Jeg er veldig glad i musikk. Det beste som finnes er å finne artister jeg ikke har hørt om før. Aller høyest setter jeg de som kanskje har vært der lenge men som har prøvd å gjemme seg for meg. Den store fordelen med å finne en artist som har holdt på en stund er den store tilgangen på musikk og videoklipp som er å finne på nettet. Nykommeren er ikke alltid så interessant. For det første er ikke alltid det musikalske uttrykket ferdig og for det andre tar det lang tid før utgivelsene kommer. Jeg husker da jeg fant Regina Spektor. En youtube-video førte meg til den neste og plutselig var musikken hennes der. Musikkvideoer, konsertvideoer fra små klubber i begynnelsen av karrieren hennes, og klipp fra store lokaler etter hennes gjennombrudd. Alt dette kunne jeg nå lytte til med en gang i stedet for å vente, og da blir jo ventetiden til neste plate mer utholdelig.
Finne på noe å skrive om, hva som opptar deg akkurat nå, eller hva du sterkt brenner for. Hvis du ikke sterkt brenner for en sak hva skal du da skrive om? Ting som opptar deg.. Det kan være så masse og det varierer.
Akkurat nå er det at du nettopp har begynt med et nytt fag ved universitetet i Bergen. Praktisk informasjonsarbeid. Da lurer en selvsagt på hva en vil lære her, er det mye å lese på, er faget interessant? Og hvilken praktisk betydning vil det ha for deg i arbeidslivet. Kanskje blir du en god formidler som kan blant annet vil kunne skrive gode søknader slik at du får deg en jobb etter studiet. Og tenker en videre på jobb så hva er en god Cv? Cv skal være klar til mandag, hva skal en fokusere på her den slik at en får en best egnet praksisplass for en selv…
Slik blir teksten når en skal fokusere på noe som opptar en akkurat nå.
1700 talets stora namn; Locke och Voltaire, menade båda två, att vi människor bygger vår kunskap på erfarenhet och lärdom genom livet, dvs att själen är tom när vi føds, før att så fyllas med normer och regler før oss att fungera i ett samhälle. Men i samband med att genetisk forskning tog fart så skapades ett utrymme før andra tolkningar varfør kunskapen och levnadssättet till mænniskor værlden øver varierar. Trots att majoriteten forskare i dag är enig om att vi människor är desamma jorden øver, så argumenteras det att människor är fundamentalt annorlunda konstruerade från oss, att de omøjligt kan fungera i vårat samhällsskick. Men var så snäll och lägg lite av skulden på imperialismen. Den populærara ismen drog världen øver och skapade grænser som i bland var logisk i føhållande till uppenbara skillnader, som språk, men i bland inte. Våldsamheterna mellan kristendomen och islam, skapade vidare också en viktig gräns mellan landområden, som senare kommer att spela en stor roll før människors uppfattningar angående vilka man definierar «dom andra». «Dom andra» är ofta de som inte støttar den samma tron på demokrati som oss. Suck. Den naiva tron på att den relativt moderna västliga (läs skandinaviska) demokratin ska bestå. Før om deokrati, i vår førstånd, i stora drag betyder att allas røst är lika mycket värd, så är dess tidsålder räknad sedan kvinnors røsträtt. (Norge; 1913/Sverige; 1921.) Inte väldigt länge alltså (med tanke på att vi människor existerat i cirka 2 miljoner år). Feodalismen, med den ståtliga och pampiga kristna kyrkan och det øverväldigade monarkiet och dess samarbetsvilliga adel, existerade i europa från medeltiden och helt till 1700 talet.
Så Voltaire och Locke kunde inte haft mer rätt i att vi erfar och lär kunskap, før det måste finnas ett svar till varfør vi är så godtyckliga och okritiska till vår tids perfekta demokrati. Før vad vore vår kunskap värd, om allt vi lär och erfar är fel?
