«Har du et bilde av Frank Aarebrot?»

Dette er et av spørsmålene som til stadighet dukker opp i Ingunn Halvorsens jobb som kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Bergen.

– Hvorfor jobber du som kommunikasjonsrådgiver? 

Ingunn Halvorsen jobber som kommunikasjonsrådviger for Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Ingunn Halvorsen jobber som kommunikasjonsrådviger ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

– Fordi det er gøy og lærerikt. Jeg får brukt mange forskjellige sider ved meg selv og bakgrunnen min: nysgjerrighet, språkkunnskaper, journalistikk, systematikk og ikke minst kontakt med mennesker.

Halvorsen forteller at hun ofte opplever jobben som et bindeledd mellom fageksperter og resten av verden når de skal formidle sin kunnskap til journalister og publikum. Hun har jobbet hos UiB de tre siste årene, men er godt rutinert etter å ha jobbet som kommunikasjonsrådgiver i 20 år.

– Jeg har jobbet som kommunikasjonsrådgiver siden 1994, først i et lite konsulentfirma, deretter 16 år i energiselskapet BKK, og de siste tre årene ved UiB, sier hun.

– Hvordan var veien dit?

– Jeg har alltid likt å skrive og fortelle historier, og tenkte tidlig at jeg ville bli journalist. Derfor siktet jeg meg inn på Høgskulen i Volda, hvor jeg oppdaget at de akkurat hadde startet en egen linje for informasjon som så spennende ut. I tillegg har jeg blant annet studert språk og markedsføring, og tatt videreutdanning gjennom Kommunikasjonsforeningen.

Mange oppgaver, raske og konkrete resultat

Det å jobbe som kommunikasjonsrådgiver ved UiB gir et stort spekter av arbeidsoppgaver, og Halvorsen forteller at jobben hun gjør varierer fra dag til dag og time til time.

– Den ene dagen kan jeg jobbe med å planlegge en stor konferanse som skal være om et halvt år, neste dag er det å hive seg rundt og skaffe en forsker til en journalist som har deadline om en halvtime, sier hun.

Sammen med en kollega har hun hovedansvar for å svare på mediehenvendelser som kommer fra media. Årlig får de rundt 600 henvendelser fra journalister som trenger hjelp til saker. En annen viktig oppgave de har er å gi råd og praktisk hjelp til forskere som ønsker å formidle sin forskning gjennom media.

– Mange av oppgavene mine er slik at jeg raskt kan se konkrete resultater, for eksempel at en artikkel blir publisert på nett eller at media velger å intervjue en forsker som vi har tipset dem om.

I tillegg til dette er hun med på å skrive pressemeldinger som kommer fra UiB-ledelsen, holder foredrag om mediekontakt i ulike fagmiljøer og deltar i større prosjekter som Forskningsdagene og Christiekonferansen. Samtidig følger hun med på mediebildet, både gjennom aviser og sosiale medier, slik at hun ser hva som rører seg og for å kunne lage en nyhetsrapport til ledelsen.

Hvordan håndtere en krise?

Sammen med arbeidsoppgavene over, arbeider Halvorsen også med krise- og beredskapskommunikasjon. Kommunikasjonsavdelingen har en egen tiltaksplan hvor de har definert ulike roller som de enkelte i avdelingen skal fylle dersom en krise oppstår.

– I utgangspunktet skal vi fylle en rolle som ligner på vår daglige jobb, og jeg er da mediekontakt inne på avdelingen, sier hun, og forklarer at det går ut på at hvis alarmen går skal hun betjene medievakttelefonen, logge spørsmål fra media og svare de budskapene som beredskapsledelsen har klarert, sier hun.

Halvorsen peker på to ting som er spesielt viktig for folk som jobber med kommunikasjon under en krisesituasjon:

– Det ene er å hjelpe ledelsen til å se at en situasjon som kanskje ikke ser så dramatisk ut i teknisk/økonomisk forstand, likevel kan bli en omdømmekrise hvis den blir feil håndtert. Det andre er å tåle at ting tar tid og er uoversiktlig i en krise, slik at vi ikke kan gi media like raske og fullstendige svar som vi er vant med i hverdagen. Dette vil være en betydelig stressfaktor for oss som er vant med å gi rask service.

– Vi må beholde det utenforstående blikket

Hva skal så til for å kunne bli en kommunikasjonsrådgiver? Halvorsen mener at for å være en god rådgiver som blir lyttet til, er det viktig å kjenne organisasjonen man jobber for, samt hvilke rammer og spilleregler som gjelder i den aktuelle bransjen.

– Samtidig må vi beholde det utenforstående blikket på virksomheten, slik at vi kan stille «dumme» spørsmål på vegne av publikum, media og andre i verden rundt oss, sier hun.

Utover dette tror hun det er en fordel å lett komme i snakk med andre mennesker, kunne formulere seg godt skriftlig, raskt kunne sette seg inn i et ukjent tema og tørre å utfordre ledere og fageksperter. Og ikke minst, å ha en solid utdanning i bunnen som gjør deg faglig trygg.

