Med dataspill som læringsarena

"The Sims"
«The Sims» av TheAmyTucker (Flickr).

GameIT bruker spill som ‘The Sims’, ‘Minecraft’ og ‘The Secret of Monkey Island’ som verktøy for å undervise studenter som skolen har sviktet.

Av Christi Elin

Stig Andreassen fullførte en master i digital kultur ved universitetet i Bergen våren 2015. I dag jobber han som prosjektleder på ikt-huset i Oslo, hvor han jobber med et prosjekt kalt ‘GameIT’. GameIT er et spillbasert undervisningsprogram for unge voksne mellom 18 og 30 år, i fagene arbeidslivkunnskap, norsk, matematikk, samfunnsfag og engelsk (Ikt-huset). Studentene skal ikke bare tilegne seg kunnskap, men også lære hvordan å fungere på en arbeidsplass. De lærer å samarbeide og kommunisere med hverandre gjennom spill som ‘The Sims’ og ‘Keep Talking and Nobody Explodes’. ‘The Secret of Monkey Island’ blir brukt som et verktøy i engelskundervisning, og ‘Minecraft’ brukes i matematikkundervisning. I dag har de et undervisningsopplegg for 10 uker, men ønsker etter hvert å utvide kurset til 20 uker.

– Vi jobber med å bruke dataspill som læringsverktøy for voksne som falt ut av skolen under videregående, forteller Andreassen.
Videre forteller han at kurset fremdeles er under utvikling, men at de har fått i gang en pilotversjon. Planen er å utvide til et fullstendig kurs som skal brukes til voksenopplæring blant unge voksne hos NAV. Ikt-huset er hovedleverandør av datakurs til NAV Oslo og er spesialister på ikt opplæring (Ikt-huset). Andreassen forteller at spillbasert læring er veldig tidsriktig og ønsket undervisningsform.

Spill og fordommer
Til tross for dette møter spillbasert læring en del fordommer. Det kan forklares med at spill i seg selv har møtt mange fordommer. Dataspill er noe de fleste først og fremst forbinder med lek og en måte å bli underholdt på. Dataspill får også gjerne skylden for at ungdom havner utenfor skolen i utgangspunktet.

– Det er lett å overbevise folk når man først får snakket med dem. Vi har mye forskning og dokumentasjon på at dataspill som læreverktøy fungerer, men vi møter ofte stengte dører, sier Andreassen.
GameIT kan vise til flere vellykkete prosjekter internasjonalt, samt at de har gode erfaringer selv fra området (Ikt-huset). GameIT er derimot de første som prøver å få igjennom et slikt prosjekt i Norge, og Andreassen forteller at det dermed tar mye tid å overbevise de ‘rette’ personene om potensialet.

– Dataspill har positive sider som kan utnyttes når det er snakk om læring. Spillet ‘Torch Light 2’ er blant annet allerede brukt en del i Danmark. ‘Torch Light 2’ er et actionspill som appellerer til mange, og er et eksempel på et spill som har fungert i undervisningssammenheng, forteller Stig.
GameIT bruker ‘Torch Light 2’ for å undervise elever i matematikk, sammen med spill som ‘Minecraft’, og har hatt gode erfaringer med det.

12844824643_91fe55c568_h
«Minecraft» av BagoGames (Flickr).

Hvorfor er spill et godt læreverktøy?
– Dataspill er en multimodal kommunikasjonsform, og det er denne multimodaliteten som GameIT utnytter. Spill gir direkte feedback når man samhandler med det. Det er interaktivt og inneholder mange ulike elementer, som lyd og levende bilde. Og sist men ikke minst så er det i mange tilfeller sosialt, forteller Andreassen.
Videre forteller han at spill er et medium mange unge har et forhold til. For mange er spill et kommunikasjonsverktøy. Det er mange lojale samfunn bygget rundt forskjellige spill. De utvikler gjerne egne (stamme)språk og måter å kommunisere på.

– Det at man både kan interagere med et spill og kommunisere med andre deltakere gir gjerne spillerne større motivasjon til å fortsette å spille. Motivasjon er viktig når man skal lære noe. Når man hele tiden får se utbytte av handlingene man gjør fører det gjerne til at motivasjonen øker og læringen oppleves som gøyere. Alle liker å mestre noe, og spesielt hos elever som allerede har falt utenfor vanlig opplæring i skolen er det nøkkelen for å få dem til å fortsette, uttrykker Andreassen.
Videre forteller han at et spill behandler alle spillere likt. Det gjør at eleven blir akseptert slik som den er og får akkurat de samme forutsetningene for å forstå og mestre spillet som alle andre. Spilleren får ta del i en verden som kommuniserer historier og informasjon. Noe Andreassen forteller kan oppleves som nært, da man tar en aktiv del i noe.
– Når man for eksempel bruker spill som ‘Minecraft’ til å undervise i matematikk, så får studentene en visuell kobling mellom tallene og får mulighet til å se sammenhengen til det de jobber med, forteller han videre.

