Kategorier
Aktuelt: Allment

Det fragmenterte verdensbildet

Museum for betingelsesløs overgivelse.
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2003


Museum for betingelsesløs overgivelse

Roman.
Forfatter: Dubravka Ugrešić.
Oversatt til norsk av: Bodil Engen.
Gyldendal Norsk Forlag AS 2003.
294 sider.

Hva medfører et liv i eksil?

Det er tilsynelatende dette spørsmålet forfatter Dubravka Ugrešić forsøker å besvare i romanen, når hun på ulike og sammensatte vis skildrer vekten eller fraværet av minner, og gjennom dette demonstrerer hvordan minner kan farge og forme personers verdensbilde.
Minner som flettes sammen eller rives bort, kan danne eller omskape sammenhenger i livet.

«Rilke sa en gang at en historie om de vanskeligste tingene i livet bare kan fortelles stykkevis og i fragmenter»

Dubravka Ugrešić, Museum for betingelsesløs overgivelse.

Museets gjenstander

Det kommer aldri helt direkte frem av boken hva tittelen «Museum for betingelsesløs overgivelse» henviser til. En mulighet er at museet som tittelen refererer til ikke er et museum, en bygning for diverse samlinger, slik folk vanligvis kjenner det. Museet er kanskje selve erindringen, da gjerne forstått som personers evne til å betingelsesløst overgi seg til minner.

Dubravka Ugrešićs roman illustrerer og diskuterer hvordan vi mennesker ofte knytter oss til verdslige ting som kan hjelpe erindringen å bringe minner frem, andres så vel som egne minner. Album og fotografier kan brukes på flere måter, de lar seg omorganisere og retusjere slik også verdensbildet og hukommelsen hos den enkelte endres med tiden.
Romanen viser at minner er av foranderlig størrelse og mening, slik gjenstandene som kan representere dem.

«Ting varer lenger enn mennesker. Albumene ovelever sine eiere. Livene deres fortsetter, skjult i en gammel regnfrakk eller i en meningsløs ting som en gang har betydd noe for noen og som igjen skal komme til å bety noe for noen«

Dubravka Ugrešić, Museum for betingelsesløs overgivelse.

«Museum for betingelsesløs overgivelse» består av dagboksider, samtaler, brev, små historier og sitater, som tilsammen danner et større bilde av livet til bokens hovedperson.
Hovedpersonen er en kvinne, drevet på flukt fra borgerkrigen i Bosnia, og romanen gir inntrykk av at hun etter mye reising har slått seg ned i Berlin, hvor tilværelsen fortsatt oppleves som omflakkende.
Romanen tar oss med inn i flere personers liv, mennesker som har berørt hovedpersonens liv på ulike måter, det være seg slektninger, fremmede, venninner, sigøynere, elskere, andre landflyktige, forfattere, vaktmestre eller frimerkesamlende postmenn.

Poetiske tråder 

«det var som om jeg – som et par briller på en kald vinterdag – var belagt med den flortynne tåken av mitt eget åndedrett«

Dubravka Ugrešić, Museum for betingelsesløs overgivelse.

Flere av setningene i romanen er av poetisk art og dette bidrar til å forsterke stemninger i bokens sammenvevde beretninger.

Alvor og humor

I «Museum for betingelsesløs overgivelse» skildres alvoret i det å oppleve sitt hjemland bli revet i stykker og det såre savnet etter det kjente, eller noe kjent, i en tilværelse som fordrevet. Romanen har også innslag av humor, det gjenspeiles eksempelvis idet hovedpersonen i en samtale forteller at:

» «Landflyktighet er en form for paranoia,» sa jeg til henne. «Derfor må vi alle ha med oss en adapter. Slik at vi ikke tar fyr»«

Dubravka Ugrešić, Museum for betingelsesløs overgivelse.