Category: Aktuelt: Allment

Jeg rullet ned passasjervinduet, og bjeffet at hun måtte få lys på sykkelen! Hjertet mitt føltes som det var i halsen min. Jeg skalv både av sinne og frykt for hennes sikkerhet.

Det var en helt vanlig høstkveld i 2011 – mørkt med litt regn i luften, og litt etter kl.20.  Jeg var på vei fra Melkeplassen til Haukeland, en kjøretur jeg gjør minst to ganger i uken.  Det skulle vært en helt vanlig kjøretur, men på vei forbi Kiwi butikken på Hamrehjørnet oppdaget jeg to ustødige tenåringsjenter på sykkel.  De hadde vært og handlet på Kiwi.  Med pose i hånden syklet den første jenten på fortauet. Hun krysset veien ved å sykle over fotgjengerfeltet, mens den andre «syklisten» kunne ikke bestemme seg for om hun skulle bruke fortauet eller veien.  Hun valgte veien, og syklet ustødig foran meg mot fotgjengerfeltet.

Ingen av jentene brukte hjelm eller lys, og begge var selvsagt mørkt kledd.  Jeg bestemte meg for å kjøre veldig sakte.  Jenten kom sikkert til å krysse veien foran meg uten varsel, eller falle av sykkelen mens hun kranglet med posen hun hadde hengende fra håndleddet. Jeg hadde ikke lyst til å treffe henne med bilen.  Sjåføren bak meg viste sin utålmodighet ved å kjøre farlig nært, og da klikket det for meg.

Jeg rullet ned passasjervinduet, og bjeffet til henne at hun måtte å få lys på sykkelen! De få sekundene fikk hjertet mitt til å banke hardt, og jeg skalv både av sinne og frykt.  Hun så på meg sjokkert, og syklet over fotgjengerfelt mens jeg stoppet. For så å snakke med venninen sin på den andre siden, sikkert om hvor slem jeg var.

Jeg kjørte videre, og fikk opp farten igjen og fikk øye på flere syklister.  De fleste var ungdommer eller yngre voksne mennesker, og de kjørte inkonsekvent på fortauet eller veien – den ruten som passet dem best.  Av over tjue syklister den kvelden syklet tretten uten lys, selv om det var mørkt. Av de som hadde tatt i bruk lys, så var de fleste brukt feil.

Er syklister udødelige?

Jeg får inntrykk av at syklister tror de er udødelig, og at det er kun bilistenes og fotgjengers sin jobb å passe på i trafikken.  Bare i forrige uke opplevde jeg en godt voksen mannlig syklist som krysset foran meg i meget høyt fart fra det ene fortauet til det andre. Han fant plutselig ut at han skulle benytte fortauet på den andre siden av veien, og jeg måtte bremse for å ikke treffe ham. Hver gang jeg går over Puddefjordsbroen flyr syklistene forbi meg og andre med så høy fart at det oppstår dragsug så en nesten snurrer rundt. Jeg blir ofte vettskremt av stille men akk så farlige «råsyklister» som kommer susende bakfra.

Vegvesen viser veiens regler

Statens Vegvesen har klare regler for hvordan syklistene skal oppføre seg i trafikken, og hvilket utstyr som er påbudt på sykkel.  Syklister er påbudt å ha refleks, lys foran og bak, og refleksvest på seg mens de sykler i mørket.  Lysene må være festet på sykkelen, ikke på hodet eller ryggsekken som så ofte sees, og lysene må brukes når det er mørkt både i veien og på fortauet.  Lyset foran skal ikke være blinkende men fast, og det skal være hvitt eller gult.  Rødt lys bak kan være blinkende, men da må lyset blinke minst 120 ganger per minutt.  I tillegg skal syklistene og bilister ta hensyn til hverandre.

Tolv syklister for mange

Syklistene er faktisk ikke udødelige.  I følge Statistisk Sentralbyrå mistet tolv syklister livet i trafikkulykker i 2011, et tall som etter min egen mening er tolv for høyt.  Tallet av skadete syklister har gått stadig ned siden 2001, fra 796 i 2001 til 527 i 2011, men antallet drepte har ikke synket.  Jeg tenker av og til på jenten jeg kjeftet på i fjor, og lurer på om hun har fått lys på sykkelen sin.  Jeg tviler på det, og jeg tror jeg ble fort glemt av henne.

