorfor er måten det kommuniseres på interessant?

På nettsamfunnet Twitter foregår all kommunikasjon mellom brukerne åpent, og kan sammenlignes med en miniatyrblogg. Ved å skrive maksimalt 140 tegn kan man legge ut en såkalt «tweet» eller en melding, som går ut til alle ens følgere. Nettstedet gjør det enkelt å søke opp kjente personer, bedrifter, artister, venner eller andre en ønsker å få oppdateringer fra. Har man mange følgere kan man enkelt nå ut til en stor gruppe mennesker på kort tid. Siden inneholder både enkeltutsagn, hverdagslige betraktninger, lenker, debatter, samtaler, krangler osv. Siden gir en unik mulighet til å kommunisere med mennekser man ellers ikke ville hatt mulighet til å kommunisere med. Her et eksempel på en av Erna Solberg sine tweets, hvor hun tar til motmæle mot noe to andre brukere uttalte:

Hentet fra Twitter, @erna_solberg. 2013.
Hentet fra Twitter, @erna_solberg. 2013.

Muntlig preg
Twitter er grunnleggende et skriftlig medium i og med at det brukes symboler og bokstaver for å danne tweets, men har allikevel flere fellestrekk med den muntlige samtalen. Kommunikasjonen på Twitter er uformell og er gjerne ofte spontan. En tweet kan inneholde observasjoner fra for eksempel et arrangement, noe man ser på TV eller hører på radio, og man twitrer det gjerne der og da. Det er for eksempel ikke et sjeldent syn å se mennesker som twitrer under en debatt eller en konsert. Det stilles heller ikke særlig strenge språklige krav, slik det for eksempel gjøres for en akademisk tekst. Det er ingen som krever at man må starte en setning med stor bokstav, man trenger ikke skrive fullstendige setninger (noe som ofte blir vanskelig på kun 140 tegn) og rettskrivning er heller ikke alltid i fokus. På lik linje med muntlig kommunikasjon foregår det hurtig, og ved relativt korte beskjeder som det kan responderes på raskt. Det er sjelden interessant å føre samtaler med folk som snakker like mye som flere sider tekst inneholder. Den tyrkiske medieforskeren Zeynep Tufecki, mener at muntlig språk er relatert men også skiller seg fra skriftlig språk, ikke bare i måten man uttrykker seg på og grammatik, men også når det gjelder effekt, rytme og stemning (Tufecki, 2011).

Hentet fra Twitter, @KongenDin. 2013.
Hentet fra Twitter, @KongenDin. 2013.

Fortellinger fra hverdagen
Det er ikke uvanlig at det twitres om ulike observasjoner en gjør i hverdagen, og fortellinger relatert til helt hverdagslige ting. Zeynep Tufecki påpeker at Twiter kan sees på som en del av en bevaring av muntlige historier. Hun mener også at Twitter ikke er et kringkastingsmedium, men et medium bestående av samtaler. Det språklige mangfoldet på Twitter bidrar til at det eksiterer fortellinger fra hverdagen på alle mulige språk og fra alle verdenshjørner. Twitter kan sees på som et skritt mot mer tradisjonell muntlig kultur, og en kan kanskje trekkes paralleller til de gamle eventyrinnsamlerne som Asbjørnsen & Moe. Vittige historier, morsomme utsagn, sensasjoner, rare fortellinger og mye annet ligger lett tilgjengelig på siden. Det muntlige preget fører også med seg et naturlig språk, og det kan forekomme både skrevet latter («haha»), smilefjes og bruk av store bokstaver for å understreke noe (som om man prater høyt).

Et mangfoldig medium
Blant de mange millionene brukerne, finner man alt fra USAs president Barack Obama og den vanlige mann i gata. Det er også flere bedrifter som bruker Twitter som kommunikasjonskanal. Organisasjoner, bedrifter og personer som Obama bruker gjerne Twitter for å informere og reklamere, og fremstår gjerne mer saklig. Dermed kan en følge både humoristiske og useriøse tweets, og mer seriøse tweets samtidig. Det kan være en stor utfordring å nå frem i dette mylderet av kommunikasjon på kryss og tvers -en kan få inntrykk av det står tusenvis av mennesker på en plass og alle skriker ut ulike budskap. Twitter har derfor designet slik at man skaper sine egne nettverk av de man ønsker å følge og kommunisere med – man lager et system i kaoset.

Både muntlig og skriftlig? 
Ja takk, begge deler. Twitter er et skriftlig medium, men allikevel har innholdet flere likhetstrekk med funksjoner og ordbruk man finner i muntlig tale. Det at Twitter er en form for sammensmeltning av både muntlig og skriftlig, gjør det til den unike kommunikasjonsplattformen det er.

