Kun det beste er godt nok

– Jeg har av og til vridd meg i sengen, fordi jeg mener undervisningen skulle ha blitt gjort på en annen måte, forteller Jens Elmelund Kjeldsen. Han er professor i retorikk og stiller strenge krav til seg selv når han underviser og forsker ved Universitet i Bergen.

Grundige forberedelser   Kjeldsen
Kjeldsen har blitt kåret til årets foreleser i flere år på rad ved Institutt for Informasjons- og Medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er ingen tilfeldighet.
-En bør alltid være grundig når en bestemmer seg for å sette seg inn i et område. I særlig grad mener jeg at det er viktig å forberede seg godt til undervisning. Spesielt når jeg underviser i retorikk, som handler om virkningsfull kommunikasjon, sier han.

En forskjell
Kjeldsen mener at det er naturlig å være opptatt av retorikk og kommunikasjon, fordi vi daglig blir omgitt av dette. I tillegg at kjennskap til retorikk kan utgjøre en forskjell.
-Jeg forstår ikke at mennesker ikke er opptatt av dette. Jeg selv anvender retorikk både i undervisningssituasjoner og i møte med mine egne barn. Retorikken er noe vi alle gjør og forholder oss til. Den inngår i alle mellommenneskelige forhold.
Han synes at det er fascinerende at enkelte vinner fram, mens andre ikke gjør det. I tillegg at noen fremstår troverdig, mens andre virker lite troverdig.
-Det er også interessant at menneskers holdning og vurdering av andre varierer. Det vil si at en kan synes at et menneske er troverdig, mens en annen kan mene noe annet, sier han.
Kjeldsen påpeker at det er to betingelser for å kunne utgjøre en forskjell.
-For det første må en tro at en kan utgjøre en forskjell. For det andre må en ha evnene til å gjøre dette. Det sistnevnte kan skje ved at en person mestrer å skape oppmerksomhet og i tillegg kommer med et godt argument.

Sentral rolle
Kjeldsen har vært banebrytende i forhold til det retoriske feltet. Han har vært med på å innføre retorikken og etablere det som et fag i Bergen. I tillegg har han vært med på å etablere et kraftfullt retorisk tidsskrift.
-Jeg var med på å etablere Rethorica Scandinavia i 1997 sammen med Peter Søeberg og Kjell Rasmussen. Dette er et tidsskrift, som samler retorikkforskningen i media. Det har vært et viktig senter for forskning, forteller han.
Kjeldsen har vært redaktør i dette tidsskriftet i nesten 20 år. Tidsskriftet fungerer godt fremdeles og nå er det andre som har overtatt redaktøransvaret. Imidlertid vekte det debatt da tidsskriftet ble etablert, fordi dette skjedde utenfor Universitetets vegger.

Reiseleder
Det var som reiseleder i Rhodos i Hellas at Kjeldsen fikk interesse for retorikk.
-Det var turer til Akropolis. Jeg guidet på tysk om taleskolen og om Sissero. Når Sissero skulle lære tale ble han opplært på Rhodos, forteller han.
Han begynte etter hvert å studere retorikk i Danmark, fordi han måtte vente et halvt år på å begynne på journalistikk.
-Det var journalistikk som egentlig var planen. Men når jeg først begynte med retorikk, har det blitt dette videre også, avslutter han.
Han har tatt doktorgrad og blitt professor innenfor retorikk. Kjeldsens engasjerte kroppspråk får fram at dette livsvalget har vært riktig for ham.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Sjiraffspråket kan avhjelpe konflikt

elisabeth_andreassen

Elisabeth Andreassen(her fremst i bildet) påpeker at det er strategisk å bruke sjiraffspråket i konflikt. Hun kaller kommunikasjon som tar utgangspunkt i personlige behov og følelser for sjiraffspråket.

Av Magnhild Rommetveit Fivelstad

Dialog og Konflikthåndtering
Elisabeth fortalte om sjiraffspråket da hun holdt kurset Dialog og Konflikthåndtering. Kurset var en del av mange forskjellige kurs under BRO 2015. BRO står for Bergen Røde Kors Opplæring og er en helg som er arrangert av frivillige for frivillige. Den ble avholdt på Scandic Neptun Hotel i Bergen 14. og 15. februar og var en suksess.

