Studentradioens seksuelle revolusjon

Et av studentradioens nye programmer heter «Ubehagelig Godt», og handler om seksualitet – det kjente og det ukjente. Dina Kleivdal Ommundsen begynte programmet for å ytre til sine medstudenter at seksualitet ikke er noe som må snakkes om bak lukkede dører, og for å ryste samfunnets snerpete syn på sex.

Etter å ha vært aktiv i studentradioen i snart to år, ville hun i begynnelsen av året starte sitt eget program som handler om sex. En av grunnene til at Dina ville starte et slikt program var som hun selv sier:

– Selv om vi lever i et liberalt samfunn, er seksualitet fremdeles ikke noe man diskuterer i all offentlighet. Jeg synes at sexprat i Norge generelt er veldig overfladisk, og jeg vil gjerne se litt mer frigjørelse i form av å kunne snakke om følelser rundt sex og i form av at man få lov til å fortelle om de tingene man gjør, som kanskje ikke alle gjør. Vi prater kun om våre egne opplevelser i programmet. Vi bare setter oss ned i sofaen og prater. Alt er totalt improvisert og så kommer det gode samtaler ut av det.

– Jeg har alltid hatt lyst til å ha mitt eget radioprogram og seksualitet er noe jeg brenner for. Folk skal få lov til å vise det, hvis de har det og hvis de vil. En dag så satt jeg med noen venner og vi snakket om hvor gøy det hadde vært å ha et sexprogram, også tenkte jeg mer og mer over det, og voilà. Jeg tror også radio er en fin start. Den er et fint virkemiddel, og folk fokuserer faktisk på det du sier. Det som er så bra med podcast er at man kan høre på det mens man tar seg en tur, lager middag eller er med venner. Jeg vil at folk skal høre på det, og at de skal bli inspirert.

Hva ønsker du å kommunisere? Hva er målet med dette programmet?

– Jeg vil formidle at uansett hva du føler så er det greit. Og det er lov å være redd, det er lov å føle skam, og det er hvertfall lov til å føle glede og nytelse over ting. Det er jo lettere å snakke om enkelte ting, men kommunikasjon mellom partnere er alltid viktig, og det er det vi prøver å si. Det er også for å løfte skamgrensen litt opp, for å gjøre det enklere å snakke om sex og følelsene rundt det.

– Det som ligger ute nå er fortsatt sånn lettbent prat. Det er kanskje fortsatt litt overfladisk men jeg har jo lyst å pushe det litt mer over på den provoserende delen. Men akkurat nå er vi humorredaksjon så det er litt vanskelig å trosse alle produsentene og redaktørene, men det er så mye som man kan snakke om når det kommer til sex så vi kommer nok til de «mørkere» tingene etterhvert. Det er folk som blir voldtatt og snakker om det, folk som gjerne vil ha sex men som ikke har det, og folk som er kresne. Så når jeg snakker om mine opplevelser, så vil jeg at folk som lytter skal tenke på at det de gjør faktisk ikke er unormalt, men at det er helt greit. Jeg vil at folk skal føle seg mer komfortabele i sin seksualitet etter at de ha hørt på meg snakke om mine opplevelser.

Ingen revolusjon uten konfrontasjon –                                                                         Tror du at du er ekstrem, og at det du gjør sjokkerer folk?

– Nja, jeg vet ikke. Jeg hører jo på det jeg sier om og om igjen når jeg redigerer, og jeg snakker jo om sex på en daglig basis, så for meg blir det litt kjedelig å høre på. Men jeg vet også fra andre at jeg er en veldig åpen person som ikke har så mange hemninger eller grenser om hva jeg kan snakke om. For meg blir da alt jeg snakker om kanskje litt banalt. Men i forhold til noen ting er jeg kanskje litt ekstrem, hvertfall hvor åpen jeg er.

– Det morsomste er jo at det er mest venner som sier at jeg kanskje ikke burde gjøre det, at jeg kanskje ikke burde snakke om alt. Men jeg står på mitt, jeg er meg, men det er helt greit at andre ikke deler mine synspunkter. Noen av de blir flau over meg, det er kan være sårende, men det nytter ingen. Jeg tar det ikke veldig inn på meg. Med programmet prøver jeg å få folk til å høre og tenke på seg selv. Hvis noen får glede av noe så syns jeg de burde gjøre det uten å tenke for mye på hva andre syns om det. Det er det jeg gjør. Men jeg er jo bare 21, og som alle andre prøver jeg og bare å finne ut hva jeg liker.

Revolusjon i sitt første stadium

Studentradioen i Bergen er en fantastisk plattform for folk som Dina til å prøve seg fram og utvikle ideer. Og selv om «Ubehagelig godt» kanskje ikke kommer til å utløse den seksuelle revolusjonen Dina håper på, så gir programmet i hvert fall noe å tenke på. Vår seksualitet burde ikke være noe å skamme seg over eller skule – det er en naturlig del av oss som samfunnet har gjort til et tabu-tema.

«Ubehagelig Godt» er en begynnelse, og et bevis på at folk er interessert og ønsker å kunne snakke om sin egen seksualitet uten skam. Man trenger ikke en ny Woodstock for å kunne leve ut sine seksuelle drømmer, bare en bredere aksept for mangfoldet. Kanskje det er nettopp en provokasjon vi trenger for å kunne åpne oss til seksualitetens mange fasetter.