Category: Ymse informasjon

Yatose er tradisjonelt en dans fremført av Japanske bønder, og hvert år holdes det en stor gatefestival i en liten by nord i Japan kalt Akita. Under festivalen deltar flere grupper, dansene er koreografert av gruppene selv med utgangspunkt i tradisjonelle bevegelser. Unge, gamle og alt i mellom deltar som dansere, og ofte er hele familier å se i gatene. Det hele kan ligne på Carnival i Rio, når det danses salsa nedover gatene. Med tradisjonelle kostymer, instrumenter, bevegelser og musikk kan både dansere og tilskuere være en del av denne årlige festivalen.

Også i år var det mange deltagere, og grupper kom fra Tokyo og Kyoto i sør og fra Hokkaido i nord for å delta. Festivalen gikk over to dager, der hver gruppe fremførte sin dans opptil seks ganger. Presset er høyt, da beste dans og kostyme kåres ved festivalens slutt. Deltakerne har øvd hele året for å forberede seg til årets festival.

Festivalen hovedområde er delt i fire deler, med tre gater og en scene. Det var også å finne mat, suvenirer og andre morsomme ting i boder rundt festivalområdet. Til tross for dårlig vær og mye vind var oppmøtet ved festivalen stort, og stemmingen høy.

Blue beetle: bilde tatt av Tiffany Terry

En tekst om hva som helst. En tekst om ingenting. En tekst om biler. Jeg kan ingenting om biler. De er over alt. I veiene. I gårdene. I oppkjørslene. I garasjene. Utenfor butikkene. I byene. På landet. De finnes i alle farger.

Hmm, jeg lurer på hva de andre skriver om? Det er vanskelig å skrive om hva som helst. Jeg ser at det er noen som ennå ikke har logget seg inn i WordPress. Jeg hører Kristian står og snakker om kjæledyr. Kanskje jeg heller skulle ha skrevet om kjæledyr? Kanskje jeg da kunne skrevet en lenger tekst? Om undulater? Det er det eneste kjæledyret jeg har hatt. En hvit. Og en blå.

Den kanskje største lille serien jeg så på TV som liten, var Tom & Jerry. Husker du den? Hovedkarakterene var en grå katt, Tom, med hvit haletupp, og en brun mus, Jerry. Tom hadde notorisk uflaks, og Jerry hadde til tider et side-kick. En grå mus som gikk med bleie i enkelte episoder. Jeg husker ikke hva han het.

Den beste episoden jeg så, var da Tom skulle spille klaverkonsert. Plot twisten var at Jerry bodde i flygelet, og ikke var helt med på notene, bevisst. På merkelig vis klarte Tom å fullføre stykket, og en liten gutt satt igjen med latterkrampe. I ettertid får dette meg til å lure på hvor den typen kulturoppdragelse tok veien.

Og så har vi snutten med Erling og Bernt, der de ligger i sengene sine, og Erling begynner å snakke om hvilke geometriske former han liker best; kvadrater, triangler eller sirkler. Ubetalelig.

God natt da, Bernt.

Dagen vi alle har venta på er endeleg her! Absalong er attende! Nye lokal, men med dei samme folka, og det samme mørke vanviddet. Vi startar med å feire ein av våre eigne, meisterteiknaren Kim Holm, kjend som Den Unge Herr Holm. Det vert med andre ord fest! Sleppefest for Pickman’s Model, av Den Unge Herr Holm, basert på H.P. Lovecraft si novelle, den 30. august.

H.P. Lovecraft er ein sentral skikkelse i moderne populærkultur og skrekkestetikk, men han er ein mann som få har klart å fange visuelt. I fleire år har Kim Holm jobba med denne utfordringa og resultatet har blitt ei teikneseriebok på litt over 100 sider, som vil skape grøss og glede! Pickman’s Model er forteljinga om den mystiske malaren Richard Upton Pickman fortald av ein av hans få attverande vener. Sanninga om maleria rystar forteljaren like mykje som lesaren.

Kim Holm bør vere kjendt for faste gjester på Absalong som mannen som har stått bak dei fleste plakatane våre, samt som mannen som prøvde seg som køntrisongar på eit av våre arrangement. Andre vil kjenne han frå Nemi og ulike andre teikneseriepublikasjonar. Streken hans er solid og lett attkjenneleg, og han hauster god kritikk verda over for arbeidet sitt.

Denne kvelden vil han presentere verket sitt, og det er gode sjansar for at det skjer ein og annan ting. Vi oppdaterar Facebook og mailinglista med informasjon etterkvart som arrangementet nærmer seg.

