Praktisk informasjonsarbeid

Lønna stilling i ein frivillig studentorganisasjon kan vere både rart, men også motiverande. Dette fortel ansvarleg redaktør Marit Kristine Bjøntegård i pausen mellom medarbeidarsamtalane.

23 år gamle Marit tok på seg ansvaret for rolla som ansvarleg redaktør for Studentradioen i Bergen i haust og skal vere det fram til juni neste år. Studentradioen i Bergen er ein frivillig studentorganisasjon med ca. 170 medarbeidarar fordelt på 7 redaksjonar og i 35 program. Marit fortel at det er litt rart å plutselig bli lønna for eit arbeid som har lenge vore frivillig, men dette kan også fungere som ekstra motivasjon til å jobbe hardare.

– Det er veldig rart. Spesielt siden jeg har jobbet i radioen så pass lenge og har hatt mange verv uten å få lønn for det og så plutselig nå jobber jeg 100 % i radioen når alle andre jobber frivillig. Og så er det jo det at de frivillige også legger så mange timer da på frivillig basis, mens jeg gjør og får penger for det. Så det fungerer egentlig som en motivasjon til å jobbe litt ekstra hardt da. Det er nå jeg er ansvarlig redaktør og så mange har vist sin tillit til meg og da gjøre alt jeg kan for å gjøre radioen bedre og tilrettelegge for dem. Så det funker egentlig som en slags driv til å bare jobbe enda hardere.

Den interne kommunikasjon i Studentradioen
Det å kommunisere internt i ein frivillig organisasjon kan by på mange utfordringar, som å gi viktige beskjedar eller arbeidsoppgåver til dei andre redaktørane og motivere alle dei frivillige medarbeidarane. Så kva er då god kommunikasjon for Marit?

– God kommunikasjon for meg er å nå frem med beskjedene mine eller budskapene på en veldig klar og tydelig måte. Som sjef har jeg funnet ut at en kan aldri gi en beskjed for mange ganger, spesielt ikke i en frivillig organisasjon, der medarbeiderne har mye annet å tenke på. «…» Veldig viktig å lytte til de andre har å si, fordi vi er en frivillig organisasjon og da funker det ikke med et hierarki da, der jeg på en måte er en kjempeskummel og bossy leder. Det er i hvert fall ikke min lederstil. «…» og så er jo redaktørene mitt verktøy til medarbeiderne, som igjen har mye kontakt med produsentene, som igjen har kontakt med medarbeiderne. Så ta i bruk redaktørene da.

Ulike kommunikasjonsplattformar

Ettersom det er så mange medarbeidarar i Studentradioen må Marit ta i bruk ulike kommunikasjonsplattformar. Mykje møteverksemd og bruk av sosiale medier er noko som ligg i oppskriften til den ansvarlege redaktøren.

– «…» vi har både møter og så har vi Facebook-grupper. Vi har en felles studentradio-gruppe der mye informasjon blir lagt frem. Og så kommer de kanskje frem på møtene i tillegg da, men der skal uansett all fellesinformasjonen komme. Vi bruker også mail. Jeg skriver fellesmail hver måned. Og så er det ikke alle som har Facebook heller, så en kan jo ikke forvente at alle følger med på sosiale medier. Og så har vi en intern wiki der en kan lese litt om hvordan studentradioen er bygd opp på og finne linker til nettsak, som for eksempel hva ansvarlig redaktørs jobb er, hva som er forskjellen på ansvarlig redaktør, emneredaktør og produsent. Så mye møter, intern wiki, Facebook og mail. I tillegg til face-to-face kommunikasjon.

Kva gjer Marit i ein krisesituasjon?

Mange som sit i ei sjefstilling må ofte løyse eit problem eller ein konflikt. Dette kan vere både interne og eksterne situasjonar. Eg testa Marit ut på korleis ho ville løyse ein situasjon der ein medarbeidar hadde gjort ein kriminell handling og Bergens Tidende fiska etter informasjon om denne situasjonen. Korleis ville ho kommunisert med medarbeidaren og BT-journalisten og korleis ville ho ha skilt kommunikasjonen mellom dei to?

– Til medarbeideren så hadde jeg tatt med tillitsvalgt og det er veldig viktig å ta i bruk tillitsvalgt, det har vi fått oppleve før, sånn at det ikke oppstår noen misforståelser, fordi det skjer jo ganske lett. Hvis det er en vanlig medarbeider så hadde jeg kanskje tatt med emneredaktør eller produsenten i tillegg. Så hadde jeg prøvd å oppklare der og vært klar og tydelig. Til BT-journalisten, hvis det hadde vært en intern konflikt innad i radioen, så hadde jeg vell sagt at vi jobber med saken og at vi prøver å oppklare det selv, og er ikke interessert i gå ut med det før vi vet hva som er kjernen til problemet/konflikten.

 

 

 

Å skrive poesi er en kunst. Å formidle stemning og meninger ved bruk av minst mulig ord kan være en stor utfordring. Silja Dyngeland går under artistnavnet Silja Sol og blir hyllet for måten hun formidler sine vakre tekster sammen med gitaren sin. 

Hva skaper en god låtskriver?

-Tja. For meg er det viktig at låten setter meg i en stemning. Det er også viktig at teksten er spennende i form av god lyrikk, godt gjennomtenkt ordvalg og en fengende historie.

Hvordan begynner du når du aktivt skal sette deg ned å skrive en låt?

-Jeg skriver alltid tekster. Setninger, ord eller små historier blir hyppig notert på mobilen eller på papiret. Når jeg setter meg ned for å skrive en låt, har jeg gjerne ruget på en del utkast og ideer og er ute etter å skrive en låt basert på et humør eller en stemning. Jeg klimprer på gitaren, prøver ut tekstideer og klipper og limer til jeg er fornøyd. Det kan ta en time eller flere dager. Noen ganger begynner jeg og må la det ligge en god stund før jeg henter ideen fram igjen og klarer å gjøre den ferdig.

Hvordan ser du på degselv som formidler?

-Jeg liker å fortelle små historier om store ting. Jeg har en litt naiv lyrikk, gjerne med litt vittige ord. Jeg er opptatt av at låtene har et humør og at lytteren sitter igjen med noen tanker og en stemning. 

Hvordan reagerer folk påtekstene dine?

De er ofte overrasket og syns det er gode tekster på tydelig bergensk med en tydelig identitet som engasjerer lytteren.

Du har også jobbet i radio, hva er forskjellene mellom å formidle på radio og å formidle gjennom musikk?

-Det er litt friere og mer muntlig å formidle og preike i radio. Det er gjerne mer umiddelbart. Med musikk jobber man gjerne mer med tekstene på forhånd og formidler noe som gjerne kan være mer personlig. Men når man har konsert kan det sammenlignes med å ha en direktesending. Man preiker gjerne mellom låtene og må se an hvem publikum er og hvordan man får de med seg. På radio kan man ikke se hvem man snakker til og det er mer en enveis kommunikasjon. 

Hva er det vanskeligste med å formidle gjennom musikk?

Å sette musikk til tekst er en herlig måte å forsterke et budskap på. Det er lettere å vekke følelser med musikk. Når tekstens innhold samsvarer med stemningen i musikken, er det lettere å uttrykke seg. Å få det til kan noen ganger være en stor utfordring. Man må velge rette ord og setningene må fungere fint til melodien. 

Hvor finner jeg kundene mine? Hvordan skape dialog? Dette er hverdagen til Anders Hønsi, ansvarlig markedsfører i Kompano AS. For flere svar og flere spørsmål, ta sats og sekken på og fin din følgesvenn.

Høsten 2013 opprettet Anders Hønsi og Nils Christian Wille Kaisen selskapet Kompano AS. I dag er selskapet nesten ett år gammelt. For de som undrer seg over navnet på selskapet er det hentet fra esperanto og viser til ordet «følgesvenn». Nå arbeides det hardt for å finne norske rygger og sale de opp med nye følgesvenner.

-Vi hadde sett oss ut en målgruppe da vi startet opp. Sekkene skulle være kule for de i 20-årene, men så var responsen på tilbudene våre fra folk i alderen fra 14-20 år. Da var det bare å holde på en pragmatisk mediestrategi. Det hele handler etterhvert om erfaringer, utdyper Hønsi.

Kontakt med kundene

I juli i år hadde Kompano lansering av deres første modell – med et fargevalg fra sort, blå og til vinrød. Like fargerrikt har bruken vært av ulike typer kommunikasjonskanaler.

– Vi slo fast at Facebook burde være vår hovedkanal, mellom oss og kundene, og den fungerer veldig bra. I tillegg har vi profil på Instagram og egen nettside – kompano.no, kommenterer Hønsi.

Snapchat

Per i dag har facebooksiden deres 1791 «likes». Det skulle likevel være et annet sosialt medium som fanget oppmerksomheten til Hønsi:

-Snapchat er tingen. Når vi sender ut sekkene til kundene våre legger vi alltid ved et pakkekort med et snapsymbol og henvisning til vårt eget brukernavn inne på snapchat. Det som ofte skjer er at kundene sender bilder tilbake av seg selv og sekken med et glis om munnen. Dette er dialog. Noe vi ønsker. Omdømmet vårt skal assosieres med begrepet inkluderende, sier Hønsi.

Bilde og skrifttejensten snapchat fungerer ikke bare utelukkende som en dialogskapende kanal.

-Noen ganger får vi direkte henvendelser fra kundene våre via snapper, henvendelser som inngår under termen kundeservice. Her må vi sende snap tilbake å prøve og guide den enkelte tilbake til facebooksiden vår eller til hjemmesiden, for lettere å kunne svare på det konkrete spørsmålet.

Anders Hønsi mener å ha gjort opp seg en konkret erfaring på hva som gjør snapchat til et dialogskapende og effektivt medieverktøy.

– Det handler om terskel. Jeg mener snapchat senker nivået. Terskelen for kommunikasjon er lavere på snapchat, enten det gjelder spørsmål eller annen type for kommunikasjon.

Feilslått

Det har ikke alltid vært like sort, blått eller vinrødt. Bak et av eksperimentene med å nå kundene valgte Hønsi å teste ut Google AdWords. Det er en optimaliseringstjeneste. Annonser til selskapet skal matche med nettbrukerens søkeord innenfor en kategori. Hvert enkelt søkeord blir underlagt en budrunde. De som betaler mest får annonsen sin høyere opp på siden.

– Vi fant raskt ut at søkeordet «sekk» ble for generelt. Hva ville vi være? En urban sekk? Alle må ha en sekk, men det finnes så mange typer og til ulikt formål.

Framtiden

Dette leder over til den underliggende problemstillingen: «Alle må ha en sekk.» Hvordan skape seg et navn innenfor bransjen?

-Mange forteller oss at sekkene våre ligner på de fra Herschel. Vi er litt det samme akkurat nå. Så nå jobber vi for å skape oss en mer nisjepreget profil. Om ti år ønsker vi å ha utvidet sortimentet vårt og en tydelig grønn profil. Miljøet skal speiles i de materialene vi velger for sekkene våre. Det blir en grønnere følgesvenn, rent metaforisk.

Vitenskapen (og fornuften) kan fortelle oss at selve ordene i språket vårt bare er en liten del av hvordan vi mennesker gjør oss forstått i dagligtalen. Likevel bør vi ikke undergrave ordenes kraft i en kommunikasjonsprosess. Bruken av ordet “du” istedenfor “jeg” kan faktisk få reelle konsekvenser…

Jeg har tatt en prat med familie og parterapaut Benedicte Eskeland, som daglig hjelper mennesker i ulike relasjoner med å temme “de farlige rytterne i kommunikasjon”. Hun er utdannet psykiater og jobber som familie og parterapaut i et av Bufetats familievernkontor. 

Den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker terapi hos oss, fortelle hun, er nettopp pga kommunikasjonsvansker. Dette henger ofte sammen med mer dyptliggende og følelsesmessige årsaker, som igjen oppstår fordi behovene til den ene eller andre parten ikke blir formidlet på en forståelig måte. Om det er barneoppdragelse, økonomiske eller seksuelle problemer for den sags skyld, som ligger i bunn, spiller ikke så stor rolle.

Så det du sier er, at måten man kommuniserer med hverandre på, er viktigere enn selve innholdet i konflikten?

– Ja, faktisk. Det viktigste vi gjør er å skape et rom for refleksjon, så partene klarer å kommunisere sine individuelle følelser og behov på en mer effektiv måte. Å anerkjenne at det alltid er to sider i en konflikt, der begge har et delansvar er utrolig viktig.

Konflikter må altså sees på som et problem mellom partene, fremfor et problem skapt av den ene. De som er mest opptatt av å plassere skyld, ender stort sett opp med å bare ha seg selv å skylde på…

– Faktisk kan man forutsi med stor sannsynlighet hvem som klarer å holde sammen i lengden og hvem som ikke gjør det, ved å analysere måten et par krangler og diskuterer på, fortsetter hun.

De farlige rytterne i kommunikasjon

Heldigvis finnes det håp, eller enkle grep man kan lære seg, som øker sjansene for at krangling og diskusjoner ikke setter varige mén. Benedicte nevner den amerikanske forskeren og psykologen John Gottman. Utifra sine parstudier (som har strukket seg over flere tiår) har han nemlig kommet frem til en kommunikasjonsmetode som viser seg å være veldig effektfull for å oppnå langvarige og gode relasjoner. Eller hvordan man skal krangle på den riktige måten, om du vil.

Kritikk, forsvar, forakt og steinansikt er de fire farlige hestene som man aller helst bør unngå, men som lett kan temmes med påfølgende motgift: Klage (med forsiktig start), ta (del)ansvar, beskrive egne følelser + behov og time out.

– Det mest klassiske eksempelet er hvordan en part lar seg irritere over den andres uvaner og går til angrep: “Du gjør aldri noe for å hjelpe til i hjemmet!”. Da er det lett for motparten å gå direkte i forsvar “Du gjør ikke noe annet enn å spre dårlig stemning!” heller enn å ta ansvar. Slik havner man i en ond kamp av angrep og forsvar.

Generelle tips

For å oppsummere parterapauten kort: man bør alltid unngå personkritikk og “du budskap” hvor man setter partneren sin i bås med ord som alltid og aldri. Bruk heller deg selv som utgangspunkt i en situasjon der du føler på et misforhold: “jeg føler at… nå trenger jeg at…”. Slik unngår man å legge skyld på hverandre og det blir lettere å finne et rom for forståelse og aksept der begge parter føler på et gjensidig ansvar for situasjonen. Videre gjør dette det lettere å leve med hverandres ulikheter, på godt og på vondt.

Dette virker jo nesten for enkelt. Fungerer faktisk denne metoden som en generell nøkkel til god kommunikasjon i en interessekonflikt?

– Mine erfaringer er at folk kjenner seg veldig igjen i denne modellen og synes det både er konkret og nyttig å lære om dette. De blir tryggere på hverandre når de øver seg og erfarer at de får mer positiv respons hos partneren sin. Metoden benyttes også av coacher i store bedrifter. Når det er sagt, er som kjent gamle vaner vonde å vende, men de aller fleste som er villige og innstilt på å ta kampen for en bedre hverdagskommunikasjon, har ingenting å tape. 

Å sette seg på sin høye hest viser seg altså å være en dårlig strategi i enhver kommunikasjonsprosess. Ved riktig fór kan selv den skumleste hest temmes i de fleste mellommenneskelige relasjoner, på arbeidsplassen eller hjemme.

Etter å ha fullført en bachelorgrad innen Eiendomsmegling i Sogndal, tok Mads fatt på jobben som eiendomsmeglerfullmektig i vår.  Jeg har tatt en prat med Mads angående jobben og hvordan kommunikasjon er viktig i hans yrke.

Jeg ringer Mads og spør om han har tid til å ta et intervju en søndagsformiddag. Han stiller opp, men presiserer at han snart må gå fordi han skal i et kundemøte klokken 13:00. Dette er hverdagen til en eiendomsmeglerfullmektig. Søndagen er ingen helligdag og inngår gjerne som en obligatorisk arbeidsdag med visninger og det som følger med.

Jeg spør han om hvilke arbeidsoppgaver han har i stillingen sin. Jeg får et veldig detaljert svar i retur:

-Selge hus. Hehe, reise ut i kundemøter, holde visninger, få inn oppdrag, hente inn opplysninger fra kommuner og forretningsførere, lage salgsoppgaver og annonser, holde visninger, foreta oppgjøret når det er ferdig. Det er nok det i korte trekk.

Når jeg så spør han om det er noen av disse oppgavene som går igjen hver dag, vrir han avkreftende på hodet og drar på smilebåndet. Jobben hans er tydeligvis veldig varierende og det er derfor vanskelig å forklare hvordan en »vanlig» arbeidsdag ser ut. Jeg skifter da samtaleemne og begynner å spørre om kommunikasjonen i bransjen.

Ærlighet og tilgjengelighet

-I og med at dette er et selgende yrke, er troverdighet og ærlighet veldig viktig. Har du noen gang sagt noe til en kunde som du angret på?

–Jeg kunne gjerne vært litt mer ærlig med en når jeg tenker meg om. Jeg var kanskje litt for grei og ikke tøff nok, Jeg bare jattet med istedenfor å si: Nei det er feil. Jeg var redd for at, ikke at han skulle bli sur på meg, men at vi skulle miste den kjemien vi hadde.

Mads forteller at ærlighet er viktig, men at det også kan være vanskelig å være helt objektiv.

– Jeg pynter aldri på sannheten, men det kan være vanskelig og ikke jatte med når en kunde kommer og mener at leiligheten går for 4 mill, mens jeg vurderer den til et sted mellom 3.8 og 3.9.

Megleryrket kan virke krevende for mange, fordi man alltid skal være tilgjengelig og Mads bekrefter denne oppfattelsen.

– Jeg har på meg telefonen til enhver tid og jeg tar den alltid hvis en kunde ringer. Jeg prøver også alltid å være profesjonell om jeg så sitter i sofaen hjemme eller på kontoret.

-Hva er din største frykt innen kommunikasjon i bransjen?

– Det er jo media som kan gjøre noe fælt i så fall. Man leser jo støtt og stadig historier om meglere og hva de har gjort feil i media. Nå har det roet seg litt de siste årene da, men hvert fall før var det jo mye av det. Frykten ligger vel også gjerne litt i at det ikke bare går ut over meg, men også meglerfirmaet som jeg er ansatt i.

Knalltøff konkurranse

-Som megler er du på en måte din egen merkevare. Bruker du Facebook eller andre sosiale medier aktivt til å markedsføre deg selv?

– Nei. Litt for lite. Jeg er av den generasjonen som er litt lei facebook og synes det er litt teit å lage statuser og spamme facebook. Men jeg burde i grunn brukt det mye mer aktivt. Men det er liksom ikke der jeg henter inn flest oppdrag heller. Det er gjennom anbudstjenester: Tjenestetorget, Mitt anbud osv. Finn har mitt anbud, her ligger privatpersoner ut sine anbud også sendes det ut til 40 forskjellige meglere. Så gjelder det egentlig bare å være førstemann på tråden. I denne fasen må man være knalltøff, her er man i konkurranse med ca 5-6 stykker hver gang.

Han bruker mye tid på å forberede seg til kundemøter og mener at flere meglere kanskje tar denne biten litt for gitt.

– For å vinne over kunden spiller jeg i grunn ganske mye på kjemi, men det gode produktet vi har er også noe som er med på å trygge inn kunden. Men det viktigste ligger i forberedelsen til kundemøtet som kanskje mange tar litt for gitt.

Avslutningsvis snakker vi litt om hvordan hans framtoning er når han først bruker sosiale medier som markedsføringsredskap. Han forklarer at korte og konsise beskjeder er det beste. En del av personligheten blir selvsagt med i meldingen, men i bunn og grunn er det meglerfirmaet som selger leiligheten.

– Når folk spør hvem var det som solgte leiligheten din? Så sier de ikke: Nei det var han derre Mads. De sier Det var det meglerfirmaet.

Han ser så ned på klokken og løper ut døren. Klokken er 12:30 på en søndag og arbeidsdagen til Mads skal akkurat til å begynne.

 

 

Magnus Hoem Iversen er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB, og beskriver sin interesse for språkbruk og historiefortelling som eksplosiv. – Det er en av få ting jeg ikke klarer å få nok av.

Iversen er én av til sammen åtte vitenskapelig ansatte ved instituttet som utgjør retorikkgruppen. Gruppen forsker blant annet på retorikk i sosiale medier og politisk kommunikasjon. Språkbruk har lenge vært en dyp interesse hos stipendiaten, som beskriver retorikk- og mediestudiene sine som bensin på et allerede flammende bål.

– Kommunikasjon er en av få ting jeg ikke klarer å få nok av. Når du finner noe slikt, noe du ikke klarer å bli lei av uansett hvor dypt og lenge du dukker ned i det, er det bare å bite seg fast med alt du har.

«Gourmet»-kommunikasjon

Metaforene lar ikke vente på seg. Han bruker språket på en fargerik måte, som en ekte retoriker. Iversen forteller at kommunikasjon med en klar, direkte og ærlig utforming er den han setter aller størst pris på.

– Hvis vi skal bli skikkelig gourmet, så er jeg også veldig glad i kommunikasjon som klarer å bruke sterke språklige bilder på riktig måte – gjerne på en overraskende og minneverdig måte. Gjort riktig, fører dette til at man både forstår og husker budskapet bedre, sier han.

Iversen tror ikke det finnes en spesiell oppskrift for å bli en god retor, men sier at det faktisk finnes konkrete bruksanvisninger der ute.

– Det finnes en rekke oppskrifter tilgjengelig, av varierende kvalitet. Den som finner den perfekte oppskriften blir nok veldig rik, men det kommer trolig ikke til å skje. Grunnen til dette er at all kommunikasjon er svært situasjonsavhengig. Det som er «god kommunikasjon» endrer seg fra situasjon til situasjon.

Samle og invitere, splitte og irritere

Han trekker frem tre relativt ferske kommunikasjonsbidrag som han har latt seg imponere av. Et av disse er signert den unge, verdenskjente skuespilleren Emma Watson, som i forbindelse med FN-kampanjen «HeForShe» talte om feminisme og likestilling. Talen har høstet en god porsjon hyllest.

– Talen har gått verden rundt i etterkant, og noe av «snakkisen» skyldes nok at hun allerede har et kjent fjes. Men det forhindrer ikke at manuset hun fremfører er glimrende. Hun har klare, gode argumenter og en retorikk som samler og inviterer, ikke splitter og irriterer. Jeg synes ihvertfall det var en elegant måte å invitere menn inn i kvinnekampen på, forteller Iversen.

– Språket er en hammer

Gode bidrag til tross, stipendiaten ser ikke på kommunikasjon som et utelukkende positivt verktøy.

– Kommunikasjon og språkbruk er et helt nøytralt verktøy. Språket er en hammer. Med den kan jeg både bygge opp et fint hus, eller jeg kan slå noen i hodet med den, skade andre mennesker. Det hele kommer an på, og her må man se an situasjon for situasjon.

Han trekker frem den offentlige sektoren som et eksempel på hvor kommunikasjonen har forbedringspotensiale.

– La oss ta NAV som et eksempel. Vår største organisasjon. Selve bildet på den norske modellen og velferdssamfunnet. NAV utgjør en tredjedel av statsbudsjettet – og produserer daglig helt uforståelig språk for sine brukere, som ikke sjeldent er mennesker i en vanskelig eller sårbar situasjon. Her er det en jobb å gjøre, sier han.

Tror ikke på nirvanatilstander

Et av retorikkgruppens hovedfokus er kommunikasjon på sosiale medier. Selv om et stort antall mennesker kommuniserer via disse kanalene på daglig basis, tror ikke Iversen at disse er et spesielt viktig demokratisk bidrag.

– De styrker demokratiet, bittebittelitt. Det blir litt mer diskusjon, og noen få flere nyhetssaker når folk som ikke ville fått tak i dem ellers. Det utvider offentligheten. Men for mange snakker om demokratisk revolusjon og nirvanatilstander når det kommer til sosiale medier. Aldri før har så mange diskutert, og så videre. De trenger å ta seg en bolle. Sannheten er, dessverre, betydelig kjedeligere, forklarer stipendiaten.

Avisen som 60-tallets mobilskjerm. 

– Vi er alltid «online». Vi kan nås når som helst, hvor som helst. Noen er svært skeptiske til dette, og oppfordrer folk til å kikke opp fra mobilene sine og komme seg ut i naturen. Går kommunikasjon på bekostning av andre, viktige opplevelser i livet?

Det kommer an på. Hvis man er så oppslukt av hva som helst at det begynner å gå ut over viktige opplevelser i livet, vil jeg si at det er et problem – men dette kan jo gjelde mange ting. Det finnes et veldig interessant bilde fra en T-banevogn i New York på sekstitallet. På bildet ser du en rekke mennesker, og absolutt alle nistirrer inn i hver sin avis. Det eneste de kommuniserer er vel at de vil være i fred med avisen sin. Går man inn på en buss i Bergen i dag, vil man raskt se at mange stirrer ned i mobilskjermer. Er det mobilskjermen sin skyld? Neida. Slik har det på en måte alltid vært. Teknologien forsterker ofte menneskelig adferd, men som oftest forsterker den tendenser som var der fra før, sier Iversen.

 

 

 

Anders Knudsen er masterstudent innenfor medievitenskap på Universitetet i Bergen, og har bodd i byen i over fire år. Ved siden av studiene jobber han på kundesenteret til Helse Vest IKT som IT-konsulent, noe han har gjort i snart tre år. 

Hverdagen som IT-konsulent kan være vidt forskjellig i følge Anders, og han sier at det er en av grunnene til at han trives så godt i jobben. Men dersom han skal beskrive en typisk arbeidsdag forklarer han at det som regel er en dag uten høy stressfaktor.

–  Jeg arbeider som regel på kveldsskift, det vil si fra 15:00 til 22:30. Mine arbeidsoppgaver er å besvare e-posthenvendelser fra leger, sykepleiere og øvrige ansatte i helsesektoren på Vestlandet, og hjelpe dem med dataproblemer. Vi besvarer også telefonhenvendelser. Noen dager er mer hektiske enn andre.

På hvilken måte kommuniserer du på jobb?

–  På jobb kommuniserer jeg hovedsaklig via e-post, telefon og via et chatteverktøy som heter Lync Communicator for intern kommunikasjon, eller intranett. Vi er også deltakere i gruppechatter der vi oppdaterer hverandre på hvilke problemer som er aktuelle og hjelper hverandre dersom det er saker vi ikke klarer å løse selv.

Hvem kommuniserer du med?

–  Jeg kommuniserer for det meste med leger, sykepleiere og andre ansatte i Helse Vest. Jeg kommuniserer også internt med kolleger i seksjonen og på tvers av andre seksjoner i foretaket.

Anders har tidligere jobbet som butikkmedarbeider i ICA-kjeden, og forteller at det er to svært forskjellige type jobber. På ICA kunne han tulle og tøyse med kundene, mens i Helse Vest IKT er det en helt annen sjargong mellom kundebehandlerne og kundene som henvender seg til dem.

–  Siden jeg jobber i det offentlige og håndterer mye sensitiv informasjon, ser jeg på det som min plikt å være formell og seriøs. Jeg tenker mye på hva jeg sier og hvordan jeg ordlegger meg. Når jeg snakker på telefon prøver jeg å opprette et godt forhold til kunden og samtalene er gjerne litt mer løsslupne enn svarene jeg formulerer på e-posthenvendelsene, men de er ikke i nærheten av samme kaliber som på ICA.

Anders avslutter med å fortelle at han trives godt i jobben, men at det å sitte på et kundeservicesenter ikke er noe han ser for seg å gjøre resten av livet. Derimot mener han det er en god erfaring å ta med seg videre, og utelukker ikke at kommunikasjonsbransjen kanskje har en stilling som bare venter på han.

Tilfeldigheter gjorde at Anne Lise Urdal endte opp i jobben som kommunikasjonsrådgiver i Sparebanken Vest. At slike tilfeldigheter kan finne sted er hun til gjengjeld veldig takknemlig for.

Anne Lise Urdal jobber som kommunikasjonsrådgiver i avdelingen Marked, Kommunikasjon og Samfunnsansvar i Sparebanken Vest. I utgangspunktet er hun ikke noe typisk bankmenneske, men ettersom hennes far har vært banksjef i Tysnes Sparebank i en årrekke, var det naturlig at det ble slik.

– Eplet faller ikke langt fra stammen, småler Anne Lise.

Hun er imidlertid veldig glad for at det ble slik, og stortrives i jobben der ingen dager er like og det skjer ting hele tiden.

Ulike arbeidsoppgaver

Som kommunikasjonsrådgiver har Anne Lise en varierende arbeidsdag, med mange forskjellige oppgaver som må gjøres. Blant annet skal både Intranettet og Internettet holdes oppdatert til en hver tid.

– På Intranettet publiseres nyheter som kan omhandler alt fra resultater, arrangementer, nye produkter og rutiner og mye mer – alt det de ansatte må vite og være oppdatert på, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Mye tid går derfor med til å oppdatere Intranettet som er en stor ressurs og et effektivt hjelpemiddel. Det har imidlertid ikke alltid vært slik kommunikasjonen med de ansatte har foregått.

– Tidligere hadde vi en internavis som kom ut hver tredje uke, men den er i dag nedlagt ettersom det hadde blitt gammelt nytt i forhold til hvor ofte vi kan oppdatere Intranettet, fortsetter hun.