 

Tufekci, Z. (2011) Why Twitter´s Oral Culture Irritates Bill Keller (and why this is an important issue). Technosociology [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://technosociology.org/?p=431> [Lest 25.september 2013]

Twitter (2013) Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://en.wikipedia.org/wiki/Twitter>
[Lest 23.september 2013]

Kategorier
Aktuelt: Allment

Internettkommunikasjon – en trussel for demokratiet?

I disse valgtider florerer det av debatter i samfunnet. Alt fra hvordan profilerte personer kler seg, til mer siviliserte temaer som hvem som bør sitte bak spakene i dette landet, blir flittig debattert i ulike fora. Den offentlige debatten utfolder seg fortrinnsvis i de tradisjonelle mediene, men det utspiller seg også myriader av debatter rundt om på verdensveven. Internett har gjort seg gjeldende som en godt egnet arena til å fremme egne tanker og visjoner til et potensielt stort antall deltakere, men denne muligheten kan også misbrukes. Her kan eksempelvis anonymitet vise seg å være et trøblete moment. Hvordan påvirker dette demokratiet?

Anonymitet på nettet

I likhet med andre arenaer i samfunnet kan også internett brukes til uheldige formål. Hyppige forekomster av mobbing, uthenging og harselas har vist seg som et problematisk aspekt ved internetts inntog. Dette skyldes eksempelvis at avsenderen uten vanskeligheter kan velge å være anonym. Det er lett å tre inn i en skjult identitet når man sitter bak et tastatur og lar fingrene ta seg av snakkingen. En kan diskutere hvorvidt deltakelse i internettdebatter bør tillate anonymitet – eksempelvis av hensyn til personvern, men muligheten til å være anonym undergraver på mange måter det å stå for egne meninger. Bak en skjult identitet er terskelen vesentlig lavere for å slenge ut upassende bemerkninger og grove mishagsytringer.

Tilfeller av dette finner en raskt ved en liten visitt i VGs debattforum VGD. Her opererer brukerne med kallenavn, slik at de ikke kan identifiseres av andre brukere. Hver enkelt bruker har et individuelt antall stjerner, som de oppnår ved å tilegne seg gode skussmål fra andre brukere. Dette medfører et hierarkisk system der de med flest stjerner ofte uttaler seg på en nedlatende måte ovenfor de med færre stjerner. Enkelte utsagn kvalifiserer utvilsomt til å bli kategorisert som mobbing. Jeg mener anonymitet skaper et moralsk og etisk problem når det kommer til internettkommunikasjon.

flickir
CC by aljones27, Flickr

En trussel for demokratiet?

På nettet finnes det mange muligheter til å kommunisere innenfor mindre grupper. I disse gruppene opptrer deltakere både som mottakere og sendere av informasjon. I den moderne verden er dette en av de mest sentrale måtene en kan delta i samfunnsdebatten på. Kommunikasjon i alle slags former på internett spiller dermed en avgjørende rolle når det kommer til dagens demokrati, ettersom den demokratiske offentligheten i det store bildet dannes ved mange gruppers samtaler om politikk.

Disse mulighetene til å kommunisere på internett muliggjør også for lukkede, private fora der mennesker med potensielt skumle hensikter kan samles. Eksempelvis kan diskriminerte og undertrykte mennesker med ekstreme holdninger og verdier finne likesinnede på nettet, for heretter å stå sterkere. Når meninger utveksles i lukkede rom, blir de forsterket i fraværet av nyanserte innspill og motstridende argumenter. I verste fall kan slik kommunikasjon vise seg å medføre negative konsekvenser for samfunnet. Et verst tenkelig scenario er hvis slike verdier og holdninger utvikles i det skjulte uten at noen har mulighet til å gripe inn. Planer kan bli utviklet uten kritiske og konstruktive vurderinger fra utenforstående. Her er det ikke umulig at sekter og lignende kan se dagens lys. Det er her debatten om datalagringsdirektivet og dens etiske problemstillinger gjør seg gjeldende.