Et hjerte for arbeidet

Til tross for at Hilde Elisabeth Håve ikke har vært i jobben i mer enn 9 måneder, har hun allerede fått flere utfordringer i forbindelse med arbeidet som informasjons- og kommunikasjonssjef. Jobben er, skal vi tro Hilde selv, en variert og utfordrende stilling.
– Det er mange forskjellige utfordringer med arbeidet. Først og fremst er det en jobb hvor det er så mange involverte. Det er alt fra pressehåndtering i forbindelse med kamp til journalister som ønsker å prate med spillerne våre på trening. Da er det min oppgave å koordinere det slik at pressen får det de ønsker, samtidig som spilleren og klubben innfører visse restriksjoner. Det er også veldig forskjellige spillerne øsnker, og hva jeg tillater. Noen av spillerne er såpass unge uten trening, så jeg må kontrollere noen. Det handler om å finne en balansegangs ammen med spilleren, sier Håve.

 

Det er et variert og spennende arbeid rundt det som skjer på Nadderud Stadion. Bildet er hentet fra Flickr, CC:by Morten F
Det er et variert og spennende arbeid rundt det som skjer på Nadderud Stadion. Bildet er hentet fra Flickr, CC:by Morten F

Å jobbe i en fotballklubb er nokså annerledes, både med tanke på det administrative arbeidet, og arbeidet innenfor kommunikasjon. Det er en jobb hvor arbeidet er variert i type og mengde, alt ettersom hvordan laget presterer på banen, og hvilke arrangementer de står ovenfor. I en fotballklubb er det aldri mulig å vite før sesongen om dette kommer til å bli en sesong der man unnskylder seg i media for dårlige resultater og sliter med publikumsoppslutning, eller om man er i en flytsone, og ting mer eller mindre glir av seg selv, grunnet gode sportslige resultater. Hilde Håve har erfaring med informasjonsarbeid fra det private næringslivet, og kan vise til en betydelig forskjell.

 

– Jeg har aldri jobbet et sted hvor det er så mye meninger og følelser rundt den jobben du gjør. Dette er på godt og vondt, men man må jo bare ta det for det det er. Det er veldig annerledes det arbeidet jeg har gjort før. I en fotballen må man ha et hjerte for det man gjør, uttaler Håve.

Et av de største utfordringene Håve har støtt på i hennes arbeid i Stabæk skjedde allerede før hun begynte i jobben. Treneren for kvinnelaget, Øyvind Eide, ble anklaget for seksuell trakassering mot en av kvinnelagsspillerne. Anklagene startet i spillerens blogg, men ble kjapt plukket opp av media, og ble med ett en forsidesak i landets største aviser, inkludert lokalavisen.
– Jeg ble kastet inn i saken uten å egentlig ha startet i jobben. Det var fort tydelig at dette var en personalsak inntil det motsatte var bevist, og jeg hadde en tett dialog med styreformann og daglig leder. Når det er en personalsak kan man ikke uttale seg, med tanke på taushetsplikten som arbeidsgiver. Videre gjaldt også anonymitetsprinsippet: vi måtte beskytte ham, da ingen egentlig visste hvem det var. Det hadde kommet frem uansett, men det var helt nødvendig av oss å publisere navnet hans, svarer Håve.

På spørsmål om det lå en bevisst strategi bak mediesirkuset og i hvilken grad den eventuelt fungerte er Håve klar i sin sak.

– Vi hadde en strategi som gikk ut på å kommentere så lite som mulig. Vi sto for prinsippet om å være tro mot strategien vår, sa ikke mer enn vi måtte si. Dette resulterte i at jeg ble feilsitert i Dagbladet mange ganger, og måtte ha en jevnlig dialog med dem i forbindelse med det. Jeg harr jo taushetsplikt, så jeg kan ikke ta til motmæle heller. Krisehåndtering er jo egentlig det verste man driver med i en sånn type stilling som jeg har. Jeg ble hele tiden spurt om ting jeg ikke kunne svare på. Vi vant jo på alle punkter. Jeg tror vi klarte det bra. Enkelte i miljøet som mente vi burde gått ut med opplysninger. Folk må få mene hva de vil, men vi hadde tro på vår strategi. Det viste seg at vi klarte å beskytte vår trener, svarer Håve.

Som informasjonsarbeider for hele klubben har Håve et ansvar i for både herre- og kvinnelaget til Stabæk Fotball. Det er store forskjeller på arbeidet i forbindelse med de to lagene.
– Det er mye mer å gjøre med herrelaget. 90% av tiden min går dit. Det er også en del frivillige på kvinnesiden som hjelper til med informasjonsarbeidet. Største forskjellen er hvis man skal få ut stoff om damelaget må man selge det inn enda mer. Herrelaget går det av seg selv. Det å få folk til å skjønne at det er kult å se damefotball er vanskelig.

På spørsmål om følelser og et hjerte for klubben er påkrevd, svarer Håve raskt at det ikke aldri har vært et problem.

– Jeg har lenge vært blaa, og vært i systemet lenge. Det er veldig gøy å ha denne jobben, smiler Håve over telefonen.

 

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Ayesha Wolasmal sin tale på grunnlovsjubileet

Jeg husker spesielt godt en tale fra NRK sendingen på grunnlovsjubileet i år. Nemlig talen Ayesha Wolasmal holdt på 17. Mai-feiringen på Eidsvold. Hun ble møtt med stor applaus fra publikum. Dette var en tale som gjorde sterkt inntrykk på hele den norske befolkning.