Jeg oppfordrer alle syklistene til å bruke lys, ta mer hensyn til andre trafikantgrupper, og ikke minst kjøpe hjelm.  Det mest overraskende er at hjelm ikke er påbudt av Statens Vegvesen, noe som beviselig redder liv når trafikkulykker skjer. Den evige «krigen» mellom bilister, syklister, og fotgjengere forsvinner ikke over natten, men syklistene kan hjelpe ved å bruke riktig utstyr så bilister kan ta hensyn.  Da får bilistene en ting færre å klage på, og syklistene bidrar til tryggere veier for alle. Ingen vil kjøre på syklister heller.

Kilde:

http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Transport/Syklist/Krav+til+sykkelen

http://www.ssb.no/vtuaar/tab-2012-06-01-02.html

Min egen 15års erfaring som bilist

Klokken er passert tre en fredagskveld og jeg er en smule bedugget. Utestedene er stengt for natten og vennene jeg skulle på nachspiel med er borte vekk. Lommeboken er skrapet for penger. Ikke har jeg batteri på telefonen heller. Kveldens eventyr er tydeligvis over. Det er bare å komme seg til sengs. Ustødig på de altfor høye helene går jeg over Torgalmenningen. Det er ikke lange veien hjem, jeg skal bare opp på høyden. I den samme gaten som en gutt ble ranet i starten av september.

Det knyter seg i magen, og jeg tenker på alle voldtektepisodene som har skjedd i Bergen denne perioden. Når jeg kommer til den Blå Stenen, må jeg gni meg i øynene to ganger. Rett framfor meg står en knallrosa taxi med øyevipper på frontlysene.  På den ene siden av bilen står det skrevet: ”Vi kjører deg trygt hjem”.  En kvinnelig taxisjåfør titter ut vinduet og spør om jeg vil ha gratis skyss hjem. Fem minutter senere er jeg trygt inne i leiligheten, og jeg legger meg med et smil.

Jentetaxien i Bergen

Fra starten av august har jenter kunne kommet seg trygt og gratis hjem fra byen i en egen, rosa ”jentetaxi”. Bilen kjører onsdag til søndag fra kl. 22 til 05. Det er Sparebank 1 SR-Bank og P5 som står bak tiltaket, og Taxi1 skilter med en kvinnelig sjåfør.

Den rosa taxien har holdt seg til sentrumsområder der de vet at mange jenter ofte velger å ta pirattaxi hjem med ukjente sjåfører. Dette er steder som Gyldenpris, Møhlenpris, Nordnes og Sandviken. Sjåføren til jentetaxien har på sine kvelder prøvd å holde jentene oppdatert om hvor hun befinner seg, slik at jenter på byen har hatt mulighet til å praie henne. I den travleste tiden  mellom kl. 01.30 og 03.30 har jentene som venter ved den blå stenen blitt prioritert.

Viktig initiativ

– Ethvert tiltak som kan gjøre det tryggere å ferdes i sentrum er viktig, mener Inga- Alice Næss Blaha i Natteravnene.

Frivillige Natteravner i Bergen sentrum har direkte kontakt med bilen og har kunnet kalle opp taxien når de har møtt jenter som vil, eller trenger å komme seg hjem.

Tilbudet startet opp 8. august, og på to uker hadde sjåføren, Jannike Hillestad, fraktet 197 jenter hjem.

-Vi gjør dette fordi vi bryr oss, fordi vi ønsker at det skal være trygt og kjekt for alle å ferdes i byen vi er så glade i, sier Alvhild T. Berge, regiondirektør i Sparebank 1 SR-bank.

Siste helgen

Denne helgen er den sjette og siste helgen for jentetaxien. For at dette ikke skal bli siste gang jenter i Bergen skal få mulighet til å ta i bruk dette tilbudet, oppfordrer Bergen jentetaxi på fansiden  på facebook  at folk skal like venner og sponsorer.

Klokken er passert to på en lørdagskveld og igjen er jeg er en smule bedugget. Som i forrige uke jeg kommer til den Blå Stenen og jeg må gni meg i øynene to ganger. Ingen rosa taxi står å venter på meg. Nervøs og redd går jeg hjemover. Denne gangen kommer uvissheten og redselen. Kanskje kommer jeg meg ikke trygt inn i leiligheten og legger meg med et smil denne natten.