I tillegg til å oppdatere de ansatte med informasjon, har Anne Lise blant annet ansvar for å legge ut nyheter og pressemeldinger på bankens hjemmeside. Hun har også prosjektansvar for årsrapporten til Sparebanken Vest, ansvar for bankens bildearkiv og er bankens fotograf.

Alltid pålogget

Det er ingen tvil om at jobben som kommunikasjonsrådgiver er krevende og tar mye tid. På spørsmål om det er en 8-16 jobb, eller om jobben blir med hjem, har hun følgende svar;

– Den blir nok med hjem. Jeg logger meg på om kveldene, og vi får mailer via mobilen så jeg er tilgjengelig hele tiden.

Sparebanken Vest er også på Facebook, der Anne Lise blant annet legger ut informasjon om nyheter og arrangementer.

– Vi var redd for hvor mye arbeid det ble med Facebook, men kundeservice svarer på det meste, da de har åpningstid frem til klokken 21 om hverdagene og til klokken 16 om lørdagene. Om det er noe prekært de ikke kan svare på, gir de beskjed til informasjonssjefen, forteller hun.

Vær på hugget

På spørsmål om hva som er viktig å være forberedt på om man vil satse på et yrke innenfor informasjon- og kommunikasjonsarbeid har Anne Lise følgende oppfordring;

– Man må være på hugget hele tiden og stå på! Det kan være lurt å opparbeide seg et nettverk etter hvert, og å sette seg godt inn i fagfeltet man jobber med. Ikke minst er det, som i alle jobber, å være positiv og blid, avslutter hun.

 

En servitørs hverdag er preget av høyt tempo og lange dager. Jeg har tatt en prat med servitør Hawjin Fatahi om service, kommunikasjon og å elske jobben sin.

21 år gamle Hawjin Fatahi jobber som servitør på restauranten Jacob Aall i Bergen sentrum. Restauranten er svært populær blant bybefolkningen, og lokalene er stadig fullbooket både til middag og restaurantens nattklubb. Hawjin kan fortelle om et godt arbeidsmiljø på jobb, og fornøyde gjester som ikke nøler med å skryte av henne når de er fornøyde. For henne er det viktig at gjestene drar hjem med et smil om munnen.

– Det er viktig for meg å møte gjestens behov. Alle er forskjellige og har ulike preferanser, sier Hawjin. Hun understreker at når gjestene kommer til Jacob Aall, så forventer de god service. Derfor er det en servitørs viktigste oppgave å være serviceinnstilt.

– Gjestene forteller gjerne om kvelden sin til omgangskretsen, og derfor er det vår oppgave å gi dem en god opplevelse slik at de drar herfra med et smil om munnen. Da kommer de tilbake med venner og familie, legger hun til.

Det er viktig med lidenskap for god mat og drikke når man jobber i restaurantbransjen. På Jacob Aall blir de ansatte jevnlig kurset i mat og vin.

– Selv om det er viktig å ha et godt humør og være blid mot gjestene, må man også ha gode kunnskaper om maten og vinen vi serverer, forklarer Hawjin. Hun forteller videre at middagsgjestene vanligvis er mer opptatt av dette enn lunsjgjestene.

– Gjestene på a la carte-serveringen spør gjerne om hvilke viner som passer til de forksjellige rettene, forteller hun. Ofte bestiller gjestene tre retter, og da må servitøren vite hva slags drikke som går best sammen med maten.

Restaurantens nattklubb er populær blant mange av byens unge. En må være tidlig ute for å booke bord, og på spesielle dager som for eksempel 17. mai, må man bestille bord gjerne et halvt år i forveien.

– Når man jobber nattklubb må man holde et høyt tempo hele kvelden, og passe på at alle gjestene har det bra, forklarer Hawjin. Da er det viktig med god kommunikasjon oss kolleger i mellom. Dagene kan bli lange, og det er viktig å ha en god tone med dem man jobber med slik at vi alle har humøret på topp hele dagen. Mitt gode forhold til kollegene mine er grunnen til at jeg elsker jobben min!

– Et godt team og god kommunikasjon er nøkkelen til god service, mener Hawjin. Hovmester, bartendere, servitører og kokker skal jobbe sammen for å skape en fin kveld for gjesten. Alt skal gå på skinner med drikkebestillinger, matbestillinger og servering. Det er god service, konkluderer hun.