Taleren Ayesha Wolasmal er frilans journalist og student ved Universitetet i Oslo. Foreldrene hennes kom som flyktninger til Norge for 27 år siden fra Afghanistan. Hun forteller i talen sin på Eidsvold om hvordan familien hennes flyktet fra alt de eide og hadde. Faren til Ayesha var redaktør og journalist, han hadde lenge opplevd forfølgelse og tortur. I dag bor Ayesha og hennes ti søsken trygt og godt i Norge. Hun virker utrolig stolt over å kunne få tale på selveste Grunnlovsdagen som en fri kvinne i et fritt land.

I dag er det snart er fem måneder siden grunnlovsjubileet, og likevel er dette en tale som fortsatt sitter friskt i minne hos meg. Ayesha Wolasmal kommuniserer med publikum på en god måte. 17. mai er en dag som betyr mye. Derfor var det en verdighet og en gnist over denne talen, som også var laget for å treffe publikums følelser. Ayesha bruker seg selv, og sin historie i talen. Dette er en tale som griper meg, og som fanger oppmerksomheten min ved at hun forteller om sine drømmer og verdier;

– Jeg drømmer om et Norge der min mor kan fortsette å bruke hijaben sin uten å bli sett på som en trussel. Jeg drømmer også om et Norge der vi kan snakke med hverandre og ikke om hverandre. Der medmenneskelighet, trumfer likegyldighet. Jeg er et produkt av det mangfoldige Norge, som noen kloke menn laget grunnlaget for i denne bygningen bak meg for 200 år siden. Og takket være det inkluderende Norge kan jeg, datteren av en politisk forfulgt flyktning stå her i kveld på samme scene som selveste kongen og dele mine innerste tanker med hele det norske folk. Det er det Norge jeg er stolt av å tilhøre, og det er det Norge vi skal fortsette å ha også de neste 200 årene.

Ayesha fremfører en viktig tale, en tale som kommuniserer, men som også fanger tilhørerens oppmerksomhet. Hun får klart frem hvor heldige vi er som bor i et land som Norge, som har den friheten og grunnloven vi har. Ayesha taler med et klart budskap, et budskap om hvor heldige vi er som bor i et fritt, godt og trygt land.

Talen er overbevisende, samtidig som publikum på Eidsvold egentlig ikke trenger å bli overbevist. Vi er alle enige med henne! Hun setter på vegne av oss alle ord på det vi tenker. Desto lenger ut i talen hun kommer, desto mer overbevist blir jeg av Ayesha og hennes budskap. Ayesha har funnet en god måte å balansere både etos, logos og patos på, som gjør at hun treffer tilhøreren utrolig godt. Språket hun bruker er klart og presist. Det er på mange måter nakent og ærlig. Ayesha mener virkelig det hun sier, og det gjør denne talen så spesiell. Hun gir av seg selv i talen, og har et tydelig og godt språk som gjør at det hun sier ikke blir glemt.

Ayesha Wolasmal taler under åpningen av Grunnlovsjubileet. Foto: Skjermdump / NRK
Ayesha Wolasmal taler under åpningen av grunnlovsjubileet. Foto: Skjermdump / NRK
Kategorier
Ymse informasjon

Store øyner, store ører og et bankende hjerte

Butikkleder Liv Spjeld By har litt andre arbeidsoppgaver enn butikkledere flest. Hun styrer hverdagen i Fretex sin butikk i Lars Hilles Gate i Bergen.

– Som butikkleder i Fretex har jeg to hovedområder jeg har ansvar for. For det første skal jeg drifte butikken etter en del prinsipper og ha et fornuftig salg. For det andre har jeg et stort ansvarsområde på attføringsbiten.

De fleste som jobber i Fretex sine butikker er nemlig inne på ulike NAV-tiltak. Hver enkelt av personellet er i butikken i ulike perioder, med ulike problemstillinger og ulike handlingsplaner, forteller Spjeld By. Selve butikkdriften er tuftet på bruktsalg der det er forventede inntekter på de ulike varegruppene. Som butikkleder er det hennes oppgave å se til at butikken er i best mulig form utseendemessig og å se til at de har de varene som skal til for å oppnå de forventede salgsbudsjettene. Hver dag må hun derfor ha kontakt med de som leverer varer til butikken, fortsetter Liv. Også tøysorteringsavdelingen er det viktig å være på hugget ovenfor, slike at det kan bestilles inn mer av de varene som selger ekstra bra fra dag til dag. Samtidig opprettholdes kommunikasjonen med butikkjedesjefen som sitter i Stavanger stort sett daglig, via mail.

Når det gjelder attføringsdelen rapporteres det gjennom mail i et lukket rapporteringssystem, som har høy sikkerhet for innlogging.

– Her må jeg rapportere avvik og legge inn detaljer på de ulike sine planer. Når man jobber med attføring gjelder det å være tett på. Rett bak, rett foran. Jeg pleier alltid å si at man må ha store øyner og ører og selvfølgelig også et hjerte som banker for mennesker.

