Fredrik Nesttun sitt lure ”jeg-kan-ha-stjålet-en-Tesla” smil. Foto: Oskar Hjartåker
Jeg vet aldri hva jeg kan vente meg. Visste det ikke nå heller. Telefonen ringer. ”Utenfor”. Sekken blir slengt på og dørene til Høyteknologisenteret åpner seg. Mot ansiktet mitt kommer en Tesla rullende. Føreren er Fredrik, og han ler. Jeg kjenner ham. Han kan finne på alt mulig – og dette er i hvert fall ikke hans bil.
Jeg går bort. Åpner døren. Tar du i mot haikere? Han fortsetter å le høyt. –Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg spør om han er klar for dette. –Vet ikke helt om jeg vet hva dette innebærer. Klassisk intervju, forteller jeg. Maskinen går fremover. Nå skal vi på eventyr.
-Skal du skrive om alle de gale tingene jeg har gjort nå? Han rister på hodet.
-Ja. Men først:
Fortell om deg selv
-Er egentlig ikke så mye å si, sa mannen som ble intervjuet. Jeg ble født i Arna, så flyttet familien til Nybøvegen på Nesttun da mamma gikk gravid med lillesøster. Har alltid likt å jobbe, skolen har aldri vært min greie. Er nå handlingsagent på Flesland flyplass; fikser ting, kjører bagasje og tauer fly til flere millioner.
-Skjønner ikke at de tør.
Vi glir inn til siden av veien. Fredrik ser på meg. Selvfølgelig vil jeg prøvekjøre. Fredrik trenger fokus når det er story-time. Vi setter oss på plass. Han forklarer rolig hvordan ting fungerer. Så flyr vi av sted.
Du sa at skolen ikke var din ting, hvorfor?
Aldri likt å sitte stille. Skolen ble mer enn arena for faenskap enn for læring. Husker en gang det var skidag. Meg og en annen gjemte oss for lærerne for moro skyld. Endte med at de dro uten oss.
-Det skulle de aldri gjort.
Det ble totalt anarki. Vi kunne gå hvor som helst – uten tøyler. Ved å reise sa lærerne til oss at de gav opp. Vi var de triumferende.
Vi feiret ved å bryte oss inn i en container som stod på skoleplassen – den var fylt med kristendomsbøker. De lyste opp like greit som de kunne bli skylt ned. Noen ble ødelagt med ild; andre med vann.
Regnet plasker på ruten. Vindusviskerne gjorde jobben sin.
Hva prøvde du å formidle gjennom dette?
Annet at vi var barn og at det berodde seg på pur faen, har jeg faktisk tenkt på at det kanskje var en protestaksjon – mot skolen, religion og tvang.
Man må se det fra flere vinkler også; lærerne ville ikke ha med de uregjerlige, de frekke – de ville ikke ha med drittungene. Derfor var det en viss seier i å kunne regjere plassen i noen timer.
Vilt. Har du liknende historier?
Jeg liker jo å lage litt show. En gang etter jeg og noen kompiser hadde gamet natten lang så måtte vi gjøre noe drastisk. Kjæresten min sov og måtte for all del ikke vekkes. Men vi ville ha mer moro – så jeg bestemte meg for å ta bilen min. Siden soveromsvinduet var rett ved siden av bilen, måtte vi sette den i nøytral og dytte den til frihet. En eneste lyd hadde tullet det til.
Da vi var kommet et stykke, prøvde vi å starte den i en nedoverbakke. Veldig ninja. Det smalt som bare pokker. Tror vi startet den feil eller noe.
-Men dere kom dere unna?
Nei. Samboeren min hadde stått og sett på oss fra vinduet hele tiden. Fikk nok høre det.
-Veldig bra. I essensen så stjal du din egen bil?
Ja, det kan du gjerne si.
-Det minner meg på: Har du stjålet Teslaen?
Han smiler lurt. -Det er fetteren min sin. Han er på fjellet.
Hva med jobben? Hvordan er kommunikasjon relevant der?
Vi må snakke med alle; piloten, tårnet og hverandre. Å tale med tungen rett i munnen er viktig. Kommunikasjon er svært viktig. En gang gikk jeg tom for batteri på walkie-talkien mens jeg tauet et fly til mangfoldige millioner. Da stanset jeg alle operasjoner – å være stum var det samme som å være blind i en slik situasjon.
Det er ikke det eneste som har gått galt, sier Fredrik opparget.
Etter min mening har ledelsen dummet seg flere ganger – jeg mistet en jobbsjanse fordi de rotet vekk papirene mine. Fullstendig unødvendig. Fikk ingen unnskyldning engang. Bare en innrømmelse hadde hjulpet veldig, men det slapp de unna med.
-De får håpe at det ikke blir en protestaksjon, smiler Fredrik.
Jeg kjører inn til siden. Hjemme så plutselig. Herr Nesttun har latt meg kjøre meg selv til døren. Smertefritt. Takk for turen og ikke minst intervjuet, kommenterer jeg.
-Alltid koselig å bli intervjuet. Det skjer jo så ofte.
Han ler og suser av sted.