Jeg er i en kritisk fase av tilværelsen jeg har vært i det siste året. Jeg teller dager, timer minutter. 9 dager igjen. Innspurten av masteroppgaven er i gang!
Man kan får gjort mye på 9 dager, HELE 9 dager. Det er jo over en uke. På en vanlig en ukes hjemmeeksamen kunne jeg ha skrevet 15 innholdsrike sider. Men dette er jo ingen hjemmeeksamen. 9 dager går fort. Hvor langt var jeg kommet for en ukes siden og hvor effektiv har jeg vært siden da? Joda, tenker jeg godt etter har jeg kommet et stykke lenger. Ro ned. Stress ned. Pust inn. Pust ut. Dette skal gå bra. Man får forsøke å se lyst på det, selv om tiden er dyrebar.
«Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt»
(Søren Kierkegaard)
Det var lørdags formiddag at Lloyd Jørgensen på sin sedvanlig skjødesløse spasertur mellom byens vannhull snublet over en skrekkinngytende annonsering.
– Då mor mi pilla reke på Sirevåg i 50-åra kosta kiloen ei halv krone.
Jørgensen reagerer med ramaskrik på rekeprisen på torget, 299,-/kg pr. 13. januar. Avskrekkende rekepriser har vært en verkebyll for skaldyrelskende Bergensere de siste årene. Jørgensen er på ingen måte alene om sin bakoversveis.
– Fryktelig pris, mumles det fra flere forbipasserende.
Et lys skimtes imidlertid i tunnelen for Jørgensen og hans frender i rekenøden. 2013-fisket har startet formidabelt på sørøst-landet.
– Vanvittig mye reker, sier Arild Stulen ved Langesundfisk AS. Hit til Langesund ble det i hele januar i fjor levert rundt tre tonn og de to første dagene i januar i år er det levert 25 tonn, fortsetter Stulen entusiastisk.
Jørgensen ser imidlertid alt annet en lys, så lenge rekeprisene overstiger prisen på en halvliter.
– Satan selger reker, avslutter han, og slynger seg alt annet enn standhaftig opp Skansen.
I dagens samfunn er det viktig å vere «på nett». Med dette meiner eg å få med seg viktig informasjon som er meint for deg. Dette vil til dømes seie via mobil (SMS, samtaler), e-post, Facebook eller Twitter. I mitt tilfelle har eg tilgang på all denne informasjonen via mobiltelefon. Eg vil ikkje påstå at eg er avhengig av å 24 timer i døgnet få med meg alt som skjer, men heller ikkje å henge for lenge etter.
Les e-posten din! (Illustrasjonsfoto: Kristine Turøy)
På sosiale media, kan ein sjølv velge kva for informasjon ein vil få med seg. Eg vil påstå at dei fleste har «vener» på Facebook som ofte delar informasjon som ein ikkje vil få med seg. Døme på dette kan vere om alle skitbleiene han/ho har skifta den dagen, eller om kor tidleg han måtte stå opp for å kome seg på jobb. Det som er så fint, er at ein kan lett «luke» vekk desse oppdateringane frå nyhetsoppdateringa si. Når venelista er rydda opp i, sit ein igjen med kun den informasjonen ein vil få med seg.
Ein av dei informasjonskanalane som er viktigast for meg, er e-post. Når eg ser at det kjem opp eit tal på Gmail-ikonet på mobilen min, tyder dette på at eg har fått ein e-post. Det tar ikkje lang tid før denne e-posten er både lest og svart på. Sidan eg er svært opptatt av å vere snar med å svare på e-post, har det blitt slik at eg forventar det same av andre. Har eg sendt ein e-post utan å få svar på denne innan to dagar, må ein forvente ein purring. Dette er noko eg synes ein må forvente i dagens mobile samfunn. Dei fleste har tilgang til internett vertfall éin gong i løpet av dagen, og då synes eg at den tida bør brukast på å skjekke e-posten sin. Min 87 år gamle morfar les e-posten sin dagleg, og då synes eg at andre også burde klare det, spesielt dykk som har vakse opp med datamaskiner og mobiltelefonar.