Liv forklarer at hun og kollegene har blitt enig om alltid å ha et positivt fokus på kommunikasjonen dem imellom. I dette ligger det at de snakker litt om suksessene sine, samtidig som de rapporterer avvik og lignende i forhold til oppfølging.

– Vi har bestemt oss for at vi alltid skal kommunisere på positive ting, selv om det har et negativt budskap. Jeg som er en ganske hissig person må av og til gå noen runder med meg selv før jeg tar en telefon eller mail. Det ser jeg at enkelte av mine kolleger også må gjøre, jeg kan se det på mailene.

Slagordet til Fretex er «Vi gir folk grunn til å tro på fremtiden!». Hva betyr det?

– Det betyr at vi skal se på folks muligheter og få menneskene til å tro på at de har et egenverd. Uansett om en har store utfordringer i livet sitt har man en mulighet og noe ved seg som en kan bygge videre på, og noe en kan bidra med i samfunnet. Det er vel det som er kjernen i våre verdier – at alle med sin innsats og med sin evne, om den er liten eller stor, kan være med å bidra til et fellesskap.

Butikkleder Liv Spjeld By i klesavdelingen på Fretex. (Foto: Maren Aabrekk)
Butikkleder Liv Spjeld By i klesavdelingen på Fretex. (Foto: Maren Aabrekk)

Fretex har en utad strategi om å fremstå så profesjonell som mulig for sine kunder. Målet er å ha rene, pene butikker og et butikkpersonell som er tydelig og fast bestemt når det gjelder pruting og lignende, men samtidig ha et øye for at kundene også er ulike, forteller Liv. Butikkene blir målt på akkurat samme kundemålinger som ordinære butikker med ordinære ansatte. De prøver å ha en standard både på de som betjener kundene og på butikkene, så høyt opp til det som kundene og verden rundt forventer.

På spørsmålet om hva som skiller Fretex fra en ordinær bedrift, svarer Liv at den største forskjellen er at i andre bedrifter har de ansatte har blitt valgt til å jobbe der. De har fått en ansettelse ut i fra sine kunnskaper, ferdigheter og sin egnethet.

– På Fretex begynner vi med motsatt side. Vi prøver ut folk – om de har egnethet, ferdigheter og mulighet til å kunne tilegne seg det som for eksempel en butikk forventer at ansatte har. Det være seg språk, helse, alt fra detaljer som personlig hygiene og dette med å ønske å møte kunder. Om de har evne til den åpenheten som det forventes at en som jobber med kunder og varer må ha. Det tenker jeg er den største forskjellen.

Ettersom Fretexbutikkene verken velger sitt eget varesortiment eller 80% av sine ansatte, er det forståelig at Spjeld By trekker dette frem som noe som skiller Fretex ut. Det er også høy rullering på ansatte – personalet endres fra uke til uke, måned til måned, halvår til halvår.

– I dag hadde vi for eksempel samtale med to nye, som skal begynne i avklaringsprogram på fredag. Andre ble avsluttet forrige måned. Avklaring er veldig spennende å jobbe med, avslutter Liv.

Kategorier
Aktuelt: Allment

En tilgjengelig hverdag

På slutten av det 20. århundre var tekstmeldingen det nye store, fenomenet som gjorde det mulig å sende korte beskjeder over mobilnettet, fra én telefon til en annen. Å tenke at dette var en revolusjonerende, nyskapende teknologi er vanskelig å se for seg nå. På samme måte er det vanskelig i 2014 å se hva som skal overgå Internett og dets enorme muligheter.

SMS står for «Short message service», hvor navnet egentlig gir et godt bilde av bruksområdene. Muligheten til å sende en kort beskjed over satelittnettet gjør mennesker så mye mer tilgjengelige enn før. SMS ble en helt ny måte å kommunisere på, og telefonsamtalen ble flyttet fra sin posisjon i kommunikasjonssamfunnet. Når man nå ringer en venn eller andre, er det som oftest for å slå av en lengre prat, eller om man skal fortelle noe man gjerne ikke får formidlet gjennom en tekstmelding. Det eneste kravet som må til for å sende en SMS, er det samme som man trenger for å ringe; man må ha nummeret. Slik er det ikke i 2014.

Foto: Flickr CC: by Viten (user)
Foto: Flickr CC: by Viten (user)

Etter at Steve Jobs i 2007 introduserte iPhone, begynnelsen på et smart- telefoneventyr, har kommunikasjon og informasjon blitt enda mer tilgjengelig. Dette var det ikke mange som tenkte da de skrev sin første tekstmelding allerede før millenniumsskiftet. Smart- telefonene har for fullt introdusert nye muligheter å kommunisere på, der den ene gjør deg mer tilgjengelig enn den andre. Muligheten til å logge seg på et trådløst nettverk, for så å laste ned «apper» som Facebook, What’s app og Snapchat er tilstede når som helst. Gjennom disse kommunikasjonsappene er det mulig å koble til en annen telefon uten å nødvendigvis ha telefonnummeret deres. Kommunikasjonen har på mange måter flyttet seg fra satellittnettet til mobilnettet. Nå er det mulig å kontakte hvem som helst i hele verden på en personlig melding, så lenge han/hun har Facebook. Du kan til enhver tid kontakte en av dine «venner» på Snapchat gjennom tekst, og det samme på What’s app. Så hvilke teknologier er det egentlig man bruker, og er det utelukkende positivt med total tilgjengelighet?

