I dagens samfunn er det ikke bare, bare å være supermamma. En skal helst jobbe mot en suksessfull karriere og ta høyere utdanning. En dag kan innebære intervalløkter med amming, lesing og skriving. En skal heller ikke se vekk ifra trøsting, kosing og stell, for det er utrolig viktig å være tilstedte for barnet. Der forsvant plutselig tiden til å være den strukturerte og dyktige studenten som alltid er forberedt til en hver forelesning. Når en endelig tenker at tiden er inne for å studere, neida, tiden er egentlig inne for å hente søsken i barnehagen.
Et strøkent hjem ser selvfølgelig også noe en supermamma må strebe etter. Ettermiddag begynner det, for kvelden skal helst brukes til å studere, tror man. Mens en rydder i den ene enden, så»rydder» minste mann i den andre enden, dette samarbeidet er ikke helt effektivt. En supermamma vet når en må kaste inn håndkle, barn å få leke for å utvikle sin fantasi. Vi venter med og rydde til kveld, for da er det ingen som roter. Kvelden har kommet og alle sover søtt, er de ryddingen av det pent dekorerte hjemmet kan starte. Det er som regel et omfattende arbeid som innebærer kjøkken med mat på de fleste steder, etter en liten som praktiserer kreative spisemåter. Stuen er heller ikke spart for barns kreativitet, og en legokloss kan blant annet brukes til å putte mellom alle sofaputene.
Når en er halvveis inne i ryddingen, det er da den minste setter i å hyle. En ting er sikkert, en baby sover ikke når du tror du har kontroll på situasjonen.
Etter to timer med frem og tilbake for å trøste og rydde siste resten, detter en om i sofaen. Nå kan en endelig begynne å studere, med redusert energinivå. Det er i det øyeblikket en kommer på, en har glemt treningsrutinen.
Da var det på tusle seg inn på badet, på med treningstøyet. En kan for all del ikke overse treningen, en dag uten trening er som en dag uten mening. Yoga matten er rullet ut, og mens en leter etter sinnsro, hyler den minste igjen. Sulten må mettes, og mens en sitter der og ammer finner både supermamma og den lille veien til drømmeland. Med tre kapittel for lite lest, en delvis stram kropp, men lykkelige barn er man to skritt nærmere idealet supermamma.