Kilde:

http://www.p4.no/story.aspx?id=477872 16.09.12

Fredag 7. september braket Bergens første ølfestival BØ (Bergen Ølfestival) i gang. BØ var arrangert i tilknytting til Bergen Matfestival og ga ølinteresserte en mulighet til å oppleve norsk ølbryggerkunst på sitt beste samt nyte ølen med lokale matdelikatesser.

Bergen Ølfestival åpnet fredag 7. september og holdt åpent fra 12.00 til 20.00 både fredagen og lørdagen. Festivalen fant sted på ”baksiden” av bryggen, nærmere bestemt Bryggestredet. Mange hadde trosset regnværet for å være med på festivalen og til tross for det altfor fulle festivalområdet var humøret og stemningen på topp.

Ideen om en ølfestival i Bergen ble først diskutert av kokken Hanne Frostad fra restauranten Hanne på Høyden og Gunnar Nagell – Dahl, sjef for Bergen Matfestival. I forbindelse med realiseringen av ølfestivalen stod lederen av foreningen Venner av Nøgne Ø, Stian Krog også sentralt.

Interessen for mikrobryggeri og kvalitetsøl har de siste årene blomstret og Stian Krog sier til Byavisen at han synes det er overraskende at Bergen ikke har hatt ølfestival tidligere:

–       Det er egentlig flaut. Noen burde ha laget en ølfestival i byen for mange år siden. Bergen har mange gode ølsteder og det har i de senere år vokst frem en engasjert ”ølscene” i byen. Foreningen Venner av Nøgne Ø startet jeg i fjor, og vi har allerede fått 70 medlemmer, sier han.

Festivalen fokuserte på håndverksøl og ølkultur og hadde tid som tema. På programmet stod ølbryggekonkurranser, foredrag om ølhistorie samt musikk og ølsmaking. Hele syv bryggerier var representerte, der alle har et spesielt fokus på kvalitetsøl i ulike varianter. Blant disse var mikrobryggeriet Nøgne Ø som har satset på håndverksøl. Ved å betale en hundrelapp fikk man første gang et smaksglass og fire bonger og ved andre gang fem bonger. Bongene byttet man mot smaksprøver av ulik øl og festivalen ga dermed festivaldeltagerne en unik mulighet til å smake på forskjellig kvalitetsøl for en relativt billig penge. Festivalen la også til rette for å kunne nyte øl med mat og det var satt opp boder hvor det var mulig å kjøpe lokal kvalitetsmat.

I tillegg til de ulike bryggeriene som var representert var det også satt opp stand for hjemmebryggerbutikken Vestbrygg, ølklubben Vanø Bergen og Bryggmaker, en nettbutikk for ølbryggere. Hobbybryggere og ølentusiaster fikk dermed også en mulighet til å snakke med andre ølinteresserte og eventuelt utveksle ideer og råd tilknyttet ølbrygging.  Festivalen var i alt preget av mye ølentusiasme, god stemning og lite fyll og jeg vil anbefale alle som ikke fikk mulighet til å komme i år å ta turen neste år.

Kilder:

http://byavisen.net/2012/09/kultur/starter-byens-forste-olfestival, 07.09,2012

http://bergenolfestival.no/nb/, 07.09.2012

Den 7. februar hadde Filosofikaféen Hybris storfint besøk av filosofen Silvio Funtowicz. Med sin uformelle og spøkefulle fremtoning skapte Funtowicz en lun stemning på Det Akademiske Kvarteret, samtidig som alvorlige tema ble tatt opp.

Silvio Funtowicz begynner med å introdusere seg selv. Han startet sin karriere i Buenos Aires i Argentina der han jobbet som matematiker. På 70-tallet flyttet han til England som følge av politiske uroligheter i hjemlandet. I 1980 årene jobbet han ved University of Leeds. Her utviklet han sin interesse for vitenskapsfilosofiske problemstillinger og ble kjent med professor Jerome Ravez som han siden har gitt ut bøker sammen med. Temaet for denne kvelden er forholdet mellom vitenskaplig usikkerhet og politisk beslutningstagning.

Troen på det menneskelige herredømme over naturen  

Den moderne vitenskap slik vi kjenner den, ble grunnlagt av tenkere som Galileo Galilei (1564-1642) og René Descartes (1596-1650). Det vokste fram en tiltro til menneskets mulighet for herredømme over naturen. Et løfte ble gitt om at mennesket kan oppnå en sikker viten, som blant annet gjør det mulig å kontrollere naturen. Usikkerhet er resultat av dårlig forskning og en manglende evne til å utelukke menneskelige faktorer som for eksempel verdier og bestemte interesser. Fakta og verdier er nemlig to størrelser som kan og bør skilles fra hverandre.

Den moderne staten: beslutninger basert på vitenskapelige funn

Den moderne staten utvikler seg på samme tid og påvirkes av denne optimistiske stemningen innen vitenskapene. Det blir stadig mer vanlig at politiske beslutninger har bakgrunn i vitenskaplig ekspertise og teknologiske løsninger. Etter hvert oppstår det derimot problematiske sider ved dette. Elementer av usikkerhet sniker seg inn og begynner å spille en større rolle. Skillet mellom fakta og verdier er nemlig ikke alltid like klart. Det viser seg at politiske og økonomiske interesser i større grad enn først antatt påvirker forskningen. Det er ikke alltid forskerne selv som avgjør hva slags forskning det er behov for. Både økonomi og politikk er faktorer som styrer hva slags forskning som etterspørres, og hvordan resultatene brukes i ettertid.

Usikkerhet som argument

Etter hvert begynner man å bruke vitenskaplig usikkerhet strategisk, som et virkemiddel for å fremme bestemte interesser. Som et tidlig eksempel trekker Funtowicz fram tobakkindustrien. I lang tid hevdet tobakkselskapene at det var en stor grad av usikkerhet knyttet til de helseskadelige effektene av røyking. På den måten søkte de å beskytte sitt marked og fremme sine økonomiske interesser. Dette er ikke lenger lov å gjøre, men et mer moderne eksempel er problematikken knyttet til klimaendringene. Også her er det ulike økonomiske og politiske interesser som påvirker fremstillingen av fakta. Særlig i amerikansk politikk er det tydelig at vitenskap og usikkerhet brukes som et rent retorisk virkemiddel.

Troen på vitenskap svekkes 

I økende grad blir det tydelig at den vitenskaplige forskningen ikke alltid kan gi oss et klart svar. Forskningen styres ikke alltid av nøytrale vitenskapsmenn (og kvinner) med et objektiv og verdinøytralt blikk, men bestemte interesser påvirker. Tiltroen til vitenskapene blir svekket. Nettopp fordi usikkerhet har blitt underkommunisert tidligere, opplever man nå at vitenskapen står i fare for å miste tillitt. Forventningene er skrudd opp og det har oppstått problemer med å innfri løftet.

Hvordan kan vitenskap forholde seg til den svekkede tillitten?

For å møte kritikk fra motstandere av vitenskap er det derfor viktig ikke å underkommunisere at det finnes usikkerhet, men man må ha et system for å håndtere det. Det vil være viktig at konflikten ikke polariseres mer enn nødvendig. Dersom man mener at man har rasjonaliteten og fornuften på sin side må man bruke den. Det hjelper lite å sette merkelapp på den andre, men man må tilstrebe å anerkjenne den andres ulikhet selv om det er vanskelig.

Slik Funtowicz ser det vil samfunnet bli stadig mer pluralisert. Folk vil ha forskjellige syn på de mest grunnleggende ting. Å styre et slikt samfunn vil være krevende. Han beskriver samfunnet som et stort eksperiment der ingen har kontroll. Det alltid kunne komme inn nye momenter og da må vi være forbredt på å gjøre feil. Han foreslår at det viktigste vi kan gjøre er å skape en prosess der alle har mulighet til å delta i beslutninger. Han kaller dette en utvidet kunnskapsbase. Problemet har nemlig ingen enkel og rask løsning. Men det viktigste er man kommer sammen og forsøker.

Lokalt i Hordaland døde det 19 personer i trafikken i fjor, dette er det høyeste tallet av alle fylker i landet. Syv av disse personene døde på E16 mellom Bergen og Voss. Siden 1993 har 54 personer blitt drept på E16, 28 av de har blitt drept på strekningen Voss – Trengereid.

Brannsjefen på Voss, David Skjerven, har rykket ut til over 100 ulykker, til NRK Hordaland sier han:

–I begynnelsen syns jeg at jeg taklet det fint. Nå har det kommet til det stadiet at jeg ikke er med i front lenger. (1)

Linda Eide telte i en episode av «Norsk attraksjon» anntallet tunneler mellom Voss og Bergen, det er ikke rent få. Mellom Trengereid og Voss er det 27 tunneler, resten av veien er smal og preget av farlige kurver. Statens Veivesen betegner denne veien som en krevende vei med høy risiko. Yrkessjåføren Torgils Rogne sier til tungt.no at han stadig oftere tenker på om han kommer seg hjem igjen til barna:

-Den tanken har slått meg og den skremmer meg. Etter 26 år som yrkessjåfør må jeg ærlig innrømme at jeg vurderer å finne på noe annet. Ikke bare på grunn av E16, men den er en stor del av den totale situasjonen som gjør at jeg vurderer å gi meg, innrømmer han. (2)

Enken etter Atle Jebsen, en skipsreder fra Bergen, som ble drept på vei fra Bergen til Voss i 2009 ilag med to andre kollegaer. Hun prøver så godt hun kan å unngå å kjøre på E16 den dag idag. Hun er en av mange som mener at det snart burde skje utbedringer av veien, til NRK sier hun:

-Jeg synes det er utrolig at så mange liv har gått tapt, og at så lite har blitt gjort for å øke trafikksikkerheten på veien. Det burde blitt gjort noe for lenge siden, før antallet omkomne ble så høyt, sier hun. (3)

Spørsmålet som reiser seg etter så mange ulykker er, hva kan gjøres for å bedre forholdene? Det er liten tvil om at bilførere generelt må være mer aktive i å tolke situasjonen på veien. Standarden på E 16 er dårlig, så en holdningsendring er bare en av mange endringer som må skje her. Samferdselsministeren, Magnhild Meltveit Kleppa, har løyvet 21 millioner kroner til strakstiltak på E16. Noen av de tiltakene som skal gjennomføres er å hvitkalke tunneler, lage forbikjøringslommer, utbedre kruver og å ha aktive kampanjer langs veien [4]. Torgils Rogne sier som en kommentar til disse strakstiltakene, til tungt.no, at:

-De midlertidige løsningene kan fungere i en periode, men helt fornøyd kan vi ikke være før det bygges en ny trasé og det er nok langt frem i tid (2). 

Denne holdningen deles av flere, brannsjefen på Voss, David Skjerven, sier også at veien må bygges om, til NRK sier han:

1. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7879574
2. http://www.tungt.no/transportmagasinet/article720752.ece
3. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7878787
4. http://www.avisa-hordaland.no/Trafikk/article5809701.ece

Gjemt inne i en dal i de sveitsiske alper ligger Adelboden. Adelboden er en sjarmerende liten landsby med kun 3500 innbyggere, men her er likevel et av Sveits’ største skianlegg. Jeg besøker stedet for tredje gang, og dette er grunnene til at jeg kommer tilbake; skikjøring, sjokolade, et fantastisk fjellandskap og speiding.

Skianlegget har hele 210 km preparerte løyper og 72 heiser! Du kan kjøre på ski fra topp til topp, og finner alltid noen nye løyper du ikke har prøvd. På hver av toppene har du en ubeskrivelig 360^o utsikt. Her arrangeres også hvert år verdenscuprenn i slalåm, som er en stor attraksjon.

De som ikke vil stå på ski eller snowboard, kan utforske noen av de andre vinteraktivitetene, som langrenn, turgåing, skøyter, aking, curling og mange fler.

Selv om det strømmer til med vinterturister, har man likevel følelsen av å være i en autentisk sveitsisk fjellandsby.  De fleste husene er bygd i tradisjonell stil, og i mange av dem er fjøset innebygd.

Grunnen til at jeg oppdaga Adelboden, er at Our Chalet, et av fire verdenssentre for jentespeidere, ligger i her. Her kommer det speidere fra hele verden for å stå på ski, og for å bli kjent med andre speidere.

Dersom du ønsker en rolig tur med mye skikjøring i fantastiske omgivelser, og ikke bryr deg like mye om shopping eller uteliv, er Adelboden et perfekt reisemål for vinterferien. Beste reiserute fra Bergen er nok å fly til Basel. Derfra tar du tog til Frutigen og buss langs den svingete veien inn til Adelboden.

Grüsse! Velkommen til winter wonderland!

Statoil-stipendet blei laurdagskveld delt ut under by:Larm festivalen. Prisen på ein million kroner gjekk i år til den fremadstormende artisten Jarle Bernhoft.

Det var i alt ti nominerte band og artistar. Blant desse var Jonas Alaska, Bernhoft, Team Me, Lars Vaular, Hanne Hukkelberg, Sondre Lerche, Thom Hell, Mayhem, Sandra Kolstad og El Caco. Etter framføringa til samtlege nominerte var det ingen tvil blant juryen om kven som var den rettmessige vinnaren.

– Bernhoft har unike kvalitetar som liveartist, og eit talent og ei utstråling som er få forunt. Ryktane om ham har allereie byrja å gå utanfor landets grenser, og ting burde difor liggje godt til rette for at stipendet på ein million kronar kan utgjere ein forskjell, seier juryleder Espen Lind ifølgje NTB.

Stipendet er oppretta av by:larm i samband med Statoil, og blei utdelt for første gong i 2008. Dette er det femte stipendet i rekka, og tildelast til ein artist eller ei gruppe  med internasjonalt potensial. Stipendet på ein million, som fordelast over to år, skal vinnaren bruke for å få ein ekstra dytt ut i den internasjonale musikkbransjen. Bernhoft er i godt selskap. Tidligare vinnarar består av Ida Maria (2008), Mathias Eick (2009), Ingrid Olava (2010) og Kvelertak (2011).

 Gjennombrot

Bernhoft har hatt sitt store gjennombrotsår her til lands. Utselde konsertar, tv-opptreden på The Ellen show og to Spelemannsprisar for fjorårets to plater « Solidarity Breaks» og «Walk With Me» for å nemne noko. Statoil-stipendet er ein vidare bekreftelse på anerkjenninga. Med eigen Danmark- og Europaturné frå mars av, er Bernhoft allereie godt i gong med å planleggje utlandssatsinga.

– Planane mine er allereie ganske satt, og europaturnéen sel bra. No har eg lyst til å få til noko i landa som tradisjonelt er litt «vanskelege», som Sverige, USA og England. Samtidig har eg lyst til å forbetre sjølve produksjonen litt. Men eg kjem ikkje til å fly business class frå no av, så eg trur desse pengane vil rekke lenge, seier Bernhoft til Aftenposten.no.

Skapar furore

Heilt sidan opprettinga av Statoil-stipendet i 2008, har enkelte band valt å trekke seg frå nominasjonslista.  Blant desse finn ein blant anna Kråkesølv, Ungdomskulen og no sist, Synne Øverland Knudsen, som valte å trekke seg frå bandet Team Me, grunna nominasjon til Statoil-stipendet. Desse har offentleg sagt at ein ikkje vil la seg sponse av Statoil grunna politiske aspekt.

 Dette førte blant anna til ein endring av nominasjonsprosessen, der det tidligare var Statoilkomiteen sjølv som stod for nominasjonen av band og artistar. Ein endra dermed praksis ved at band nominerte seg sjølv dersom ein ynskja å motta Statoil-stipendet. Årets  prisvinner tek det heile med ro.

 – Eg ser vel ikkje så svartkvitt på Statoils verksemd, sjølv om eg har mykje større sans for vind- og bølgjekraft enn utvinning av oljesand. Men striden som dukkar opp kvar gong nokon seier nei til stipendet skjønar eg ikkje heilt. Det er jo eit personleg standpunkt, og det må det da være lov å ha, seier Bernhoft til adressa.no.

På førstkomande søndag kan det regne så mykje det vil og du kan ha ein heftig bakrus om du vil. Uansett finst det ein kur. Og kuren kan Thea Hjelmeland  gje deg på Logen bar kl. 20.00.

Thea frå Førde skal med sin ukulele, mandolin og magiske stemme sjarmere deg i senk. Ho skal få deg til å gløyme alt som heiter ein dårlig søndag. Ho slepp endeleg ut sitt debut-album Oh the third som har fått mykje medieomtale og gode omtalar dei siste dagane. Ho spelte blant anna på By:larm som gjekk av stabelen i helga og albumet har høysta inn femmar blant anna hos dagbladet og BT. Albumet er produsert av Jostein Ansnes (Dadafon, Kristin Asbjørnsen) og Jarle Bernhoft, som også deltek på plata. Thea har skreve, komponert og arrangert alle songane på albumet sjølv.

Så kom deg inn i varmen på Logen, og opplev ein konsert som garantert kjem til begeistre deg!

Les meir om Thea:

• heimeside: http://theahjelmeland.com/
• facebook:  http://www.facebook.com/#!/theahjelmelandmusic?sk=info
• myspace:  http://www.myspace.com/theahjelmeland

Eller sjekk ut hennar nye musikkvideo til songen «perfume»: http://www.youtube.com/watch?v=HU3Z_9vloRQ

..Og sidan vi er så godt i gang med sosiale medier kan du til og med følgje thea på twitter: @Theahjelmeland

 Om du får den kuren du hadde håpa på eller treng påfyll, kan du kjøpe albumet hennar på iTunes, eller stikke innom platekompaniet der du kan få den i form av CD eller LP.

Velkomen!

Lørdag 11.februar var det igjen duket for det mange vil karakterisere som årets store musikkbegivenhet. Melodi Grand Prix gikk som vanlig av stabelen i Oslo Spektrum, med tusenvis av engasjerte tilskuere, og et forrykende show. Programleder Per Sundnes åpnet sendingen med et spenstig dansenummer, mens medprogramleder Marte Stokstad strålte i en kjole designet av britiske Jenny Packham – til stor begeistring fra Dagbladets moteekspert, som trillet terningkast 6.

 Forhåndsfavoritt ble nummer fire

Den store forhåndsfavoritten var det mye omdiskuterte bandet Plumbo, som i dagene før finalen framsto som folkets soleklare yndling både hos bettingselskapene og ifølge avisenes noe mer uformelle popularitetsbarometre. Men det var altså 24-årige Tooji Keshtkar som gikk av med seieren, med sin dansbare og orientalsk-inspirerte «Stay».

«Prinsen av Persia»

– Dette er helt uvirkelig. Takk til alle som har stemt på meg, det er rørende, sa den stolte vinneren til NTB, etter at han hadde sunget vinnerlåten for tredje gang lørdag kveld. Gullgutten, som har fått tilnavnet «Prinsen av Persia» grunnet sin iranske opprinnelse, jobber som saksbehandler i barnevernet. Og mens ordfører Fabian Stang (H) lovet fritak fra jobb påfølgende mandag, ytret kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), som også var til stede i salen, et ønske om at Tooji vil fortsette i jobben, til tross for den lovende musikkarrieren 24-åringen nå har i vente.

Fornøyd president

– For en flott vinner. Norge har gjort et veldig bra valg, og jeg er 99,99 prosent sikker på at vi går til finalen i Eurovision Song Contest med denne låten. Det sa en tydelig fornøyd Morten Thomassen, president i den norske Grand Prix-klubben, til NTB etter sendingen. De siste årene har bydd på store oppturer og nedturer for de norske MGP-entusiastene, med Alexander Rybaks suverene seier i 2009 og Stella Mwangis exit allerede i semifinalen i 2011 som klare ytterpunkter.  Toojis «Stay» skilte seg i følge Aftenposten tidlig ut som musikkanmeldernes favoritt. I tillegg er han bookmakernes foreløpige favoritt, og foran den europeiske finalen, som i år arrangeres i Aserbajdsjans hovedstad Baku, kan det dermed virke som om den norske selvtilliten er tilbake på topp.

Hyllest til Nora

Lørdagens Melodi Grand Prix-sending ble ikke bare spesiell for den unge vinneren; den nå 89 år gamle artisten Nora Brockstedt ble også overrasket med en hyllest. Brockstedt var den første artisten til å representere Norge i Eurovision Song Contest, i 1960. Bidraget hennes, « Voi Voi», endte den gang på en fjerdeplass i den europeiske finalen. Den samme sangen ble lørdag kveld sunget av alle de ti finalistene, mens en smilende Nora Brockstedt overværet det hele fra salen, i følge adressa.no.

Skuffelse i Sande

– Nei, nå blir det gravøl. Jeg er veldig, veldig skuffa, sa Helle Madsen til Dagbladet etter at Plumbos nederlag var et faktum. I forhåndsfavorittenes hjemkommune var stemningen lenge på topp på den lokale baren Stasjonsgaarden, hvor store deler av bygden hadde samlet seg til det de trodde ville bli en seiersfest. Stemningen dalte etter hvert som stemmegivningen ble annonsert, men utover kvelden skal «Ola Nordmann»-allsangen ha tiltatt på ny. Hovedpersonene selv tok det hele med fatning, og bandets vokalist, Lars Erik Blokkhus, forteller i følge Jarlsberg at de ikke hadde tatt favorittstempelet på alvor. Nå gleder bandet seg til å dra på turné.

