Author: terese

– Bli med da, det er gratis mat! sa venninna mi over kaffekoppen.

Slik ble jeg overbevist om å bli med på NHH’s valgvake mandag 12. september. Ingen plakater, ingen observerte invitasjoner via sosiale medier. Men med ble jeg.

Etter å ha busset opp til NHH ble vi møtt av blide arrangører i døra og vist ned til «Klubben»- en av NHH’s internbarer. Her fant vi valgvaken, i et lunt lokale med lav takhøyde og høy forekomst av sofagrupper. Etter å ha ankommet «moteriktig sent» forventet vi noe i retning av stinn brakke og høylydt diskusjon, men ble i stedet møtt med et tjuetalls rolige studenter fint spredt ut i lokalet. En storskjerm og to mindre skjermer formidlet det som var verdt å vite om valget, mens baren kunne by på billig snacks og gratis brus.

Utover kvelden kom det flere studenter innom, og stemninga tok seg opp. Da gratis (og særdeles god) thai- tapas fra restauranten Kroathai etterhvert ankom, steg humøret ytterligere. Fortsatt var det godt med armplass, og enkelte fremmøtte dro fram kalkulatoren og satt seg til med hjemmeleksene. Andre viste heldigvis mer engasjement, og det oppsto etterhvert flere debatter der fordommer om politisk ståsted i sentrum vs. på NHH ble konfrontert.

Etter noen timer med valgprognoser og dessert i form av en enorm mengde eksotisk frukt og mer brus, begynte folk å forlate lokalet. Vi ble sittende, kun med pensumgutta som selskap, og besluttet derfor at det var på tide å returnere til sentrum for å spore opp Studentsenterets deltakere.

Valgvaken på NHH var et fint arrangement, med de fleste elementene for å dekke studenters behov tilstede. På tross av en noe rolig start, ble det etterhvert en veldig god stemning blant de fremmøtte. Når det kom til spredning av informasjon og markedsføring falt de litt igjennom, men med det store arrangementet på Studentsenteret kan det også skyldes sterk konkurranse fra en mer sentrumsnær aktør.

Joakim Triers nyeste film kan nå sees på Bergen Kino.

Anders kommer fra en velstående familie som er glade i han og som har gitt han en god oppvekst. Han er utdannet, intelligent og har gode venner. Han er også en tidligere rusmisbruker, og vi møter han i ferd med å avslutte et avrusningsopphold på en institusjon. Anders som narkoman har såret mennesker som står han nær, han har satt foreldrene i gjeld og latt muligheter for et godt liv passere. Vi får være med han under det første, vanskelige gjenmøtet med hjembyen Oslo og med hans gamle liv og de han har delt det med.

Som seere får vi ta del i hvor vanskelig det er å komme tilbake nykter og alene, med dragning mot gamle uvaner, med dårlig samvittighet og med manglende tro på at livet vil bli bedre. Vi ser Anders i vanskelige konfrontasjoner med fortiden, med venner og med minner, på fortvilet leting etter noe å holde fast ved som er verdt å leve for.

Skuespiller Anders Danielsen Lie spiller hovedpersonen Anders på en smertefullt ærlig og ekte måte. Måten hans innerste følelsesliv kommuniseres uten ord er fremragende, og hans tidvise glede over gode minner gir varme i alt det triste. Historien som utspiller seg er verken teatralsk eller overfladisk, og hovedpersonen fremstår på ingen måte som den typiske heltefiguren man ofte ser i filmer.

Oslo 31. august skildrer et menneskets vanskelige livstilsand på en nær og personlig måte, uten å skifte fokus til omgivelsene. Hvordan hovedpersonens nærmeste takler situasjonen kan vi bare ane, men Trier har greid å formidle også deres vansker og bekymringer på en god måte. At merkelappen som narkoman fremdeles blir hengende over Anders etter behandlingen, og at støtteapparatet ikke ser ut til å fungere som det burde, kan videre tolkes som et spark både til samfunnssystemet og til hver av oss som enkeltpersoner. Dette er en historie som kunne rammet mennesker i ens nærmeste omgangskrets, og som tar opp et vanskelig tema som alltid vil være aktuelt.

Historiens aktualitet, ærlighet og nærhet preger filmens 90 minutter. Den setter spor, og gjør at jeg med enkelhet kan anbefale alle å gå se den.

Terningkast: 6

Studiestart. Slutten på sommeren. På ferien. Starten på noe nytt. I Bergen betyr det gjerne også begynnelsen på den halvt år lange høsten, den grå årstiden som i området omfavner både sensommeren, vinteren og ofte også våren. Grå himmel og heftig nedbør blir årlig diskutert og kommentert til det kjedsommelige, uten at det får folk til å legge temaet på hylla. Stadig dagsaktuelt, dog ofte det samme. Vått. Folk fra andre steder har ofte problemer med å forstå at vi gidder, at det i det hele tatt går an å leve i den mest regntunge byen i landet (verden?). Som innbygger føler man kanskje at man bør kunne argumentere for hvorfor man har blitt her, år etter år, uten planer om snarlig flytting. Som tidligere medlem i en av byens studentdrevne konsertarrangører, ASF, blir svaret enkelt.
Som musikkby er Bergen suveren, med et bredt sortement av artister som med jevne mellomrom kommer med nye energiutbrudd som kan sette en hver værmelding i skyggen. Ukentlige konsertopplevelser på studentsteder som Hulen og Kvarteret gjør også bankkontoen fornøyd, da man med status som «under utdanning», kan ankomme billig og forlate stedet flere opplevelser rikere. Fortsett å være suveren, og jeg blir boende her i mange år til.