Studenter i Bergen har sine meninger om temaet, og vi har hørt deres tanker om det evindelige kommunikasjonstilbudet.

– Når jeg skal sende en person en kort beskjed har jeg valget mellom å bruke flere kommunikasjonsmetoder. Det er uansett enkelt å få tak i folk, enten det er gjennom Facebook, snapchat eller gjennom å sende en helt vanlig melding, sier Amalie Skarsgaard, lærerstudent ved Høgskolen på Kronstad.

På spørsmålet om hun ser på det ene mediet som mer seriøst enn det andre, er Skarsgaard klar i sitt svar.

– Det er klart at en SMS virker mye mer seriøst enn en snapchat. Jeg syns også SMS er mer seriøst enn Facebook, men på Facebook kan man få tak i hvem som helst, selv uten at man har numrene deres.

Kan en så lett tilgjengelighet på noen måte virke negativ?

– Det handler litt om hva man gjør det til. Man kan jo regulere sin aktivitet så mye man vil, men det er en liten tankevekker at folk kan nå deg og vite ting om deg uten at du selv har kontroll over det, legger Skarsgaard til.

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Tyven, tyven skal du hete. Eller?

Hvordan tar det seg ut når et nettsted under vingene til Norges nest største mediekonsern stjeler som ravner? Den siste tiden har det stormet rundt ørene på viralnettstedet Buzzit.no. Ikke bare kopierer de blindt artikler fra aviser både i inn- og utland, de bruker også intetanende privatpersoners bilder.

Buzzit er kanskje ikke lenger like verdt å dele. (Foto: Skjermdump/Buzzit.no)
Buzzit er kanskje ikke lenger like verdt å dele, til tross for populariteten nettsiden har oppnådd. (Foto: Skjermdump/Buzzit.no)

I et samfunn der klikk, likes og delinger nærmest definerer hvem du er, er det viktig for mange å finne bilder, saker og ting de kan dele, som samler mange likes. Nettsteder som Buzzit.no skal hjelpe folk til å finne nettopp dette.

«Buzzit.no er Norges nye delenettsted. Vi skal finne de beste sakene fra både inn og utland; sakene folk snakker om rundt om i verden. I tillegg drar vi veksel på innholdet fra 80 lokal- og regionaviser over hele Norge.» Dette kan man lese under «Om oss» på Buzzit.no.

Én ting er å dele, en annen ting er å stjele.

Kreditering over en lav sko

I utgangspunktet skal alle bilder som publiseres på for eksempel nettsider eller i aviser ha en tydelig kreditering av fotografen. I Buzzits tilfelle har de tatt et tjuvtriks i det de har brukt bilder fra bildedelingstjenesten Instagram, hvor de enten bare kreditert Instagram, eller i noen tilfeller skrevet «Foto: Privat» eller «Ukjent».

– Vi har lagt merke til nivået på fotokreditering på Buzzit, og er lettere sjokkert over at et stort norsk mediehus kan holde på slik. Dette er jo ikke en blogg, men en nettside drevet av Norges nest største mediekonsern, Amedia, sier leder i Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad til Aftenposten.

– Lovgivningen er klar. Fotografen har opphavsrett på sitt eget bilde. Det er ubestridelig, sier han videre til avisen.

Privat eller offentlig?

Mange av de som har blitt rammet av tjuvtriksene til Buzzit har reagert på at sakene eller bildene deres har blitt brukt, uten at de har gitt lov, og bedt nettstedet om å fjerne det. Men så kommer det store spørsmålet: er en åpen Instagram-konto privat eller offentlig? Det kan nemlig utgjøre en forskjell på hvilke rettigheter du har til bildene du deler.

Sjefsredaktør Anders Opdahl i avishuset Nordlys, som eier Buzzit.no, forteller til Aftenposten at bildene de har brukt på nettstedet er hentet fra åpne profiler på Instagram. Selv om han legger seg flat og beklager bruken av bildene, mener han det ikke er så dramatisk å bruke disse bildene på sitt nettsted.

– Åndsverksmessig er ikke bruken veldig dramatisk da Instagram-brukerne jo gir et samtykke til gjenbruk hos en tredjepart når de oppretter en konto. Men presseetisk og folkeskikkmessig er det tvilsomt. Det har jeg ingen problemer med å se. Vi må som hovedregel spørre disse brukerne når stoffet skal brukes i en redaksjonell kontekst, sier han.

Det er nemlig slik at med en åpen profil er bildene man legger ut tilgjengelig for alle som er på Instagram, så bildene er i praksis offentliggjort. Dermed kan man stille seg spørsmålet; er de egentlig tyver? Selv om regelen absolutt er at man skal spørre før man tar, ligger bildene like tilgjengelig som kjeks på et møte. Fristende og servert på et sølvfat.

Kategorier
Aktuelt: Allment

I oktober blir Bergen «snudd på hodet»

I høstferien i år vil Bergen by huse ekstra mange sporty studenter. Fra 8.-12. oktober arrangeres nemlig sports- og kulturarrangementet Studentlekene Bergen Challenge (BC). Jeg tok en prat med Natalia Muscher, informasjonssjefen i styret til BC, for å høre hvordan de jobber med profileringen av arrangementet.