Internetts totalverdi

Det er imidlertid ikke til å komme bort fra internetts positive betydning i dag. Å hevde at internetts totalverdi svekker demokratiet vil være et konservativt og lite nyansert synspunkt i denne debatten. Det finnes åpenbart skremmende aspekter ved internetts utbredelse og uendelige muligheter, men det gjelder å møte disse utfordringene med klokskap og sunne verdier. Mulighetene til å benytte seg av internetts goder er langt større enn sjansene for å lykkes med urettmessige prosjekter. I dagens moderne samfunn krever demokratiet en fruktbar samfunnsdebatt, og her spiller internett en sentral rolle. Verdensveven er tross alt en berikelse for dagens moderne verden, men det trengs en god forvaltning.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Når skjorta snakker

CC by Robert Sheie, Flickr

CC by Robert Sheie, Flickr

 

Den siste tiden har en viss kjole dekorert med leppestifter fått mye medieoppmerksomhet, enten som en genial avledningsmanøver eller som en skikkelig motetabbe. Det at klesplagg kan skape slik debatt får meg til å tenke på hvordan klær kan være med på å påvirke vår oppfatning av andre mennesker. Hvis førsteinntrykk ofte avgjør hvordan vi møter andre mennesker, må jo klær kunne si ganske mye om hvem vi er?

 

Subkulturer og klesdrakt

 

Når det kommer til nevnte kjole, spiller fordommene til den som kommenterer den en vesentlig rolle. Enten vil man bygge opp under en fordom, eller avkrefte den. Men hvilke klesvalg man tar i hverdagen kan og spille en vesentlig betydning for hvordan andre oppfatter oss, og plasserer oss. Skjorter med en polospiller brodert på venstre brystlomme er ikke bare merketilhørighet, men for studenter kan det faktisk dra så lang som at det sier noe om fagtilhørighet. Stereotypen av en siviløkonomstudent som mener at hest er best på skjorten og at Adam Smith må inn som barneskolepensum dukker i alle fall opp i mine assosiasjoner til denne polospilleren.

 

Når vi blir bedt om å beskrive punk, er det som regel klesdrakten som er lettest å forklare, og som best viser hvorfor dette var en subkultur som skilte seg fra allmennheten. Det førsteinntrykket man sitter igjen med er ofte definert ut i fra klær, og det er noe av det enkleste man kan bruke for å vise tilhørighet til visse samfunnsgrupper.

 

Politisk spill i prøverommet

 

Nå skal ikke jeg si at det du tar på deg i morgen vil for alltid definere at du tilhører en spesifikk gruppe eller lignende, men selv syns jeg det kan være spennende å se hvordan klær spiller en forholdsvis viktig rolle i førsteinntrykk. Personlig vet jeg at jeg til en viss grad ubevisst har større tiltro til Erna Solberg enn til Siv Jensen, mye på grunn av klesdrakten de valgte på deres respektive valgvaker. Erna valgte klassiske plagg, som verken skilte seg ut eller var kjedelige, hennes fokus var på andre ting. Mens Siv hadde den mye nevnte kjolen som for min del ikke var et høydepunkt, for meg fremstår hun som useriøs.

 

Noen grunnleggende følelser for de politiske damene her er altså basert på mine personlige oppfatninger av deres klesdrakt. Det er vel ikke uten grunn at flere toppolitikere benytter seg av stylister, se bare på Stoltenbergs dresser. Det er neppe tilfeldige dresser kjøpt på salg, men de bidrar derfor også til å bygge hans figur som en autoritær leder, som tar sin rolle seriøst.

 

Klærne vi velger snakker ofte for oss, og gir oss en mulighet til å forme hva vi vil si i den ikke-verbale kommunikasjonen med andre. Både politikere og privatpersoner kan styre fordommene i et førsteinntrykk akkurat dit de vil, og det med noe så enkelt som klærne vi bruker.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Nyhende til sals

AviserMediegiganten VG og lokalavisa i Ørsta, Møre-Nytt, er mellom dei som har lansert betaling for tilgang til nyhende og saker på nettet. Kva gjer betalingsaspektet eigentleg med kommunikasjonen mellom avis og lesar?

Etter at nettavisene gjorde sitt inntog seint på 1990-talet har dei vorte ein integrert del av den digitale kvardagen til svært mange. Enkel og rask tilgang til nyhende har gjort nettavisene til eit godt alternativ til dei tidlegare så dominerande papiravisene, og i motsetning til desse har nettavisene vore gratis. Fleire ser no ut til å lansere betalingsløysingar også på nettet, men aktørane vel ulike måtar å gjere dette på.

Delvis betaling

VG har valt å lansere sitt nettavisabonnement VG+ som noko ekstra til dei som er villige til å betale litt meir for nyhende på nettet. Her får ein tilgang til større artiklar, intervju og ulike forbrukartestar, men hovudsakene og dei store hendingane får ein framleis i gratisversjonen på vg.no. VG+ framstår dermed som ein ekstra dimensjon for dei som ynskjer det, med det resultat at VG i større grad når ut til lesaren same kva preferansar denne har; papir- eller nettavis, lette saker eller i djupna, gratis eller ikkje. Slik brukar VG det nye nettavisabonnementet som eit ledd i styrkinga av kommunikasjonen med lesaren; dei når ut til nye lesargrupper og viser at VG har noko for alle.

Fullstendig betaling

Lokalavisa Møre-Nytt har valt ei heilt annan retning enn VG. På morenytt.no finn ein ei fullstendig avis med alle nyhende og aktuelle artiklar, men ein har berre tilgang til fem saker i månaden før ein må bestille abonnement for vidare bruk. Lesaren må i mykje større grad enn hjå VG velje mellom papir- eller nettavisabonnement då begge desse er betalingsbelasta. I motsetning til VG+ vert dermed ikkje nettavisabonnementet til Møre-Nytt eit supplement for dei interesserte, men nærast ei tvang om ein vil ha oppdaterte nyhende frå Ørsta kvar dag. På denne måten verkar dei økonomiske faktorane å setjast før kommunikasjonen og forholdet til lesaren, og abonnent Therese Aakre er mellom dei som reagerer på dette:

– Eg tykkjer det er håplaust å måtte betale for å lese lokalavisa mi på nettet når eg allereie abonnerer på papirutgåva. Møre-Nytt er på mange måtar den einaste seriøse kanalen for nyhende heime og det verkar urettferdig å måtte betale dobbelt. Eg set verkeleg pris på å få papirutgåva i posten så avvikling av denne er ikkje aktuelt. Då får ein heller finne andre måtar for å halde seg oppdatert også på nettet.

Sniker seg unna

Kravet om betaling for tilgang til Møre-Nytt på nettet har gjort at fleire lesarar har oppdaga utradisjonelle måtar å unngå dette på. Fjerning av informasjonskapslar (cookies) og privat nettsurfing er mellom metodane som vert nytta for å sleppe å betale, men samtidig halde seg oppdatert på nyhende frå Ørsta.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Tobakk og boksere

bull-durham-smoking-tobacco
Bull Durham smoking tobacco advertisement in the Washington Times – March 6th, 1916
Kitadol_BOXER
The Kitadol Get Her Back, developed at Prolam Y&R, Santiago, by executive creative director Tony Sarroca, creative director Francisco Cavada, art director Jorge Muñoz, copywriters Fabrizio Baracco and Cristian Martinez, account manager Francisco Cardemil, and photographer Patricio Pescetto.

I tillegg til Praktisk informasjonsarbeid tar jeg faget Medieretorikk. Dette syns jeg er et veldig spennende fag, og for noen uker siden hadde vi om reklame. Jeg har tenkt å vise dere noen av reklameannonsene vi snakket om der, og reflektere litt rundt de. Jeg synes reklame er veldig spennende, og håper jeg kan få dere til å reflektere litt rundt reklamene dere ser hver dag og hvordan de kommuniserer.

Ta en titt på denne reklamen fra starten av 1916, og så ta en titt på denne reklamen fra 2010. De representerer prototypene for reklame fra sin tidsalder. De skal begge selge et produkt, men måten de bruker tekst og bilde på er totalt forskjellig. La oss ta en titt på hvordan disse to reklameannonsene fungerer.

Reklameannonser består stort sett av både tekst og bilde, og sammen kommuniserer de et budskap til oss. De vil alltid selge oss noe, eller påvirke oss på en eller annen måte. Budskapet blir kodet av avsender og må avkodes av mottaker. Ulike mottakere avkoder på ulike måter, og bakgrunn, personlighet og holdninger er elementer som er med på å påvirke hvordan man avkoder et budskap (Schwebs og Østbye, 2011). Ulike mennesker fra forskjellige kulturer vil kanskje tolke et budskap på veldig forskjellige måter.

 

KLART BUDSKAP

La oss ta reklamen fra 1916. Denne gir muligens ikke så mye rom for tolkning, her får vi se et bilde av produktet, ved siden av en hel del informasjon. Reklamen roper ikke ”kjøp meg!”, slik som vi er vant med i dagens reklamer, men det var slik reklamene så ut på starten av 1900-tallet. Fokuset på informasjon om produktet preget reklamene i veldig stor grad. Dette kan vi kalle den produkt-orienterte fasen, der tekst var viktig (Kjeldsen, 2013). Det kan tenkes at det ikke var så stor konkurranse mellom ulike produkter, og derfor var ikke reklamene opptatt av å påvirke mottakeren i like stor grad som i dag.

 

SKJULT BUDSKAP

Reklamen fra 2010 består av et bilde og kun litt tekst nederst i høyre hjørne, der vi får vite hva reklamen er for, og slagordet ”Get her back”. Dette har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Bildene skal ofte snakke for seg selv, og vi får kun vite hva slags produkt det blir reklamert for, og ikke noe mer. I dette tilfellet må man kanskje sitte og tenke litt før man tar poenget. Dette er en liten utfordring, da budskapene ofte er mer skjulte enn de var før. ”Hva i all verden?” er det kanskje noen som tenker. Personlig tok det en liten stund før jeg trakk på smilebåndet av denne reklamen, rett og slett fordi jeg ikke syns den var så enkel å forstå. Noen tar den med en gang, mens andre må kanskje få den forklart. Dette har blitt vanlig i vår tid. Noen reklamer har et budskap som er mer skjult enn for eksempel reklamen fra 1916, der det ikke er noen tvil om hva som selges. Personlig syns jeg det er artig med reklamer man må titte litt ekstra på for å forstå. Det fører til en slags tilfredsstillelse når man endelig klarer å tolke den.

For ordens skyld kan jeg kort nevne fra reklamen for 2010 er for. Kitadol er et legemiddel som selges i Chile, og er for kvinner som sliter med plager ved menstruasjon. Kvinnen i denne annonsen har blitt byttet ut med en bokser, som en metafor for hennes dårlige lynne. For å ”get her back” må mannen skaffe henne Kitadol. Reklamen henvender seg i dette tilfellet til alle menn der ute som bør ty til dette legemiddelet når deres kvinner plutselig våkner opp med boksehanskene på.

 

Litteratur:

Schwebs og Østbye, 2011. Media i Samfunnet, Det Norske Samlaget, Oslo.

Forelesning av Jens E. Kjeldsen, 29. september 2013. Trykksaker i politisk reklame.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Selvironisk radiokampanje

RADIOTRYNE: Med et “lite heldig” bilde av seg selv håper Studentradioen i Bergen å tiltrekke seg nye medarbeidere. Foto: STIDENTRADIOEN I BERGEN
RADIOTRYNE: Med et “lite heldig” bilde av seg selv håper Studentradioen i Bergen å tiltrekke seg nye medarbeidere. Foto: STIDENTRADIOEN I BERGEN

Med kampanjen «Er du et radiotryne?» går Studentradioen i Bergen nye veier for å rekruttere nye medarbeidere. Sammen med Studvest har de så langt ansatt 72 nye medarbeidere.  

I kampen om nye frivillige medarbeidere har Studentradioen i Bergen (SriB) valgt en Kampanje. I Facebook kampanjen «Er du et radiotryne?» ironiserer SriB rundt myten om at eneste grunnen til at de ikke er på TV er at de ikke er pene nok.  Ansvarlig redaktør i SriB, Karoline Victoria Nordanger, forteller at kampanjen skal skape blest rundt det å være i radioen.

– Alle ansatte i radioen har valgt ut et “lite heldig” bilde av seg selv. Dette bildet sammen teksten «radiotryne? srib.no/soknad» bruker de ansatte som coverfoto på Facebook. Slik håper vi å nå ut til flere søkere.

Synliggjøring i alle kanaler

I tillegg til Facebook kampanjen har SriB brukt tid på å promotere seg på stands, infomøter, sosiale medier og gjennom jingler på radio.

– Mange av vår gamle medarbeidere stiller velvillig opp på stands, deler ut info på sosiale medier og i faddergruppene sine. Til nå har dette resultert i 44 nye medarbeidere gjennom ordinære intervjurunder og 14 via pilotprogrammer forteller Nordanger.

Ansvarlig redaktør i Studvest, Yvonne Røysted, forteller at også studentavisen jobber på samme måte som SriB. Røysted trekker frem viktigheten av å være der studentene er.

– Det å oppsøke studentene der de er, er viktig. Vi må ta aktivt kontakt. Vi har for eksempel hatt stand på Norges Kreative Fagskole. Hvis vi ikke hadde hatt det, hadde vi nok ikke hatt noen søkere derfra.

Krevende arbeid

Det å jobbe i et studentmedium er krevende arbeid. Både SriB og Studvest anslår at de frivillige jobber ca. 10 timer i uken. Røysted trekker frem at de som jobber i Studvest gjerne ofte er studenter som vet de har tid til å engasjere seg også uten om studiene.

– Man ser ofte at det ikke er førsteårsstudenter som søker seg til Studvest, men heller de som har studert noen semestre. Mange ser nok på det som å jobbe som journalist som en veldig seriøs jobb og man ønsker gjerne å være sikker på at man har tid til å gjøre en god jobb.