Egen historie fra spillverden
– Spill er noe som har gitt meg mye. Det har først og fremst vært underholdning, men spill har også lært meg mye uten at jeg har vært klar over det. Et spill jeg ønsker å trekke frem er ‘Civilisation’ og måten det spillet forteller historie. ‘Civilisation’ viser også hvordan historie kan utvikle seg og vekket min interesse ulike historiske personer og historiske underverker, forteller Andreassen.
Denne nysgjerrigheten gjorde at Andreassen leste seg opp på historiske figurer og underverker. Spill har en påvirkningskraft på den som spiller, og mater spillerne med informasjon. Når man setter spørsmål til denne informasjonen og reflekterer rundt den har man mulighet til å lære, og ikke minst å forstå hva man allerede har lært.

Kilder

Kategorier
Aktuelt: Allment

Selfie – selvis – selvbilde

Foto: Paško Tomić (Flickr).
Foto: Paško Tomić (Flickr).

Selfies er en kommunikasjonsform hvor den som er avbildet selv tar bildet. Handler det om å få kontroll over hvordan man selv og andre ser seg selv? Eller er det noe som viser hvor selvopptatte folk med muligheten til å selvpublisere er?

Forfattere: Medina & Christi Elin.

Sosiale medier har ikke bare revolusjonert hvordan folk kommuniserer med hverandre på, men også hvordan man kommuniserer hvem man selv er. Bildepublisering og bildekommunikasjon er hovedfokuset til medium som Instagram og Snapchat. På Facebook kommuniserer også folk mye gjennom bilder man publiserer. Selfier gir folk en mulighet til å iaktta seg selv mens de kommuniserer. Ta for eksempel Skype. Fører man en videochat i Skype vil man få en liten rute opp der man kan se på seg selv mens man kommuniserer med den man har ‘ringt’. En slags live-selfie om man vil.

‘Selfie’ på godt norsk:
sjølis, selvis / sjølvis, selvportrett, sjølportrett / sjølvportrett, selvfoto, sjølfoto / sjølvfoto, selvknips, sjølknips / sjølvknips, egofoto, egobilde/egobilete (Språkrådet, 2015).

Hva er egentlig en selfie?

Vi kan definere selfie som et selvportrett, gjerne tatt med en smarttelefon, et webkamera og lignende, som deretter blir lastet opp på et sosialt medium. Det engelske ordet er allerede etablert godt i hverdagsspråket vårt, særlig blant de unge (Matre & Estensen, 2013). Ordet selfie ble til og med kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i 2013 (Johnsen, 2015). Bruken av visuell kommunikasjon på sosiale medier har hatt en stor utvikling i Norge. Fra 2012 til 2013 økte bruken av bildedelingsportalen Instagram med hele 45% (Berentsen, 2008). Hege Berntsen, som har skrevet master om selvrepresentasjon og inntrykkshåndtering gjennom bilder, forteller at Instagram bærer preg av å være en prestasjons- og utstillingsarena og at det som formidles er en idealisert og iscenesatt representasjon av virkeligheten (ibid).

"Selfie" Illustrasjon: ©Liz Climo.
«Selfie» Illustrasjon: ©Liz Climo.

Professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg, forteller i boken Seeing Ourselves Through Technology: How we Use Selfies, Blogs And Waarable Devices to See and Shape Ourselves (2014) om tre typer selvrepresentasjon på internett: den skriftlige, den visuelle og den kvantitative representasjonen (Johnsen, 2015). Rettberg mener at selfies ikke bare blir tatt for å dokumentere, men også for å se hvordan man selv ser ut. Selfies blir gjerne sett på som narsissistisk, men også en måte å utforske seg selv på. Den økende bruken av selfies kan skyldes at folk ikke lenger har behov for massemediene for å fremstille seg selv. Folk kan gjøre det på egen hånd og opprettholde en kontroll over hvordan de velger å fremstå (ibid).

 

Hva gjør en selfie?

En selfie fungerer både som identitetskonstruksjon, selvrefleksjon og selvpromosjon. En selfie gir avsenderen mulighet til å kontrollere hvordan de selv ønsker å fremstilles i sosiale medier. Man tar gjerne flere bilder til man finner ett man er fornøyd med – og det er dette ene gode bildet som deles i sosiale medier. Man får mulighet til å selektivt kontrollere hvordan man ser ut i sosiale medier. Man har mulighet til å redigere og korrigere bildene.