I år er tredje gang Studentlekene arrangeres i Bergen i regi av Norges Han­delshøyskoles Idretts­foren­ing (NHHI). Dette året tilbyr Bergen Challenge hele 20 ulike idretter man kan delta i, og i løpet av de fem dagene skal det på kveldstid være både åpningsseremoni på Festplassen, aulashow og bankett i Grieghallen.

Rollen som informasjonssjef

Natalia Muscher forteller at som informasjonssjef har hun ulike infogrupper under seg, som foto, video, grafisk og design og web. Oppgavene hun har øverste ansvar for spenner fra å organisere gruppene Bergen Challenge har på Facebook til å ta bilder til magasiner og brosjyrer og å lage promofilmer. Det er med andre ord mye forskjellig. For tiden jobbes det med en app som er for deltakerne under selve arrangementsdagene. Videre må de få ut all informasjonen både internt og eksternt. Informasjonssjefen jobber derfor tett med de som er ansvarlige for sosiale medier.

Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)
Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)

 

– Vi samkjører informasjonen vår, slik at det som blir lagt ut på nettsiden også blir fremmet via andre kanaler, som Facebook, Instagram og Twitter.

Hva med den interne informasjonen, har dere noen form for intranett?

– For å kommunisere internt mellom styret og de andre frivillige bruker vi Podio. Podio er som en «profesjonell Facebook», der vi kan gi oppgaver til hverandre og kommentere på forslag og ideer. Her kan man purre dersom oppgavene ikke blir gjort og «checke» oppgavene man er ferdig med. Appen planlegges for eksempel gjennom Podio.

Når ut med enkelt budskap

Utad ønsker organisasjonen å nå alle som kan delta på arrangementet, men også samarbeidspartnere, sier Muscher. I tillegg er det et fokus å nå ut til den øvrige befolkningen i Bergen; Få dem til å komme til festivalteltet som skal settes opp på Festplassen og på fyrverkeriet under åpningsseremonien. Målet er at bergenserne skal merke at under Bergen Challenge blir byen «snudd på hodet».

På spørsmålet om hvordan de har jobbet for å få deltakere til å melde seg på svarer Muscher at de fant ut at måtte ha et enkelt budskap.

– Vi følte vi manglet et slagord som kunne «selge» arrangementet. Derfor kom vi opp med «ekte idrettsglede», som er det vi ønsker å skape. Med et slagord ble det mye lettere å nå ut gjennom både bannere, promofilm og på sosiale medier.

Jeg spurte tilfeldige Bergensstudenter om de hadde hørt om Bergen Challenge. Førti prosent av de spurte var kjent med arrangementet. Hva tenker du om det?

– Dette er noe som kunne blitt gjort bedre og noe vi kommer til å satse på fremover. Det blir fort slik at vi fokuserer så mye på å dra ut og få deltakere fra andre byer at vi «glemmer» studentene i Bergen litt. Snart starter vi en egen profileringsrunde til befolkningen i Bergen, for å få bergenserne til å bli med på eventene.

Likevel føler Muscher at de har nådd ut til de aktuelle studentlagene i Bergensområdet og at de som er medlem av et lag fra før bør ha hørt om BC. Informasjonsgruppen har nemlig hatt ringerunder og snakket med studentlag i de idrettene BC tilbyr.

– Ettersom BC er et såpass nytt arrangement må vi oppsøke deltakerne og si hvorfor de bør være med. På sikt, når BC er litt mer etablert, ønsker vi at det ikke skal være nødvendig med ringerunder fordi folk vet om turneringen fra før, avslutter Muscher optimistisk.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

I oktober blir Bergen «snudd på hodet»

I høstferien i år vil Bergen by huse ekstra mange sporty studenter. Fra 8.-12. oktober arrangeres nemlig sports- og kulturarrangementet Studentlekene Bergen Challenge (BC). Jeg tok en prat med Natalia Muscher, informasjonssjefen i styret til BC, for å høre hvordan de jobber med profileringen av arrangementet.

I år er tredje gang Studentlekene arrangeres i Bergen i regi av Norges Han­delshøyskoles Idretts­foren­ing (NHHI). Dette året tilbyr Bergen Challenge hele 20 ulike idretter man kan delta i, og i løpet av de fem dagene skal det på kveldstid være både åpningsseremoni på Festplassen, aulashow og bankett i Grieghallen.

Rollen som informasjonssjef

Natalia Muscher forteller at som informasjonssjef har hun ulike infogrupper under seg, som foto, video, grafisk og design og web. Oppgavene hun har øverste ansvar for spenner fra å organisere gruppene Bergen Challenge har på Facebook til å ta bilder til magasiner og brosjyrer og å lage promofilmer. Det er med andre ord mye forskjellig. For tiden jobbes det med en app som er for deltakerne under selve arrangementsdagene. Videre må de få ut all informasjonen både internt og eksternt. Informasjonssjefen jobber derfor tett med de som er ansvarlige for sosiale medier.

Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)
Informasjonssjef i Bergen Challenge, Natalia Muscher. (Foto hentet fra BCs nettsider med tillatelse)

 

– Vi samkjører informasjonen vår, slik at det som blir lagt ut på nettsiden også blir fremmet via andre kanaler, som Facebook, Instagram og Twitter.

Hva med den interne informasjonen, har dere noen form for intranett?

– For å kommunisere internt mellom styret og de andre frivillige bruker vi Podio. Podio er som en «profesjonell Facebook», der vi kan gi oppgaver til hverandre og kommentere på forslag og ideer. Her kan man purre dersom oppgavene ikke blir gjort og «checke» oppgavene man er ferdig med. Appen planlegges for eksempel gjennom Podio.

Når ut med enkelt budskap

Utad ønsker organisasjonen å nå alle som kan delta på arrangementet, men også samarbeidspartnere, sier Muscher. I tillegg er det et fokus å nå ut til den øvrige befolkningen i Bergen; Få dem til å komme til festivalteltet som skal settes opp på Festplassen og på fyrverkeriet under åpningsseremonien. Målet er at bergenserne skal merke at under Bergen Challenge blir byen «snudd på hodet».

På spørsmålet om hvordan de har jobbet for å få deltakere til å melde seg på svarer Muscher at de fant ut at måtte ha et enkelt budskap.

– Vi følte vi manglet et slagord som kunne «selge» arrangementet. Derfor kom vi opp med «ekte idrettsglede», som er det vi ønsker å skape. Med et slagord ble det mye lettere å nå ut gjennom både bannere, promofilm og på sosiale medier.

Jeg spurte tilfeldige Bergensstudenter om de hadde hørt om Bergen Challenge. Førti prosent av de spurte var kjent med arrangementet. Hva tenker du om det?

– Dette er noe som kunne blitt gjort bedre og noe vi kommer til å satse på fremover. Det blir fort slik at vi fokuserer så mye på å dra ut og få deltakere fra andre byer at vi «glemmer» studentene i Bergen litt. Snart starter vi en egen profileringsrunde til befolkningen i Bergen, for å få bergenserne til å bli med på eventene.

Likevel føler Muscher at de har nådd ut til de aktuelle studentlagene i Bergensområdet og at de som er medlem av et lag fra før bør ha hørt om BC. Informasjonsgruppen har nemlig hatt ringerunder og snakket med studentlag i de idrettene BC tilbyr.

– Ettersom BC er et såpass nytt arrangement må vi oppsøke deltakerne og si hvorfor de bør være med. På sikt, når BC er litt mer etablert, ønsker vi at det ikke skal være nødvendig med ringerunder fordi folk vet om turneringen fra før, avslutter Muscher.

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Har tilgjengeligheten tatt over for tilstedeværelsen?

Svaret kan bli dyrt, men du får garantert valuta for pengene .

Her om dagen befant jeg meg på Bergen offentlige bibliotek. Selv om helgen banket på døren trasket jeg rundt der mellom de store bokhyllene, mutters alene. På leting etter noe jeg ikke kunne sette fingeren på følte jeg meg som en ensom taper. Så trist, tenker du. Så trist, tenkte jeg.

Dette var før brilleglassene til en usedvanelig velfrisert mann fanget blikket mitt. Plakaten der borte på oppslagstavlen lokket meg inn i bibliotekets noterom. Jeg fant meg en stol i en krok. Det var duket for “kunstmusikalsk aften” med samtidskomponist og romanforfatter Eivind Buene. Vanligvis ville jeg forlengst ha startet kveldens maraton mot den stigende promillen på dette tidspunktet, men ikke i dag. Trengte en pause. De mange tomme setene kunne vitne om at folk flest trener mot samme maraton som meg, og en ekte maratonløper kan vel ingen pauser ta.

Jeg kjente uroligheten melde seg. Ble rastløs. Ble sittende.

Stemmen hans var rolig. Bestemt, men passe avbalansert. Påfallende selvsikker virket han også. Komponisten var ikke her for å fremføre egne verk, ei heller for å drysse støv av de originale Grieg-manuskriptene vi omga oss med. Brillene var lagt igjen hjemme. Eivind var her for å prate. Om Proust. Tennis. Litteratur. Og sist men ikke minst – om lytting.

“Det er veldig få rom igjen i samfunnet som tillater oss langsomheten…man kan ikke umiddelbart finne mening i det ukjente, det er en øvelse. Å lytte konsentrert”.

Jeg smakte på setningen lenge.

(Foto: Geir Brekke)
(Foto: Geir Brekke)

 

Det er jo sant det han sier, tenkte jeg og i all sin kraft av fart og forvirring begynte tankene å snurre. Fort. Fortere. Tankespinn. Ironisk nok klarte jeg dermed hverken å lytte konsentrert eller å finne mening i mange av de ukjente, men sikkert sentrale, referansene som videre ble servert. Overrasket over hvordan tilfeldighetene hadde ført meg til noe så relevant, skjønte jeg plutselig hva det var jeg lette etter og fikk umiddelbart dårlig tid.

Tankene snurret videre. Jeg måtte ut av biblioteket. Bort. Vekk. Enda fortere.

