Category: Ymse informasjon

Tegneserien EON skapt av Lars Lauvik, er savnet.

EON blir beskrevet som en av Norges morsomste satireserier av seg selv på sine hjemmesider. Jeg er enig, det er bare et problem. Serien er over.  Fra tidlig av ble jeg fanget av Lauvik sin evne til å sette politisketemaer inn i en kontekst som ga rom for humor. Sleivspark mot politiske parter kom for en lav sko og ingenting var hellig. Det var perfekt. Spesielt husker jeg julestripen hvor Tetra(hovedkarakteren, som forøvrig er en maursluker med en kroppsfason som en sakkosekk) invitere til aking. Persongalleriet består av Tetra, hans venner og diverse politiske partilederer. Hovedfokuset blir lagt på Tetra og Erna Solberg,

Det som gjør stripen så minneverdig for meg er når Tetra og Erna ligger i teten og skal forsøke å holde seg der til mål. Problemet oppstår når de står i fare for å kjøre utfor et stup. Det hele ender med at Tetra hysterisk skriker til at Erna må for gudsskyld ta til venstre for å komme seg i sikkerhet. Dessverre for Tetra er Venstre et «ikke» ord for Erna og skriker tilbake»Venstre?`Aldri i livet!»

Selv ikke i spørsmål om liv og død er Erna villig til å gå utenfor sine ideologiske prinsipper.

Lauvik kommenterte selv i et intervju i Bergensavisen at han ikke lenger finnet tid og energi til å produserer mer. En annen grunn er at salget i seg selv går nedover. Det er forståelig at en må ha en form for inntekt for å kunne produsere i et såpass jevnlig format. Samtidig er det også nødvendig å ha en vilje bak det en produserer. Humor er sjanger som i planlagt form må være godt gjennomtenkt og ha et spesifikt mål.

Det er da med en forståelse for situasjonen til Lars Lauvik, men også med en dypt savn etter tegnserien at jeg delte et av mine favoritt øyeblikk fra EON. Jeg vil på det varmeste anbefale serien til alle. Allerhelst til de som har sine ideologiske forstillinger så dypt opp i sitt eget endetarm at de mest sannsynlig vil rope æreskrenkelse i hytt og gæver. for oss andre er det en humor på sitt beste.

Velkomen til nytt semester på Praktisk informasjonsarbeid. Kristian jabbar, alle vil sove.

Imitation Game er en fengslende thriller som handler om matematikeren og logikeren Alan Turing. Han er en kodeknekker og spiller en avgjørende rolle i å knekke Tysklands krypteringssystem Enigma under 2. verdenskrig. Filmen er bygget på en sann historie.

Det er norske Morten Tyldum, som har regissert filmen som er skrevet at Graham Moore. Filmen skildrer Storbritannia´s hemmelige kodeknekker-gruppe, der Alan Turing spiller en hovedrolle. De arbeider under et hardt tidspress, der enorme arbeidsmengder er nødvendig for å komme nærmere Tysklands hemmelige enigma kode. Benedict Cumberbatch spiller på en mesterlig måte Alan Turing. Han får fram hans særpreg og intelligens, som leder av denne spesielle gruppen. Det er flere dilemmaer, som tas opp, i filmen. Et eksempel er dette : Er det riktig at enkeltindividers liv risikeres, fordi flertallets liv må vektlegges? Dette er et av flere strategiske spørsmål, som Alan må ta stilling til for at Storbritannia kan vinne over Tyskland. Filmen er ellers krydret med litt romantikk, dans og humor.

Den første februar går en av de største sportsbegivenhetene i USA av stabelen: Superbowl.  Etter sluttspillene i National Football League er ferdig står vi igjen med at to av de minst sympatiske lagene kom gjennom nåløyet: Seattle Seahawks møter New England Patriots. I en rettferdig verden hadde Greenbay Packers møtt Indianapolis Colts. I en ideel verden hadde Denver Broncos vunnet mot Dallas Cowboys. Er jeg partisk? Ja så absolutt!

I Norge er det nok ikke så typisk å følge med på amerikansk fotball, men det anbefales på det sterkeste å se en kamp eller ti. For den norske seer kan det nok være hensiktsmessig å se kamper i ettertid, ettersom livesendinger vil inneholde et titalls reklamepauser som kan bli slitsomt for den ukommersialiserte titter. Men det er pengene disse reklamepausene innbringer som gjør sporten ekstra moro å følge med på. Produksjonsverdien på sendingene er helt enorm. Kameravinkler, grafikk og lydgjengivelse gir prima underholdning. Dommeravgjørelser skjer med replay av hendelsene, og kan bli omgjort på bakgrunn av TV-bilder. Apropos digger amerikanere intrikate regler, og det kan være lurt å se de første kampene med en NFL-fantast som kan forklare basisreglene ettersom det kan være forvirrende å få med seg hva som skjer til enhver tid.

Å følge med på en sport gjør per definisjon at man blir ekstremt subjektiv i sin vinkling. Man favoriserer sitt favorittlag og demoniserer motstanderlag.Og dommeren tar selvfølgelig feil når avgjørelsene strider imot laget ditt.