Jungeltelegrafen rekrutterer flest

De to ansvarlige redaktørene mener det er viktig med jingler, stands og reklame, men det er fortsatt jungeltelegrafen som blir trukket frem som det aller viktigste når de skal rekrutere nye medarbeidere.

– Det å spre ordet til bekjente som igjen kan spre det videre er viktig. Da har de som ønsker å søke en person de kan spørre om hvordan det er å jobbe der og hvordan de trives forteller Røysted..

Nordanger i SriB trekker også frem vennskap som en avgjørende faktor for at folk søker.

– Mange av søkerne våre i år er bekjente av folk som jobber i SriB eller som har jobbet i radio andre steder tidligere forteller hun.

Mange nye ansikt

Studvest har dette semesteret ansatt 14 nye medarbeidere. Dette utgjør ca. en tredjedel av alle de ansatte. De nye medarbeiderne er fordelt på redaksjonene nyhet, kultur, foto og layout.

SriB har til nå ansatt 44 nye medarbeidere gjennom ordinære intervjurunder. De har også tatt inn fem nye programmer gjennom ulike pilotprosjekter. Dette løfter det totale antallet til 58 nye medarbeidere. Nordanger forteller at de enda ikke er helt ferdig med rekrutteringen.

– Vi forventer å være ca. 160 medarbeidere i SriB når alle stillingene er fylt.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Vanenes makt og kunstens funksjon

Tenk deg at du har vært to uker på ferie i Italia. Du har sett utrolig kunst, drukket espresso og spist søte kaker til frokost, og tatt inn inntrykkene av heten, livet, menneskemylderet.Hvordan opplever du så hverdagen når du kommer hjem? Legger du merke til hvor frisk og ren luften er? Hvor godt det er med grovbrødskive med brunost til frokost? De ekstremt grønne fjellene rundt Bergen,  og de små, blå keramikkflisene i brolegningen på Vågsallmenning?

Det å reise bort bringer oss ikke bare ut av den trygge hverdagen, og gir nye opplevelser mens vi er i utlandet. Reisens siste punkt er som oftest det å komme hjem igjen, noe som gir en mulighet til å oppleve det hjemlige med et nytt blikk: som en turist ville sett det.  Vi har blitt rykket ut av komfortsonen, og bort fra de vante rutinene våre.

2013-09-05 14.41.35

Legger du merke til de blå flisene når du går gjennom Vågsallmenning? (Foto: Elisabeth Heggernes)

Mennesker er vanedyr

Fra vi er spedbarn elsker vi mennesker rutiner. Da niesen min var rundt ett år gammel skulle jeg være flink tante og ta morgenstellet på lille gullet mens foreldrene var ute på tur. Å ta på rein bleie gikk fint, men så ville tante ta på henne sokkene før buksen var på. Det ble full krise, store protester og tårer. Sokkene måtte av igjen, og buksen på først. Da var alt i orden igjen for ettåringen, mens tante var litt oppgitt og litt fascinert.

Hva var det egentlig som skjedde? Allerede ett år gammel hadde niesen min øvd inn en rekke rutiner og vaner som for henne var en fast regel, deriblant en vane for hvilken rekkefølge hun ville ta på seg klærne. Gjennom tillærte vaner lærer vi en måte å skape kontroll i hverdagen på, en følelse av trygghet ved at vi kan forutsi hvordan dagen skal bli. Disse vanene er gode å ha, vi trenger grensene og den følelsen av kontroll de gir.

Vanenes sløvende makt

Men vanene og rutinene våre kan også sette rammer som virker begrensende på oss, og som gjør oss sløve der vi går den samme veien til jobben hver dag uten å egentlig se omgivelsene rundt oss. I essayet Kunsten som grep fra 1917 viser Viktor Sjklovskij til en anekdote hos Tolstoj. Her beskriver  Tolstoj en hverdagslig rengjøring av stuen, hvor han etter at han er ferdig ikke kan huske om han har tørket støv av sofaen eller ikke. Siden støvtørkingen er en rutine for ham, kan han la den foregå automatisk og la tankene vandre til andre ting enn det han holder på med.

Sjklovskij mener dette viser hvordan vi alle, gjennom våre vaner og rutiner, hver dag går glipp av opplevelsen av verden slik verden egentlig er. Ved å sette på hverdagens «briller», overser vi omgivelsene rundt oss – vi ser dem ikke, fordi vi har sett dem før, de er blitt automatiserte i oss. Til og med språket danner en slik automatisk måte å se verden på, ved at det setter grenser for hvordan vi snakker om og beskriver verden.

