Author: msandbu

Silje Strand (26) har jobbet som sykepleier i litt over 1,5 år. Hun er ansatt ved avdeling for nyre- og gastromedisin ved Rikshospitalet i Oslo. I hennes jobb er kommunikasjon en viktig del av hverdagen, både i forhold til pasienter, pårørende og arbeidskollegaer. Jeg tok en prat med henne for å finne ut mer om kommunikasjon i helsesektoren.

 

Aller først, hvorfor valgte du å bli sykepleier?

Det er flere grunner til det. Først og fremst er det min interesse for faget. Det er mye ved sykepleie som appellerer til meg, både med tanke på det rent fysiologiske, som sykdomslære og hvordan kroppen fungerer. Samtidig er det et yrke der en skal kunne være til hjelp for pasienter og der en kan bruke hele seg. I tillegg til moren min, kjenner jeg flere som er sykepleiere og som trives godt i jobben.

Hvilke personlige egenskaper mener du det er viktig å ha som sykepleier?

Man må først og fremst ha en evne til å tenke flere tanker samtidig, og klare å holde god oversikt. I tillegg må man ha gode organisatoriske ferdigheter. Jobben består mye i å planlegge, samarbeide og koordinere behandling av pasienter. Også i fohold til samarbeid med de som eventuelt skal følge opp behalingen av en pasient. Det er også viktig å ha evnen til å sette seg inn i pasientens situasjon og vise empati. En god miks av kliniske og praktiske ferdigheter.

Hva mener du er det beste ved å være sykepleier?

Det vil jeg si er variasjonen i arbeidsoppgavene, og at vi kommer så tett inn på mennesker. Det er også et godt arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer.

Hvor stor del av jobben din vil du si består i å kommunisere?

90 % av jobben består av kommunikasjon. Mye av dette er formidling av pasientobservasjoner til kollegaer og leger som vi samarbeider med. Overfor pasienter foregår kommunikasjonen på den måten at vi følger opp hvordan det går med de, som vi igjen rapporterer til andre sykepleiere eller leger.

Hva er viktig i din kontakt og kommunikasjon med pasienter?

Hvis jeg for eksempel skal hente ut informasjon er det viktig å tenke over hvordan jeg stiller spørsmålene. Man bør ikke stille pasienten ja- eller nei-spørsmål og heller ikke ledende spørsmål. Hvis jeg for eksempel spør en pasient «du har ikke vondt nå?», vil jeg ikke kunne hente ut den informasjonen jeg trenger. Det er viktig at denne informasjonen kommer gjennom pasientens egne beskrivelser. På studiet lærer vi også hvilken effekt kroppsspråk og berøring har. Å berøre en pasient for eksempel er veldig effektfullt, og bør brukes forsiktig. Det er også viktig å ikke snakke over hodet til en pasient, eller snakke med barnslig stemme til en eldre pasient. Det handler i stor grad om å ikke umyndiggjøre pasienten, noe som er utrolig viktig i kommunikasjonen med vedkommende.

Men har dere noen tydelige retningslinjer dere må følge i forhold til kommunikasjonen med pasientene?

Vi har ingen spesifikke retningslinjer å forholde oss til og det er ikke et stort fokus på det på jobb. Men gjennom studiet lærte vi mest om det, der det er en viktig del.

Dersom dere for eksempel må formidle dårlige nyheter til en pasient, hvordan går dere frem?

I en slik situasjon må vi fortelle pasienten realiteten, men man trenger ikke å si alt. Det er da viktig å få frem det mest nødvendige og få frem det som kan gi håp om annen behandling. Informasjonen må være saklig og vi må kunne begrunne hvorfor. I mer alvorlige tilfeller er det i hovedsak lege eller annen behandler som tar seg av å gi beskjed til pasienten om plan for videre behandling osv.

På hvilken måte er kommunikasjonen viktig i forhold til de pårørende?

Den er utrolig viktig. Det å vise at man ser de, ved for eksempel veksle et blikk, hilse på de eller smile . Å vise at man anerkjenner at de er der og at de er viktige for pasienten betyr mye.

Har dere noen form for intranett for de ansatte?

Vi har et journalsystem for pasientene der vi dokumenterer tilstanden til pasientene. Ellers har vi en egen sykehusportal gjennom Oslo Universitetssykehus.

Bruker du den mye? Hver dag?

Jeg er ikke veldig aktiv inne og leser, men jeg må bruke den hver dag for den har linker til noe jeg trenger i arbeidet mitt. Ellers har vi e-postsystem for informasjon mellom de ansatte på sykehuset.

Mener du det er en god informasjonsflyt blant sykepleierne internt?

Ja, den er god.

På hvilken måte?

Vi dokumenterer masse over hva vi har gjort for å ha det i journalen og for flyten i behandlingen til pasientene. Det er viktig med relevant informasjon for den neste som kommer på vakt. Vi gir både en skriftlig og en muntlig rapport på hver enkelt pasient.

På hvilken måte vil du si at informasjonsarbeidet du gjør på jobb påvirker din kommunikasjon i hverdagen utenfor jobb?

Tja, kommer ikke på noe spesielt. Eller jo, jeg er god til å planlegge for jobben min består mye av det. Ellers er det jo mye av det som går på kommunikasjon som også handler om personlighet. Samtidig som man også går inn i en rolle i den jobben jeg har. Man skal for eksempel ikke snakke så mye om seg selv, ikke bruke for mye humor, og ikke ta så mye plass. Så sånn sett blir det noe annet når jeg er på jobb.

Så helt til slutt, har du noen spesielle opplevelser fra yrket ditt som har satt spor, og som du vil fortelle om?

Det var et vanskelig spørsmål, jeg kan ikke komme på noe akkurat nå. Eller jo, en gang greide jeg å gi en pasient feil medisiner. De var egentlig til en annen pasient. Det oppstod ikke en alvorlig situasjon, ogalt gikk bra til slutt, men det var forferdelig at det skjedde.

Med det takker jeg for intervjuet!

 

Det er tydelig at betydningen av å kommunisere er viktig på mange områder, i mange yrker og på mange plan. Som Silje forteller er kommunikasjon en veldig viktig del av jobben som sykepleier, og i dette yrket kan det i noen tilfeller være snakk om liv eller død.