I amerikansk fotball kan mye skje på kort tid. Og det kan være meget frustrerende dersom det går utover ens favoritt. Seahawks fikk 15 poeng på 44 sekunder mot Packers etter å ha slitt i tre quarters. Packers burde tapt mot Cowboys i kampen før dette igjen, men her ble en touchdown av Dez Bryant gjort om til 3rd and goal ettersom videoanalysen viste at han ikke hadde kontroll over ballen. Noen ganger er det for mange og for urettferdige regler. Spesielt når det går utover laget man synes burde ha vunnet. Selv blir jeg lett revet med i spillet, og synes det skjer altfor mye jeg ikke liker i kampene. Men det er dette som får meg til å se på dette fantastiske spillet. Det får meg til å skrike til skjermen. Om det går rett vei eller feil vei har ikke så mye å si. Jeg digger det uansett!

Om litt over tre veker brakar det laus. Triologien som sendte den gamle husmorspornoen fleire hyller nedover på alle Narvesen og Mix-kioskar landet over. Ein må langt tilbake i tid for å finne ein serie bøker som har engasjert og provosert så mykje som desse bøkene. Med heile 34 millionar treff på Youtube, dankar «50 Shades of Grey»-traileren ut den Oscar-nominerte «American Sniper» (8 millionar treff) og den omdiskuterte «The Interview» (8 millionar treff). Men kva er det med desse bøkene, som gjer at kinosalane allereie er begynt å fylle seg opp, og at salet av vaginakuler, i følgje kommunikasjonsrådgjevar i Kondomeriet Sofie Jonsson til E24.no, har gått rett opp i skyene?

I følgje tv2.no slår Noreg verdsstatistikken når det gjeld pornosjåing. I mars 2014 fastslo nettstaden Pornhub brukarane sine vanar, og nordmenn ser lengre på porno enn det som er gjennomsnittet i resten av verda. Januar blir også framheva som den månaden der flest nordmenn ser på porno.

– Det er ingen vits å gøyme seg no. Nettet lyg ikkje, og no er dei harde fakta lagt på bordet, ler sjølvutpeikt sexspirator og redaktør for Cpunktet.no, Cecilie Kjensli (45) overfor TV 2. 

Dei harde tala kan me også sjå i omsetninga til Kondomeriet. I følgje E24 Bedrift har Kondomeriet auka omsetninga med 30 prosent sidan 2008. Men ikkje alle ser på dette som positivt. Heidi Helene Sveen skriv i Dagladet at porno er hovudkjelda til mange unge sin kunnskap om sex, og at dette kan gi eit skeivt bilete.

For dei som ikkje har lest dei grafiske bøkene, så er forteljinga enkel, men tydelegvis spennande nok til at over 400 000 nordmenn hadde skaffa seg eit opplag i 2013. Dei erotiske bøkene handlar om jomfrua Anastasia Steel som blir hovudstups forelska i den eldre Christian Grey som er litt over gjennomsnittet interessert i BDSM (bondage/discipline, dominance/submission og sadism/masochism). Resten kan ein lese om, eller om ein har tålmod, vente 3 veker å sjå på kino. God fornøyelse.

Historikere kan betraktes som en velsignet faggruppe sammenlignet med andre eksperter. Få andre forskere kan skilte med den samme brede og entusiastiske interessen i allmennheten som den historikere av og til møter i sitt publikum. Likevel, det finnes et men – de aller fleste danner seg et bilde av fortiden basert på andre kanaler enn vitenskapelige tekster skrevet av historikere. Skjønnlitterære bøker, filmer, TV-serier med mer rangeres høyt dersom man undersøker hvilke kilder folk lærer om historien fra. Dette kan virke selvsagt, og man kan jo på ingen måte forvente at folk ikke skal benytte seg av det mangfoldet av medier vi i dag har tilgjengelig. For historikere skaper det likevel et dilemma; hvor skal vi trekke linjen mellom historie som underholdning og historieforfalskning? Og hvor hårsår skal man egentlig være på vegne av eget fag og vitenskapens alter?

Problemstillingen er på ingen måte ny, men dukker til stadighet opp i offentlig debatt. NRKs nye serie Kampen om Tungtvannet (2015) ble kritisert av tidligere avdelingsleder ved Forsvarsmuseet, Thor Brynhildsen, allerede etter første episode. Saken, som ble behandlet i Aftenposten og andre medier, dreide seg om episodens avslutningsscene, som viser allierte soldater bli henrettet umiddelbart etter at de er tatt til fange. Historieforfalskning, mener Brynhildsen, som påpeker at scenen ikke gir mening og at fangene først ble henrettet noen dager senere. Produsentene på sin side er ærlige om at de har tatt seg dramatiske friheter med den begrunnelse at de aldri har ment å lage en dokumentarisk serie.