Eg er engasjert i ulike organisasjonar, og har ulike verv. I forbindelse med desse verva, er det viktig for meg å kommunisere med andre, og at dei eg kommuniserer med får eit godt inntrykk av meg. Ved å vere snar med å svare på e-post, håpar eg at andre oppfattar meg som oppdatert og engasjert, noko som eg synes er gode eigenskapar.
Kommunikasjon blir stadig mer fragmentert. Små oppdateringer på 140 tegn. Større overskrifter. Mindre brødtekst. Internett er overfylt av tekst, bilder og lyder, men måten vi opptar dem på endres radikalt. Mengden informasjon vi konsumerer øker, men aldri før har den vært så kort.
Er Internett fordummende eller opplysende? Er det bedre å kunne mye om noe, eller vil vi favne bredt, og kunne litt om alt?
Aller helst vil eg skrive om noko som eg er lidenskapleg opptatt av. Noko som framstiller meg som ein positiv person. Men det motsette gjer seg gjeldane, og eg kjem muligens til å framstille meg sjølv som ei negativ sutrehøne. Eg mislikar å stå på ski. Faktisk vil eg gå so langt å innrømme at eg har eit sterkt hatforhold til det. Frå eg var liten har vennar og familie prøvd å lokke meg med i skiløypa. Dei synest det er moro og stakar i veg med friskt mot. Eg kryssar skia og dett, sjølv om eg står på flat bakke. Heldigvis er vinteren snart over. Vår og snøfritt fjell, her kjem eg.
Jeg er som sikkert mange av dere opptatt og en smule avhengig av sosiale medier. Spesielt blogg, Twitter, Facebook og Instagram stjeler mye av min tid. I tillegg har jeg konto hos Flicker, Origo og Storify. Og i dag har jeg blitt en del av en redaksjon for nettstedet praktinfo!
Foto: Johanne Magnus
Men jeg har ikke tenkt å skrive negativt om vårt digitale liv. Det er på grunn av dem jeg endte opp med å søke studeplass på praktisk informasjonsarbeid! Jeg liker å formidle informasjons, særlig om kultur ved bruk av digitalt vektøy. Å kombinere tekst, bilder og video på ulike måter trigger kreativiteten i meg. Ekstra morsomt er det når man får tilbakemeldinger i form av kommentarer, «retweets» og «likes».Som blogger elsker jeg å kunne være min egen redaktør, men nå ser jeg frem til å publisere tekster her på praktinfo i samarbeid med en redaksjon!
Det å få beskjed om at man skal skrive noe og legge det ut på nettet om en halvtime, er ikke bare bare. Ihvertfall ikke når du får beskjeden » skriv et eller annet, gjerne noe litt personlig, samme hva det er». Da fryser jeg litt til. Jeg får en slags skrivesperre, plutselig er det ingenting som skjer i livet mitt. Er det ingenting jeg interesserer meg for? Er det ingenting interessant som skjer, eller noe jeg brenner for som jeg kan skrive om? Nei, akkurat da er livet mitt ganske tomt. Det har blitt tørke i et hode som ellers har utallige tanker og følelser igang samtidig.
Jeg er av typen som trenger litt mer tid på å fortelle om morsomme ting som har skjedd, ting som engasjerer meg, eller ting jeg er fryktelig opprørt over. Akkurat der er er jeg litt detaljorientert.
Et bilde på hvordan man kan føle det. Tørke.
Det er ikke de tingene som ligger ytterst på tungen (eller i fingertuppene i dette tilfellet). Jeg vil gjerne ha litt mer tid. Tid til å strukturere, tid til å huske alle detaljer, tid til å gjøre det riktig. Men noen ganger funker det også å bare fortelle det man tenker akkurat der og da!
