På samme måte som en hund ikke har en eier eller et barn ikke har foreldre, er en vikarlærer en lærer uten en skole. Hvordan forholder man seg til å ikke ha en fast arbeidsplass? Hvordan fungerer kommunikasjonen til vikarbyrået og hvordan er det å stadig møte nye arbeidskollegaer?
Møt Espen Dybvik Fosse (24) som nylig har fullført en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap med støttefag i nordisk og for tiden tar historie som ved hjelp av poststudieretten. En mulighet som er gitt til studentene for å mykne overgangen til den virkelige verden etter fullført bacherlor- eller mastergrad. Espen har benyttet seg av retten for å fylle på sin kompetanse, for hans drøm er å på sikt bli lærer på videregående. Men uten pedagogisk bakgrunn og fortsatt en underlig lyst til å fortsatt puste inn muggen på Sydneshaugen, så må han nøye seg med å jobbe som ringevikar via byrået Pedagogisk Vikarsentral (PVS).
Gjennom PVS så får han mulighet til å bestemme hvilke dager han kan jobbe fra uke til uke. PVS ringer han så opp om det er ledige jobber og han mottar en veibeskrivelse, til den aktuelle skolen, gjerne samme dag eller dagen før. Espen har valgt å jobbe som lærer for alle trinn i utdanningsstigen. På barne- og ungdomsskole så underviser han i alle fag, men på videregående og voksenopplæring underviser han kun i norsk.
«På barneskolen så går femti prosent av tiden med å holde roen og femti prosent av tiden med til undervisning, på ungdomskolens å går sytti prosent av tiden med til å holde roen og tretti til undervisning. På videregående er det ikke å holde roen som er det største problemet, men heller å få elevene til å konsentrere seg, så her bruker jeg sytti prosent av tiden på undervisning og tretti prosent på å passe på at de får med seg det de skal» Utyper Espen på spørsmål på hvordan han underviser for de ulike aldersgruppene.
Noe av fordelen med å jobbe på denne måten er en ekstrem frihet i når man vil jobbe. Men det forutsetter en god kommunikasjon mellom arbeidstaker og PVS. Espen sier at han er meget fornøyd med hvordan det fungerer hos PVS. Vanligvis får han en telefon dagen før han har sagt han kan jobbe. På grunn av stor aktivitet i markedet har det ikke gått en eneste dag i 2013 hvor han ikke har fått jobb de dagene han har sagt han er ledig.
«Det største problemet med kommunikasjonen med PVS er at de alltid ringer når jeg er på treningssenteret hvor jeg ikke har dekning» Sier Espen lattermild, noe som vitner om at kommunikasjonen som oftest fungerer ganske knirkefritt.
Men hvordan er det egentlig å møte opp på nye arbeidsplasser fra gang til gang? Er undervisningsopplegget forskjellig og hvordan blir man mottatt av de andre ansatte på skolen?
Espen har bare gode ord å si om de andre ansatte på skolen, han blir alltid møtt med en positiv holdning fra de andre lærerne. Og som oftest ligger det et ferdig undervisningsopplegg til han når han kommer frem. Det største problemet er at man ikke alltid får riktig informasjon fra PVS om hva man skal undervise i den dagen. «Undervisningstimer i norsk, matte og gym kan plutselig forandres til en tre timer lang utflukt» Sier Espen og understreker at det er viktig å være fleksibel og ta ting som det kommer.
Ved noen vikariater hender det han må lage undervisningsopplegg selv. Når han hadde et lengre vikariat ved Steinerskolen så måtte han gjennomføre et fullt undervisningsopplegg i norsk som også inkluderte retting av prøver og arbeidsbøker. Dette syntes Espen var utrolig spennende, da det ga en forsmak på hans fremtidige liv som fulltidslærer.
Noen av de vanlige rutinene i en lærerhverdag slipper Espen unna. Dette innebærer kommunikasjonen med de foresatte og utarbeiding av undervisnings- og pensumplaner. Men Espen føler likevel at han får visse bånd til både elevene og de ansatte.
På Søråshøgda skole i Rådalen har han fått god kontakt med elevene og de lærerne. Dette skyldes at han ofte har vikariater her. Men også fordi skolen benytter en såkalt baseløsning, noe som gjør at klassene ikke er delt opp i trinn. Men de har hele trinnet samlet og deler de opp i grupper etter behov. Man blir dermed kjent med et helt kull av gangen og dette krever et tettere samarbeid mellom lærerne for å dele undervisningsopplegget.
For en student som vil testa ut læreryrket er livet som vikarlærer fint og mulighetene er mange om man lærer seg å utnytte de. Men man må trives med en uforutsigbar hverdag og nye fjes fra gang til gang.