I vårt hurtigsamfunn hvor utadvendthet er nøkkelen til suksess, er det liten plass til de følsomme, dypt tenkende og forsiktige menneskene. Men de såkalte «høysensitive» kan være en stor ressurs når man legger forholdene til rette.
Høysensitivitet er et forholdsvis nytt begrep på et medfødt personlighetstrekk som 1 av 5 av den friske normalbefolkningen har, i følge den amerikanske forskeren og forfatteren Elaine N. Aron. Hun har forsket på høysensitivitet siden begynnelsen av nittitallet og har skrevet den bestselgende boken Særlig sensitiv – La sårbarheten bli din styrke.
Å være høysensitiv innebærer at man er mer mottagelig for inntrykk, stemninger og stimuli enn de fleste andre mennesker. På grunn av deres fintfølende nervesystem har høysensitive lett for å bli overstimulerte. En situasjon som oppfattes trygg av de fleste, kan være stressende for høysensitive. F.eks. å måtte forholde seg til flere mennesker samtidig, høye lyder, sterkt lys og sterke lukter kan være problematisk.
Arbeidslivet kan være utfordrende for høysensitive
I boken sin skriver Aron at høysensitive kan ha store vanskeligheter med visse oppgaver som er sentrale for å lykkes i mange jobber, som å tåle støy, holde innlegg på møter, bygge nettverk og opptre offentlig. De har også en tendens til å prestere dårligere enn de ellers ville gjort, når andre observerer dem.
Å være svært følsom er i utgangspunktet en stor ressurs. Man plukker opp subtile detaljer og bearbeider informasjon på et dypere nivå, noe som gir større forståelse. Men dersom den svært følsomme ikke forstår seg selv og sin ressurs, kan dette gjøre vedkommende enda mer sårbar og sensitiv. Dette kan føre til utbrenthet og depresjon. Fordi mange høysensitive er empatiske og omsorgsfulle, velger de gjerne helse- og omsorgsyrker.
– Høysensitive personer er ofte veldig klar over andre menneskers lidelser. Deres intuisjon gir dem ofte en klar følelse av hva som må gjøres. Derfor velger mange høysensitive noe som tjener andre som sin ideelle jobb. Da risikerer de å bli utbrent, skriver Aron.
Særlig undervurdert i næringslivet
– Talentfulle, intuitive og samvittighetsfulle mennesker som er fast bestemt på ikke å gjøre feil, burde være høyt skattede medarbeidere. Men de passer ofte ikke inn i en konkurranseorientert bedriftsverden der metaforene for gode resultater er krig, pionervirksomhet og ekspansjon.
Forskning på «sjenerte» mennesker viser ofte at de er underbetalte og arbeider under sitt kompetansenivå. Aron mistenker at dette også er tilfellet for mange høysensitive. De liker ikke å posisjonere seg på arbeidsplassen og tilbringer ofte lite tid sammen med andre på felles arbeidssted. Dette fører til at de går glipp av de fordelene som sine mer utadvendte kolleger nyter godt av.
Selv om mange høysensitive liker å være alene, betyr ikke det at de ikke er sosiale. Men de foretrekker å forholde seg til én person om gangen, og er ofte gode til å lytte, snakke om dype tema og skape øyeblikk hvor refleksjon og ettertenksomhet kan oppstå. Om samfunnet og arbeidslivet visste å verdsette disse egenskapene, ville man bedre kunne utnytte potensialet og ressursene som ligger gjemt i denne gruppen mennesker.