Kunstens funksjon

For Skjlovskij skal kunsten og litteraturen ha som sin fremste oppgave å hjelpe oss til å komme ut av rutinenes makt og forlate komfortsonen for en stund. Kunsten skal være vanskelig å forstå, den skal fremkalle det Sjklovskij kaller «underliggjøring». Dette skal tvinge oss til å gå ut av den vante måten å tenke på, så vi må finne nye innfallsvinkler, nye måter å se verden på.  En stein er ikke bare en stein, den kan være en spesiell stein med sin egen «steinhet».

Når kunsten klarer å skape underliggjøring, gjør den at vi må bruke lenger tid for å ta den inn, vi må stoppe opp og sanse verden på ny.  Å bli presset til en ny synsvinkel på den lille biten av verden kunsten omhandler, kan gjøre at vi forstår verden på en annen måte enn før, som den egentlig er i seg selv.

Dermed kan kunsten og litteraturen gi oss et utvidet perspektiv på tilværelsen, og være med på å berike livene våre.  Ved å vise frem en annen form for virkelighet kan de hjelpe oss til å stoppe opp i den automatiske sansningen av omgivelsene, og gjøre at vi klarer å se hvor vakkert det kan være med høstregn og tåke over byfjellene i Bergen, og de små keramikkflisene på Vågsallmenning.

Høstvær i Bergen (Foto: Elisabeth Heggernes) 

Ref: Sjklovskij, Viktor: Kunsten som grep, i Kittang, Atle m.fl: Moderne litteraturteori. En antologi, Universitetsforlaget, 2003

Kategorier
Ymse informasjon

Studenter og arbeid

 

Hvor verdsatte er studentene?
Hvor verdsatte er studentene? CC BY Art Institute of Portland

Ved siden av studiene mine jobber jeg i 36 % stilling på Åsane, i bland annet hjemtransport. Forrige uke hadde vi mange studenter innom, og i løpet av vakten min tirsdag 20. august fikk jeg besøk av av min tidligere studieveileder Kari Salkjelsvik og hennes niese, som nettopp hadde flyttet til Bergen for å studere. I løpet av den tiden jeg hjalp dem med å få sendt niesens varer hjem til studentboligen, kom vi inn på støtten studentene får av Lånekassen, og til min overraskelse brøt Kari ut over hvor sjokkert hun var over hvor lite vi får. Hennes niese skal betale 4300 for sitt bosted på Grønneviksøren  studentbolig og får om lag 7000 kr i støtte. Da Kari var student fikk hun 5000kr og betalte 500 kr for leie.

Dette er i kontrast til kommentarene jeg får hjemme fra min stefar. «Dere har det så godt» ettersom jeg spiser godt, kan ta en fest i ny og ne, og reiser på ferier. «Ja», kan jeg svare, men kun fordi jeg har jobbet ved siden av skolen siden jeg var 16 år, og stillingen min i prosent har betydelig økt siden jeg flyttet hjemmefra. Ulempen er at det går utover studiene, og mye at tiden jeg burde brukt på å studere går til å jobbe.

I Aftenpostens artikkel «Halvorsen: Heltidsstudenten er ikke død», mener Kristin Halvorsen derimot at studentene ikke har så mye dårligere råd, og at jobbing ikke går utover studiene. «Det er ingenting i denne levekårsundersøkelsen som tyder på at han eller hun ikke finnes. Det at studentene jobber ved siden av, ser ikke ut til å gå ut over studieprogresjonen. I stedet går det ut over det sosiale og hvor mye fritid man har» Så jeg skal måtte velge mellom å ha et liv og økonomisk trygghet? Står det ikke i Soria Moria-erklæringen at hver student skal ha mulighet til å studere på heltid Personlig vi jeg gjerne både god livsstandard og et sosialt liv, men det har gått utover både karakterene mine og studieprogresjon, noe som gjør at jeg kommer til å bruke 5 år på bachelorgraden min istedenfor 3. Er det ikke ønskelig for staten at studentene fullfører studiene på minst mulig tid, spesielt i de yrkene det er stor mangel på arbeidskraft? Da er det kanskje på tide at de begynner å investere litt i studentene.

Kategorier
Ymse informasjon

Spaghetti med en vri

 

Spaghetti
CC BY: Sikachu!

Spaghetti er en rett som har sitt opphav i Italia. Den kan kombineres med en rekke ulike tilbehør eller nytes for seg selv. Som mye annen italiensk mat er spaghetti blitt populær i Norge, og da spesielt Spaghetti Bolognese, altså spaghetti med kjøttsaus.

Denne spaghettiretten er alltid en slager, blant både store og små. De fleste setter pris på kombinasjonen av den lange og myke spaghettiene med den saftige kjøttsausen.

Skulle du imidlertid befinne deg i det eksperimentelle hjørnet og er ute etter å prøve noe nytt, er her et alternativ: Taco-Spaghetti. Noen vil kanskje rynke på nesen av tanken på å kombinere en tradisjonell italiensk rett med en mexicansk klassiker, men det er som man sier «The best of both worlds».

Fremgangsmåten for denne retten er eksepsjonelt enkel, spesielt hvis du har tidligere efaring med å lage taco og å koke spaghetti. Du trenger:

-Spaghetti

-Kjøttdeig

-Tacokrydder

-Ønskelige taco-ingredienser

 

Fremgangsmåte:

Kok opp vann til spaghetti. Stek kjøttdeig på middels temperatur, følg så instruksene som står på tacokrydderet. Når spaghettivannet koker tilfører du ønsket mengde spaghetti. La så spaghettien koke i ca 10 minutter.

Når spaghettien er ferdigkokt heller du den over i et dørslag. Legg den så på et middagsfat. Som med bolognese legger du så kjøttdeigen over spaghettien. Heretter er det opp til deg å avgjøre hvilke ingredienser du vil ta på. Tradisjonelt tilbehør kan være rømme, agurk, paprika, mais og salat. Bland alt godt sammen og nyt, din Taco-Spaghetti er nå klar for spising.

Kategorier
Ymse informasjon

Phonofestivalens prinsipper

phonofestivalen8

Fra 12-14 september starter den lokale musikkfestivalen Phonofestivalen. Helt siden 2005 har Studentradioen i Bergen arrangert denne ikke-kommersielle festivalen hvor musikk og kultur kommer sammen for et bredt ungt publikum. Hovedsakelig ble festivalen grunnlagt for å promotere etablerte og uetablerte musikkaktører, men opp gjennom årene har festivalen også arrangert debatter, utstillinger, radiosendinger og kunst for å tiltrekke seg mer enn bare musikkinteresserte.

 

I år skal ikke bare norske, men også utenlandske band besøke Bergen under Phonofestivalen. Både Storbritannia, Danmark, Nederland og Sverige er representert i tillegg til mange norske band og musikere. Selv om festivalen mener å sette sitt hovedfokuset på norske artister er det nok de internasjonale som vil stjele publikums oppmerksomhet i år. Band som Reptile Youth fra Danmark og Storbritannias Mark Frye og Girls Names vil trolig være de største publikumsfavorittene under årets festival. Man kan da sette spørsmål om hvor trofast man skal være til festivalens grunnleggende prinsipper. Mange vil nok mene at god musikk uansett hvilken bakgrunn er alltid positivt under en musikkfestival, men hva da med de uetablerte norske artistene som skriker etter oppmerksomhet fra et kresent bergens-publikum?

 

Ser vi over årets musikkprogram dominerer norske band og artister. For mange unge musikkinteresserte vil nok de fleste kjenne igjen band som Electric Eye, Berlingo og Kaja Gunnufsen. For resten er alt avhengig av publikums interesse etter å høre ny norsk musikk. Ser vi tilbake på festivalens popularitet har oppmøtet blant publikum vært varierende. For mange norske uetablerte musikkaktører vil en lokal festival uansett være til hjelp til å promotere deres musikk, men samtidig må de også kjempe mot større og mer etablerte aktører. På mange måter er dette alltid et tilfelle under en musikkfestival. Konkurransen om publikums oppmerksomhet er alltid aktuelt, men når Phonofestivalen er ment som en promotør av norsk undergrunnsmusikk faller dette prinsippet bort når man henter inn større band fra utlandet.   

 

Phonofestivalen har som mange andre musikkfestivaler operert med frivillige noe som har gjort det økonomiske aspektet mindre kritisk. Som nevnt tidligere har det vært varierende antall publikum på festivalen og man kan da anta at innhentingen av utenlandske band er av økonomiske årsaker, men også som trekkplaster for publikum. Slik sett kan man dra inn et større publikum som vil forhåpentligvis gå og se andre band. Dette er paradokset en lokal musikkfestival må operere under. Når målet er å promotere uetablerte musikere må man også trekke publikum gjennom å innhente større musikkaktører. Slik blir oppmerksomheten skiftet fra de uetablerte til de etablerte og dette stjeler på mange måter oppmerksomheten til norsk undergrunnsmusikk. Da kan vi diskutere hvorvidt Phonofestivalen følger sine grunnleggende prinsipper eller om det er på tide å utvide sitt fokus til å bli en mer generell musikkfestival.