Vi har fått oss nye fine lokal, like ved lillelungeren, hjå VIP Lounge. Her opner vi dørene klokka 19.00 den 30. august og vonar at du og dine vener vil vere med å sparke liv i moroa att. Moroa koster som vanleg 50 kroner.

Vel møtt.

Flere ansatte i offentleg sektor har beklaget seg over at ambisjonene bak Offentleglova er for store.
Det hevdes at målsetningen med gjennomsiktighet i offentlig sektor og forvaltning går på bekostning av andre viktige oppgaver. Særlig er offentlige etaters plikt til å vurdere merinnsyn i dokumenter unntatt offentlighet tidkrevende. Krav fra media om merinnsyn i slike dokumenter er hyppige. I enkelte tilfeller er det nødvendig å sile ut taushetsvernet informasjon. Det er særlig viktig å luke ut taushetsbelagte opplysninger om personlige forhold og forretningshemmeligheter. Videre er dokumenter som vurderes som organinterne unntatt innsyn. Dette kompliseres ytterligere av at Sivilombudsmannen og offentlige organer ikke alltid er enig om hva som gjelder som ett organ.

Fløibanen er en av Bergens mest populære turistattraksjoner. Turen opp er ofte lagt inn i et guidet opplegg for turister, fra tidlig vår til sen høst.  Turistene strømmer fortsatt  til fra alle kanter i Europa og andre verdensdeler, til tross for eurokrisen. Cruiseskip er det hyppigste fremkomstmiddelet, og her kan det se ut til at mange  legger igjen vettet sitt før de tar runden rundt i byen. Fløibanen er likevel ikke ment kun for turister, den blir også benyttet som transport av mellomstasjonspassasjerene, også forvekslet med «mellomstore» personer fra forkortelsen «mlm.st» på prislisten.  Det 320m høye fjellet har mange naturopplevelser å by på, både for store og små. I billettluken kan man få utdelt oppgavehefte til sommerens skattejakt. I tillegg tilbys det turkart over de mange stiene som går på kryss og tvers. På fløyen finnes det flotte aktiviteter utendørs for hele familien, så da er det bare å vente på opphold!

Hva er god tangomusikk?  I argentinsk tradisjonell tango danses det ofte til klassiske tangotoner som for eksempel Carlos Gardel, Aníbal  Troila, Astor Piazzolla o.s.v.  Men er den tradisjonelle musikken det viktigste ved selve dansen? Det kan virke som at tangomiljøet er todelt i denne debatten.  Noen mener at selve dansen er død uten de tradisjonelle tonene fra instrumentet bandoneon eller fra kjente sangstemmer, mens andre mener tangoen får nytt liv ved å kombinere den med ny og moderne musikk.  Kan tango til rytmisk jazz eller hip hop nå ut til et større og kanskje yngre publikum? Kanskje kan tango få en  renessanse i norsk samtid om musikken følger samtiden også.  Argentinere sier at selve tangoen kommer ikke fra  bena, men fra omfavnelsen og hjertet. Så lenge musikken betyr noe for deg kan du danse til alt.

Utdanningsdirektoratet kom denne veka med framlegg til ei revidering av Læreplanen for Norskfaget. Framlegget går hovudsakleg ut på å innføre lågare kompetansekrav i sidemål, samstundes som ein fjernar karaktersetjinga i denne delen av norskfaget. Praktinf-student Britt Kristin Ese, er i harnisk over forslaget som både bryt med norsk språkpolitikk og sunn fornuft. «Ei slik svekking av nynorsken som denne eventuelle endringa vil innebere er ikkje berre ei motarbeiding av eit ynskje om språkleg mangfald, men eit angrep på den norske kulturarva og ei ulukke for heile norskfaget og det norske språksamfunnet.» Ese peikar på at regjeringspartia gjekk til val med lovnad om å styrke nynorsken, og ser ikkje bort frå at det kan verte snakk om eit søksmål retta mot regjeringspartia, men òg mot opposisjonspartia, som har vore like delaktige i å presse fram dette framlegget. Ho viser til Utdanningsdirektoratet sitt framlegg «Styrking av skriftleg hovudmål, svekking av sidemål og endring av vurderingsordningane i norskfaget i samband med revisjonen av læreplanen i norsk», som i fylgje Ese ikkje byggjer på grundig forsking, men på synsing og ei frykt for å ta upopulære avgjersler.