De ulike kursene hadde forskjellige mål og ble holdt av kunnskapsrike, frivillige kursholdere.

-Kurset i Dialog og konflikthåndtering har som målsetning å gi deltagerne noen verktøy til å håndtere konfliktsituasjoner. Et av disse verktøyene er det såkalte sjiraff-språket, forteller Elisabeth engasjert.

Utgangspunktet for dette språket er hentet fra Marshall Rosenbergs kommunikasjonsmodell. Hans kommunikasjonsmodell er blant annet kalt sjiaffspråk og ikke-voldelig kommunikasjon.

-Med fokus på dine egne behov og bruk av personlig jeg-form kan du unnvike angripende formuleringer, som lett oppstår ved bruk av du-form. Det er også lurt å holde seg unna formuleringer, som alltid og aldri, sier kursholder.
Den riktige måten å formulere seg på kan dempe konfliktnivået.

Elisabeth har tidligere vært leder for Døråpner- prosjektet innenfor Røde Kors og vektlegger betydningen av mellommenneskelig kommunikasjon. Dette er et tilbud blant annet for de, som har vært innsatt i fengsel.
-Det er sentralt med god kommunikasjon i Røde Kors-sammenheng, men også i det hverdagslige liv.

Andre kommunikasjonsverktøy
Elisabeth presenterer en stegvis modell for hvordan en bør kommunisere empatisk i en konflikt. Oppsummert er det fire ulike trinn: Observasjon, følelser, behov og ønsker.
-Legg fram fakta først. Unngå tolkninger. Det blir fort diskusjon om en starter med tolkninger. Deretter fortell hva du føler og hva du har behov for. Til slutt beskriv hvilke ønsker du har for å få dekket dette behovet, forklarer hun.

Det er flere gruppeøvelser for kursets deltagere fra hverdagsliv og Røde Kors-sammenheng. Dette bidrar til at kurset kan være praktisk og nyttig.

Tilfredse deltagere
Det var mange fornøyde deltagere etter kurset. To av dem var frivillige Ida Borgen og Eli Brandås.
-Jeg fikk konkrete tips for å hindre konflikter i dette kurset, forteller Ida Borgen. Hun er med i EVA, som skal hjelpe kvinner med minoritetsbakgrunn i en utfordrende situasjon.
-Vi lærte hvordan en skal løse konflikter på en konstruktiv måte og steg for steg, avslutter Eli Brandås. Hun er aktiv som flyktningguide i Røde Kors.

Hvis du vil lese mer om BRO 2015 og de mange ulike kursene kan du gå inn på https://www.rodekors.no/distriktsider/hordaland/aktuelt-og-nyheter/

Kategorier
Ymse informasjon

The Imitation Game – Intelligent utformet og brennende aktuell

Imitation Game er en fengslende thriller som handler om matematikeren og logikeren Alan Turing. Han er en kodeknekker og spiller en avgjørende rolle i å knekke Tysklands krypteringssystem Enigma under 2. verdenskrig. Filmen er bygget på en sann historie.

Det er norske Morten Tyldum, som har re15467131410_806fa752f4_zgissert filmen som er skrevet at Graham Moore. Filmen skildrer Storbritannia´s hemmelige kodeknekker-gruppe, der Alan Turing spiller en hovedrolle. De arbeider under et hardt tidspress, der enorme arbeidsmengder er nødvendig for å komme nærmere Tysklands hemmelige enigma kode. Benedict Cumberbatch spiller på en mesterlig måte Alan Turing. Han får fram hans særpreg og intelligens, som leder av denne spesielle gruppen. Det er flere dilemmaer, som tas opp, i filmen. Et eksempel er dette : Er det riktig at enkeltindividers liv risikeres, fordi flertallets liv må vektlegges? Dette er et av flere strategiske spørsmål, som Alan må ta stilling til for at Storbritannia kan vinne over Tyskland. Filmen er ellers krydret med litt romantikk, dans og humor.