Bruken av selfies går også utover sin enkle egenskap: ‘å vise bilder av seg selv. Det finnes og ulike tilfeller hvor selfien er tatt i bruk i ulike politiske kampanjer. My Stealthy Freedom er en kampanje som jobber for iranske kvinners rettigheter til å selv velge om de vil bruke hijab eller ikke (My Stealthy Freedom). Under hasjtaggen #mystealthyfreedom oppfordres iranske kvinner til å ta bilder av seg selv uten hijab. På Instagram finner man mange selfies under denne hasjtaggen som viser bilder av samme kvinne både med og uten hijab ved siden av hverandre. Det finnes mange lignende kampanjer som også oppfordrer folk å publisere selfier i ulike settinger for å fremme og støtte ulike saker.

Nye bruksområder for selfien har også kommet på banen, som for eksempel muligheten for å verifisere kjøp gjort med mastarcard som er noe av det nyeste vi kan gjøre med bildet vi tar (Wig, 2016). Selfien beholder fremdeles egenskapen til å vise hvem noen er, men i dette tilfellet også til å verifisere hvem man er. Ansiktsgjenkjenning blir gjerne brukt som sikkerhet i ulike filmer etc, og nå kan det rett og slett bli en reell måte å ta det i bruk på. Hva en selfie er utvikles og er stadig i utvikling.

Skjermdump: Klokken 13.25 tirsdag 23.02.2016 finner man 266,049,820 bilder på Instagram med hashtaggen ‘selfie’.
Skjermdump: Klokken 13.25 tirsdag 23.02.2016 finner man 266,049,820 bilder på Instagram med hashtaggen ‘selfie’.

Rettberg har skrevet litt om hvorfor folk tar selfies på bloggen sin. Det kan leses her.

Hvem tar selfies?

Kun  3-5% av bildene som publiseres på nett er selfies og flertallet av de som tar selfies er kvinner (Selfiecity, 2014). En av de første tingene man får spørsmål om å gjøre når man lager seg en profil på sosiale medier er å laste opp et profilbilde (Rettberg, 2014). Hvilke bilder folk velger å publisere varierer veldig; alt fra bilder tatt av profesjonelle til selfies. Katie Warfield snakker om selfies i en forelesning (Finnes på Youtube, 2014). Hun forteller at mange opplever selfies som noe narsissistisk og selvsentrert. Det er et bilde man tar av seg selv, enten ved å rette kameraet mot seg selv, eller ved å ta et bilde inn i for eksempel et speil. I dag er kanskje selfies noe som forbindes mye med sosiale medier og yngre kvinner. Det oppleves gjerne at slike bilder blir tatt i forfengelighet, men Warfield har en annen tolkning på selfies. Hun mener at å ta bilder av seg selv kan være en måte for folk å se seg selv på ulike måter. Brukeren har selv kontroll over bildet og hvordan h/n ser ut. Med dette menes det at selfies kan være en måte å vise verden hvordan man selv ser seg selv. Brukeren har derimot ikke kontroll over hvordan en selfie blir mottatt.

Kilder:

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Visuell selvpresentasjon

Mennesker presenterer seg selv – hele tiden. Hvilken situasjon man befinner seg i, hvem man er med og hvor man er er faktorer som påvirker folks selvpresentasjon. Folk tilpasser hva de sier og hvordan de oppfører seg i henhold til hvem tilskueren er. Tilpasningene trenger ikke nødvendigvis være store, men ideen er at folk ikke oppfører seg likt mot alle. En persons bestemor og bestevenn får ulik grad av fortrolighet og man møter dem gjerne i ulike settinger. Når det gjelder visuell selvpresentasjon så går det altså på hvordan folk ser ut. Hvilke klær går man i? Følger man en kleskode? Hvilke ansiktsuttrykk har man og lignende.

Ute i den fysiske verden kan det være til tider vanskelig å ha full kontroll på egen selvpresentasjon. Det er ikke alltid man har kontroll på hvem man møter og i hvilken setting. Har man på seg en karakteristisk jobbuniform på butikken vil folk gjerne oppleve at vedkommende ikke helt er i ‘sivil’. Vedkommende som har på seg uniformen vil kanskje også være mer selvbevisst og ikke ønske å sette bedriften i dårlig lys.

Selfie

Bilde fra Flickr: Paško Tomić

Selvpresentasjon på sosiale medier
På internett har man en helt annen kontroll over egen selvpresentasjon enn ute i den fysiske verden. På kanaler som Facebook, Instagram og blogger har man mulighet til å velge et nøye utvalgt selv å presentere for sitt publikum, venner og følgere. Ofte hører man at folk opplever at folk bare presenterer glansbilder av seg selv. At man får servert urealistiske og perfekte bilder og beskrivelser fra menneskers liv. Det er derimot viktig å huske at mennesker generelt ønsker at folk skal få et godt inntrykk av dem. Mennesker liker å bli likt. Det å fokusere på positive hendelser og publisere fine bilder av seg selv på nett bygger på samme tankegang. Folk ønsker å vise frem sine beste sider og kontrollen sosiale medier gir brukeren til å selv velge bilder som presenterer livet deres på nett, gjør at folk gjerne går for det de selv opplever som bra.

 

[…]