Tag: allment

Kategorier
Aktuelt: Allment

Selfie – selvis – selvbilde

Foto: Paško Tomić (Flickr).
Foto: Paško Tomić (Flickr).

Selfies er en kommunikasjonsform hvor den som er avbildet selv tar bildet. Handler det om å få kontroll over hvordan man selv og andre ser seg selv? Eller er det noe som viser hvor selvopptatte folk med muligheten til å selvpublisere er?

Forfattere: Medina & Christi Elin.

Sosiale medier har ikke bare revolusjonert hvordan folk kommuniserer med hverandre på, men også hvordan man kommuniserer hvem man selv er. Bildepublisering og bildekommunikasjon er hovedfokuset til medium som Instagram og Snapchat. På Facebook kommuniserer også folk mye gjennom bilder man publiserer. Selfier gir folk en mulighet til å iaktta seg selv mens de kommuniserer. Ta for eksempel Skype. Fører man en videochat i Skype vil man få en liten rute opp der man kan se på seg selv mens man kommuniserer med den man har ‘ringt’. En slags live-selfie om man vil.

‘Selfie’ på godt norsk:
sjølis, selvis / sjølvis, selvportrett, sjølportrett / sjølvportrett, selvfoto, sjølfoto / sjølvfoto, selvknips, sjølknips / sjølvknips, egofoto, egobilde/egobilete (Språkrådet, 2015).

Hva er egentlig en selfie?

Vi kan definere selfie som et selvportrett, gjerne tatt med en smarttelefon, et webkamera og lignende, som deretter blir lastet opp på et sosialt medium. Det engelske ordet er allerede etablert godt i hverdagsspråket vårt, særlig blant de unge (Matre & Estensen, 2013). Ordet selfie ble til og med kåret til årets ord av Oxford Dictionaries i 2013 (Johnsen, 2015). Bruken av visuell kommunikasjon på sosiale medier har hatt en stor utvikling i Norge. Fra 2012 til 2013 økte bruken av bildedelingsportalen Instagram med hele 45% (Berentsen, 2008). Hege Berntsen, som har skrevet master om selvrepresentasjon og inntrykkshåndtering gjennom bilder, forteller at Instagram bærer preg av å være en prestasjons- og utstillingsarena og at det som formidles er en idealisert og iscenesatt representasjon av virkeligheten (ibid).

"Selfie" Illustrasjon: ©Liz Climo.
«Selfie» Illustrasjon: ©Liz Climo.

Professor i digital kultur ved Universitetet i Bergen, Jill Walker Rettberg, forteller i boken Seeing Ourselves Through Technology: How we Use Selfies, Blogs And Waarable Devices to See and Shape Ourselves (2014) om tre typer selvrepresentasjon på internett: den skriftlige, den visuelle og den kvantitative representasjonen (Johnsen, 2015). Rettberg mener at selfies ikke bare blir tatt for å dokumentere, men også for å se hvordan man selv ser ut. Selfies blir gjerne sett på som narsissistisk, men også en måte å utforske seg selv på. Den økende bruken av selfies kan skyldes at folk ikke lenger har behov for massemediene for å fremstille seg selv. Folk kan gjøre det på egen hånd og opprettholde en kontroll over hvordan de velger å fremstå (ibid).

 

Hva gjør en selfie?

En selfie fungerer både som identitetskonstruksjon, selvrefleksjon og selvpromosjon. En selfie gir avsenderen mulighet til å kontrollere hvordan de selv ønsker å fremstilles i sosiale medier. Man tar gjerne flere bilder til man finner ett man er fornøyd med – og det er dette ene gode bildet som deles i sosiale medier. Man får mulighet til å selektivt kontrollere hvordan man ser ut i sosiale medier. Man har mulighet til å redigere og korrigere bildene.

Bruken av selfies går også utover sin enkle egenskap: ‘å vise bilder av seg selv. Det finnes og ulike tilfeller hvor selfien er tatt i bruk i ulike politiske kampanjer. My Stealthy Freedom er en kampanje som jobber for iranske kvinners rettigheter til å selv velge om de vil bruke hijab eller ikke (My Stealthy Freedom). Under hasjtaggen #mystealthyfreedom oppfordres iranske kvinner til å ta bilder av seg selv uten hijab. På Instagram finner man mange selfies under denne hasjtaggen som viser bilder av samme kvinne både med og uten hijab ved siden av hverandre. Det finnes mange lignende kampanjer som også oppfordrer folk å publisere selfier i ulike settinger for å fremme og støtte ulike saker.

Nye bruksområder for selfien har også kommet på banen, som for eksempel muligheten for å verifisere kjøp gjort med mastarcard som er noe av det nyeste vi kan gjøre med bildet vi tar (Wig, 2016). Selfien beholder fremdeles egenskapen til å vise hvem noen er, men i dette tilfellet også til å verifisere hvem man er. Ansiktsgjenkjenning blir gjerne brukt som sikkerhet i ulike filmer etc, og nå kan det rett og slett bli en reell måte å ta det i bruk på. Hva en selfie er utvikles og er stadig i utvikling.

Skjermdump: Klokken 13.25 tirsdag 23.02.2016 finner man 266,049,820 bilder på Instagram med hashtaggen ‘selfie’.
Skjermdump: Klokken 13.25 tirsdag 23.02.2016 finner man 266,049,820 bilder på Instagram med hashtaggen ‘selfie’.

Rettberg har skrevet litt om hvorfor folk tar selfies på bloggen sin. Det kan leses her.

Hvem tar selfies?

Kun  3-5% av bildene som publiseres på nett er selfies og flertallet av de som tar selfies er kvinner (Selfiecity, 2014). En av de første tingene man får spørsmål om å gjøre når man lager seg en profil på sosiale medier er å laste opp et profilbilde (Rettberg, 2014). Hvilke bilder folk velger å publisere varierer veldig; alt fra bilder tatt av profesjonelle til selfies. Katie Warfield snakker om selfies i en forelesning (Finnes på Youtube, 2014). Hun forteller at mange opplever selfies som noe narsissistisk og selvsentrert. Det er et bilde man tar av seg selv, enten ved å rette kameraet mot seg selv, eller ved å ta et bilde inn i for eksempel et speil. I dag er kanskje selfies noe som forbindes mye med sosiale medier og yngre kvinner. Det oppleves gjerne at slike bilder blir tatt i forfengelighet, men Warfield har en annen tolkning på selfies. Hun mener at å ta bilder av seg selv kan være en måte for folk å se seg selv på ulike måter. Brukeren har selv kontroll over bildet og hvordan h/n ser ut. Med dette menes det at selfies kan være en måte å vise verden hvordan man selv ser seg selv. Brukeren har derimot ikke kontroll over hvordan en selfie blir mottatt.

Kilder: