Den frivillige sjefen

– Jeg er veldig glad i organisasjonen jeg jobber i, og ser derfor at folk får informasjon om hva vi holder på med, sier PR-ansvarlig i Studentersamfunnet i Bergen, Evelyn Myrå Holmøy.

(Foto: Ingvild Helle Hagen)
Evelyn holder frem høstens programblad for Studentersamfunnet. (Foto: Ingvild Helle Hagen)

Studentersamfunnet i Bergen er et politisk uavhengig forum for samfunns- og kulturdebatt, og driftes av frivillige studenter. Myrå Holmøy ble innsatt som PR-ansvarlig i den frivillige organisasjonen på 17. mai i år, og understreker at noe av det kjekkeste med å arbeide med kommunikasjon er at man får tilbakemeldinger på det arbeidet man gjør.

Samler trådene

PR-sjefens fremste oppgave er ifølge henne selv å samle alle PR-trådene i organisasjonen. Det innbefatter å ha oversikt over alle plakater, løpesedler, bannere og annet PR-materiale som skal trykkes.

– Samtidig skal jeg koordinere skribentene våre, som skriver saker om temaer som vi tar opp på våre arrangementer, eller nyhetssaker om hva organisasjonen foretar seg, og fotografene som sørger for forevigelse av arrangementene våre, forklarer hun.

Studentersamfunnet i Bergen ble stiftet allerede i 1934 og har i dag hele 110 medlemmer.

– Det er en del å holde styr på, det er jo en ganske stor organisasjon. Vi har tre til seks arrangementer i uken, så det er ganske mange arrangementer å passe på.

Kraftig utvikling

I år fyller Studentersamfunnet 80 år, og Myrå Holmøy er klar på at vervet som PR-sjef nok har forandret seg mye siden starten.

– Det er jo flere arenaer nå, og ikke minst flere kommunikasjonskanaler enn før. Så det å koordinere har nok blitt mer sentralt enn før. Tidligere produserte man tekster og plakter, og gjerne en avis, mens nå er det mye som skjer digitalt, sier hun.

Avhengige av Facebook

Studentersamfunnet er, i likhet med mange andre organisasjoner, i dag blitt avhengige av sosiale medier som eksempelvis Facebook for å kunne spre det glade budskap. På slike sosiale medier har man mulighet til å invitere til de ulike møtene som arrangeres, og det tror Myrå Holmøy blir viktigere og viktigere.

– Vi merker at med én gang det er en bug i Facebook, så får vi ikke invitert alle, og da er det færre som får vite om arrangementene vår. Da blir det naturlig nok også færre som møter opp på møtene våre.

 – Kjekt å få tilbakemeldinger

På spørsmål om hva som er det kjekkeste med å jobbe med kommunikasjon, svarer Myrå Holmøy at hun setter pris på at man alltid får en eller annen form for tilbakemelding på det man gjør.

– Og om det ikke er jeg som leder som har produsert produktet, så er det kjekt når mine PR-grupper får positive tilbakemeldinger, sier hun med et smil.

Myrå Holmøy studerer selv journalistikk, og kunne spesielt tenke seg å arbeide med dokumentarsjangeren fremover. Hun tror erfaringen som PR-ansvarlig for Studentersamfunnet vil komme godt med videre i mediekarrieren.

Kategorier
Aktuelt: Allment

Musikkbransjens nye muligheter

De fysiske musikkformatene har blitt utfordret av nye digitale løsninger, og ulovlig fildeling har de siste årene blitt ansett som en stor trussel. Utviklingen av nye strømmetjenester som Spotify og Wimp åpner derimot opp for andre muligheter for musikkbransjen.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er blitt vanskeligere å tjene penger på fysiske formater som CD og LP de siste årene, rett og slett fordi mye av innholdet nå distribueres digitalt. CD-salget har dalt proporsjonalt med at det digitale tilbudet har økt. Musikkindustriens hovedinntekter ligger i dag i billettinntekter fra konserter og turneer, samt salg av bandrelaterte produkter som eksempelvis t-skjorter med påtrykket logo, såkalt merchandise. Vi ser at strømmetjenestene etter hvert begynner å ta hensyn til dette i sine tjenester.

Spotify har fort blitt verdens største streamingtjeneste. (Foto: Scott Beale/Flickr)
Spotify har fort blitt verdens største streamingtjeneste. (Foto: Scott Beale/Flickr)

Alternative inntektskilder

Spotify har laget en egen integrasjon for konsertdatoer, slik at man dersom man går inn på en konkret artist vil man få opp neste konsert i lokalområdet hvor man befinner seg. Den siste tiden har det også blitt laget integrasjon for promotering av merchandise, hvor man med kun ett enkelt klikk kan bli videreført til bandets egen nettbutikk. Wimp har på den andre siden en nyhetsside, litt på samme måte som nyhetsstrømmen på Facebook, hvor nye utgivelser, konserter og intervjuer publiseres.

I praksis kan dette fungere på følgende måte: På Facebook får man opp at en venn har lyttet til en spesifikk låt. Man følger en link som fører til bandets Spotify-side, hvor man får opp en oversikt over album og låter til dette bandet. Inne på siden finner man også linker til konsertdatoer for når bandet spiller i nærheten, og man får opp en forhåndsvisning av varer man kan kjøpe med bandets logo påtrykket. Når dette tilbudet gjøres tilgjengelig for et stort antall potensielle kunder, vil man etter hvert kunne generere en del penger i kassen.

Integrasjon for konsertdatoer og salg av merchandise. (Foto: Skjermdump Spotify)
Integrasjon for konsertdatoer og salg av merchandise. (Foto: Skjermdump Spotify)

Stort marked

Den svenske tjenesten Spotify ble lansert i 2006 og er fort blitt en av verdens mest brukte strømmetjenester. Tidligere i år lettet Spotify på sløret og avslørte at de har vokst fra seks millioner betalende brukere i 2013 til ti millioner brukere i 2014. Det samlede antallet brukere blant både gratistjenesten deres og den betalte tjenesten er mer enn 40 millioner, i 56 markeder verden over. Spotifys norske konkurrent, Wimp, har kun betalingsløsning og bekreftet tidligere i år at de har 580 000 betalende brukere. Tallene er med andre ord enorme.

Med dette store markedet for digital musikk, har artistene en unik mulighet til å nå ut til tusenvis av potensielle lyttere. Spotify har tidligere fått kritikk for at artistene tjener for lite per lytting, men strømmetjenestene åpner på den annen side opp for muligheten til å nå ut til et mye større publikum enn det som tidligere var mulig. Både Spotify og Wimp tilbyr tilkobling til Facebook. Da linkes brukernes aktiviteter direkte til nyhetsstrømmen i Facebook, og man kan på denne måten se hva andre har lyttet til, og man kan eksempelvis følge en spesiell person for å få tips om ny musikk. Denne måten å spre musikk på er nok svært effektiv fordi informasjon spres enormt fort i sosiale medier, og som de sier er den beste markedsføringen den som foregår fra munn til munn. Hvorvidt de nye mulighetene som strømmetjenestene åpner opp for vil kunne veie opp for tapet innenfor salg av trykte formater, er det derimot for tidlig å si noe sikkert om.

Kategorier
Ymse informasjon

«Fra X til døden»

Fra de fire store på 80-tallet til dagens fragmenterte rockelandskap. Mange har spådd rockens undergang, men er rocken egentlig død?

De fire store

Vokalist Alex Møklebust i det norske bandet Seigmen. (Foto: dthprod/Flickr)
Vokalist Alex Møklebust står på scenen for Seigmen. (Foto: dthprod/Flickr)

Mange vil nok påstå at norsk rock hadde sitt høydepunkt på 1980-tallet. Det var da særlig fire norske band som gjorde det stort med sine norske tekster og rockete uttrykk. DumDum Boys, Jokke & Valentinerne, deLillos og Raga Rockers blir i dag betegnet som de fire store innen norsk rock, og dette med god grunn. Disse fire bandene har satt klare spor i den norske rockeindustrien, og er opphav til godt kjente låter som eksempelvis «Splitter pine», «Hjernen er alene» og «Her kommer vinteren».

Popmusikken – rockens evige fiende?

Dagens populærmusikk kan i mange tilfeller stå i sterk kontrast til den klassiske, norske rockemusikken. Både tekstlig innhold og musikalsk uttrykk ender ofte i motsatt ende av skalaen i forhold til hvor rocken befinner seg. Dagens topplister preges i stor grad av sjangre som hip-hop, R&B, rap, og rocken er for mange fortvilende lite representert på disse listene. Er det slik at populærmusikken spiser opp rockens andel av musikklandskapet? Mange vil nok påstå at dette stemmer, men om man dykker dypt nok inn i det norske musikklandskapet vil man oppdage at det finnes mange band som viderefører den norske rockearven.

Norsk videreføring

I dag er det flere band som har fulgt i de fire stores fotspor. Noen fremfører tekstene på engelsk, mens andre fortsatt foretrekker morsmålet. Band som Seigmen, Kaizers Orchestra, Skambankt og Black Debbath har vært med på å videreføre det norske språket innen norsk rock, og har gjort stor suksess med dette. Kanskje er ikke den norske rocken død allikevel.