Historiske filmer, TV-serier med mer vitner om et historieinteressert publikum. Det bør vi være takknemlige for. I den grad film og TV bidrar til å skape mer interesse og oppmerksomhet rundt historiske tema bør vi se på det som et gode. Vi kan ikke stille de samme kravene til filmprodusenter og forfattere som vi må stille til vitenskapelig produksjon. Kanskje finnes det også et kritisk potensiale i den debatten som alltid dukker opp. Vi kan for eksempel spørre hvordan ulike fremstillinger preger vår allmenne oppfatning av vår egen fortid og hvilke stemmer som kommer til orde i våre fortellinger om fortiden. Det ville være spørsmål relevante både for historikere såvel som et allment publikum.

Den frivillige student er den lykkelige student

Studietiden er mangfoldig med hensyn til nye opplevelser og inntrykk. Spennende sosiale arenaer åpner seg og et hav av kunnskap ligger foran hver eneste student. Det beste, og kanskje mest skremmende, er at man selv må navigere – at man selv er kapteinen og sitt eget mannskap.

For studenten står tilbud om medlemskap i forskjellige organisasjoner i kø. Floraen er upåklagelig. Det er ingen som tvinger en. Ingen som truer en. Det er frivillig.

Ordet frivillig uttrykker eksplisitt at en selv velger å være en del av noe. Begrepet uttrykker også at man ikke blir lønnet med økonomisk kapital. Betyr det da at den enkelte deltaker ikke får utbytte for bruk av tid og krefter?

Å være medlem av en frivillig studentorganisasjon er en kontinuerlig ildprøve. Man må forholde seg til målene som er satt og ikke minst menneskene som skal være med å oppfylle disse målene sammen med deg. En springtakling ut av komfortsonen. En frivillig læringsarena som ikke obligatorisk inngår i studieløpet du har valgt, men som likevel gir deg muligheten til å lære like mye. Utbyttet er erfaring. Livserfaring.

Studiene er en utdannelsesprosess, ja – men man må ikke glemme at det først og fremst er en dannelsesprosess. Man lærer uansett hvor man melder seg inn. Den frivillige student er den lykkelige student – og den lykkelige student er studenten som velger å oppleve. Bli med – lev!

Studentutvalet på Humanistisk fakultet (HF) har på få år gått frå å vere nær daudt, til å bli ein stor organisasjon med over hundre aktive medlemmar, fem underutval og seks lønna verv og eige skjenkeløyve. Humanistisk studentutval (HSU) jobbar dagleg for HF-studentanes ve og vel, gjennom sosiale tiltak så vel som lesesalskontrollar, arrangering av kurs og dialog med administrasjonen. Og som alle organisasjonar med respekt for seg sjølv har me ein noko kompisert struktur.
HSU er delt inn i fem underutval:

Det er studentpuben Ad fontes, som har ope kvar vekedag 10-00.00. Der kan hardtarbeidande studentar og tilsette få seg kaffi, ein mjuk sofa å sitte i og ikkje minst godt selskap. Ad fontes er drifta av om lag 60 frivillige HF-studentar. På kvelden er det pubdrift, og med vekentlege arrangement som quiz på onsdagar og fin fredag har det blitt ein fast stoppestad for dei fleste HF-studentar.

HF-revyen set opp ein eigenprodusert revy kvar vår, og består i år av om lag 40 medlemmar som jobbar konstant mot premieren 3. mars. Nytt av året er at maskoten, Hesten, har fått sin eigen videoblogg, der han med ujamne mellomrom legg ut små snuttar av livet sitt.

Humanistisk arbeidslivsutval (HAU) jobbar opp mot arbeidslivet på vegne av HF-studentar. Så utruleg det enn høyrest ut er det ein heil del med studentar på HF som ikkje planlegg å bli lærar, men ser for seg karrierer innan heilt andre delar av arbeidslivet. HSUs oppgåve er å gjere både arbeidslivet og studentar klar over kompetansen ein sit på med ei utdanning innan humaniora, og å promotere den.

Fadderstyret arrangerar fadderveka på HF kvar haust og arbeider jamt gjennom heile året for å kunne gje nye studentar ein fantastisk start på studielivet.

Så er det Studentutvalet (SU), som er styret i HSU. Det er 13 medlemmar som har møter ein gong i månaden. Dei står for fordeling av masterlesesalsplassar, lesesalskontrollar, arrangerar borggårdsdag og andre arrangement for både aktive i HSU og andre HF-studentar. Men den viktigaste oppgåve til SU er å arbeide opp mot administrasjonen for å sikre at studiekvardagen din vert så god som mogeleg.

Trenger du en kopp kaffe for å begynne dagen? Som frivillig på Kvarteret kan du drikke gratis kaffe hver dag. Har du en drøm om å stå i bar eller lære å lage episke cocktails? Liker du best å stå på kjøkkenet og lage mat? Har du lyst på mange nye venner? Da er Skjenkegruppen på Det Akademiske Kvarter stedet for deg.

Som frivillig i Skjenkegruppen på Kvarteret jobber du en gang i uken i et av Kvarterets faste skjenkepunkter eller på kjøkkenet. Skjenkegruppen søker nye medlemmer og trenger flere skjenkere, baristaer og kokker. Ingen forkunnskaper en nødvendig, verken som kokk eller skjenker. Alle våre medlemmer får opplæring i pub-/kafédrift, og i tillegg tilbyr vi øl-, vin-, drink- og baristakurs.