God og svett rakk jeg butikken før den stengte. Lønnen som meldte sin ankomst tidligere på dagen, ble rask halvert. Jeg kunne gå hjem. Med mine splitter nye øreklokker av ypperste kvalitet og merke endte dermed denne fredagskvelden like ensom som den hadde startet, men alt var likevel annerledes. Egentlig er det jo få ting jeg liker bedre enn nettopp det- å tilbringe tid med meg selv. Fra den kvelden har jeg lært meg å ta både musikken og meg selv såpass seriøst, at jeg setter av tid til å være tilstedet sammen med den.

Ofte er vi jo bare passive mottaker av lyd i en verden full av overflod og tilgjengelighet. Som en høflig gjest som helt ukritisk spiser det som blir servert. Og det er en trist tanke verdt å kjenne på. Musikken i seg selv har nettopp den iboende egenskapen at den kan være et godt rom å være i. Langsomhetens rom. Langsomheten som trengs for å finne denne meningen Buene snakket om. Meningen i de ukjente. I notene du aldri forstod. Så du kan bli selektiv og sikker i din smak. Så selvom det sies at lykken ikke kan kjøpes for penger, fikk jeg akkurat det jeg betalte for denne gangen: en påminnelse og et løfte til meg selv og mine egne hørekanaler.

Nå klarer jeg faktisk å lytte aktivt – for lyttingens skyld.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Musikkbransjens nye muligheter

De fysiske musikkformatene har blitt utfordret av nye digitale løsninger, og ulovlig fildeling har de siste årene blitt ansett som en stor trussel. Utviklingen av nye strømmetjenester som Spotify og Wimp åpner derimot opp for andre muligheter for musikkbransjen.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er blitt vanskeligere å tjene penger på fysiske formater som CD og LP de siste årene, rett og slett fordi mye av innholdet nå distribueres digitalt. CD-salget har dalt proporsjonalt med at det digitale tilbudet har økt. Musikkindustriens hovedinntekter ligger i dag i billettinntekter fra konserter og turneer, samt salg av bandrelaterte produkter som eksempelvis t-skjorter med påtrykket logo, såkalt merchandise. Vi ser at strømmetjenestene etter hvert begynner å ta hensyn til dette i sine tjenester.

Spotify har fort blitt verdens største streamingtjeneste. (Foto: Scott Beale/Flickr)
Spotify har fort blitt verdens største streamingtjeneste. (Foto: Scott Beale/Flickr)

Alternative inntektskilder

Spotify har laget en egen integrasjon for konsertdatoer, slik at man dersom man går inn på en konkret artist vil man få opp neste konsert i lokalområdet hvor man befinner seg. Den siste tiden har det også blitt laget integrasjon for promotering av merchandise, hvor man med kun ett enkelt klikk kan bli videreført til bandets egen nettbutikk. Wimp har på den andre siden en nyhetsside, litt på samme måte som nyhetsstrømmen på Facebook, hvor nye utgivelser, konserter og intervjuer publiseres.

I praksis kan dette fungere på følgende måte: På Facebook får man opp at en venn har lyttet til en spesifikk låt. Man følger en link som fører til bandets Spotify-side, hvor man får opp en oversikt over album og låter til dette bandet. Inne på siden finner man også linker til konsertdatoer for når bandet spiller i nærheten, og man får opp en forhåndsvisning av varer man kan kjøpe med bandets logo påtrykket. Når dette tilbudet gjøres tilgjengelig for et stort antall potensielle kunder, vil man etter hvert kunne generere en del penger i kassen.

Integrasjon for konsertdatoer og salg av merchandise. (Foto: Skjermdump Spotify)
Integrasjon for konsertdatoer og salg av merchandise. (Foto: Skjermdump Spotify)

Stort marked

Den svenske tjenesten Spotify ble lansert i 2006 og er fort blitt en av verdens mest brukte strømmetjenester. Tidligere i år lettet Spotify på sløret og avslørte at de har vokst fra seks millioner betalende brukere i 2013 til ti millioner brukere i 2014. Det samlede antallet brukere blant både gratistjenesten deres og den betalte tjenesten er mer enn 40 millioner, i 56 markeder verden over. Spotifys norske konkurrent, Wimp, har kun betalingsløsning og bekreftet tidligere i år at de har 580 000 betalende brukere. Tallene er med andre ord enorme.

Med dette store markedet for digital musikk, har artistene en unik mulighet til å nå ut til tusenvis av potensielle lyttere. Spotify har tidligere fått kritikk for at artistene tjener for lite per lytting, men strømmetjenestene åpner på den annen side opp for muligheten til å nå ut til et mye større publikum enn det som tidligere var mulig. Både Spotify og Wimp tilbyr tilkobling til Facebook. Da linkes brukernes aktiviteter direkte til nyhetsstrømmen i Facebook, og man kan på denne måten se hva andre har lyttet til, og man kan eksempelvis følge en spesiell person for å få tips om ny musikk. Denne måten å spre musikk på er nok svært effektiv fordi informasjon spres enormt fort i sosiale medier, og som de sier er den beste markedsføringen den som foregår fra munn til munn. Hvorvidt de nye mulighetene som strømmetjenestene åpner opp for vil kunne veie opp for tapet innenfor salg av trykte formater, er det derimot for tidlig å si noe sikkert om.