Er Argentina blitt den nye «american dream» for spanjolene?

I forrige uke var det flere nyhetsoppslag om Argentina som det nye innvandrerlandet for spanjolene. I følge BBC mundo har det skjedd et rollebytte og Spania er nå blitt slik Argentina var i begynnelsen av år 2000. Det er selvfølgelig ingen nyhet at Spania er i økonomisk krise. I januar 2012 ble det registrert høyest arbeidsledighet i Spania siden 1997 [1]. Men er Argentina, som jeg kjenner til som et land med høy arbeidsledighet og politiske problem, blitt forvandlet til et velstående, økonomisk voksende land?

I 2002 var situasjonen veldig annerledes. Argentina opplevde en av sine verste økonomiske kriser og mange argentinere emigrerte til Spania. I 2008 opplevde Argentina igjen en kraftig nedtur på grunn av finanskrisen, og enda flere argentinere reiste til Spania. Nå som Spania sliter økonomisk, kan det hende at den store innvandringen forverrer situasjonen i Argentina, eller bremser en positiv utvikling?

Selv om Argentina har hatt en jevn økonomisk vekst siden 2003, (bortsett fra kriseårene 2002 og 2008), tror jeg ikke situasjonen er så positiv som BBC mundo framstiller det [2]. De har intervjuet flere spanjoler som opplever at det er enkelt å skaffe seg jobb i Argentina. Vi får høre et par solskinnshistorier, men de fikk meg til å undre over om det virkelig er blitt enklere å få seg jobb i Argentina. Jeg kjenner til flere argentinere som fortsatt går arbeidsledige, eller må ha to til tre ulike jobber for å få nok inntekter, og de ser heller ikke så lyst på Argentinas fremtid.

Nyheten fra BBC mundo ble også publisert i den argentinske avisen La nacion, og det har kommet enormt mange negative kommentarer fra argentinske lesere. Blant annet at BBC mundo framstiller et langt mer positivt bilde av Argentina enn det som er reelt og at argentinerne selv trenger de få jobbene som finnes [3].

Den økonomiske rådgiveren Jorge Marinéved den spanske ambassaden i Buenos Aires sier til La nación at den spanske immigrasjonen har flere ulike årsaker. Han hevder at språkbarrieren faktisk er en av de viktigste. Spanjolene har ingen naboland med samme språk som de kan flykte til, og ser da en mulighet ved å dra til det amerikanske kontinentet, og det landet som minner dem mest om Europa er Argentina. Videre hevder Mariné at det slettes ikke er så mange ledige arbeidsstillinger i Argentina som spanjolene tror, og lønningene er langt dårligere enn i Europa [4].

Jeg tror det er viktig å se på konsekvensene til til den spanske innvandringen. Et land i økonomisk krise flytter til et land som nettopp er kommet seg ut av en økonomisk krise. Selv om Argentina sin situasjon har bedret seg noe de siste årene, er det trolig altfor tidlig å si at den utviklingen kommer til å fortsette. Høyutdannede spanjoler som kommer til Argentina kan være en ressurs for landet, men de kan også fort utkonkurrere argentinere med lignende utdanning, fordi i Argentina blir det sett på som attraktivt å ha en utdanning fra Europa. Utfordringen tror jeg heller vil være for unge argentinere og de som ikke har høy utdanning. Det er sannsynlig at det er mange unge spanjoler som reiser til Argentina da de representerer en stor del av arbeideledighetsgruppen i Spania. Det er allerede et stort gap mellom fattige og rike i Argentina, og jeg tror det er lett for at spanjolene kun ser glansbildet av landet.

Det blir spennende å se hvordan situasjonen vil utvikle seg, og vi får bare krysse fingrene på at det ikke blir flere rollebytter mellom Argentina og Spania i nærmeste framtid.

Kilder:

[1] http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Europeere-og-amerikanere-strommer-til-Argentina-6752364.html#.TyfFKfnW5Hs

[2] http://www.bbc.co.uk/mundo/noticias/2012/01/120116_argentina_extranjeros_refugiados_crisis_vh.shtml

[3] http://www.lanacion.com.ar/1444228-los-refugiados-de-la-crisis-mundial-que-se-van-a-vivir-a-la-argentina#comentar

[4] http://www.lanacion.com.ar/1322227-espanoles-bienvenidos-en-la-argentina