Category: Aktuelt: Allment

Meryl Streep gir jernet i rollen som Jernkvninnen, men filmen i seg selv lever ikke opp til skuespillerprestasjonen.

Torsdag 2. februar åpnet Bergen Filmfestival. Festivalen varer til 9. februar og baserer seg på et utvalg av 14 nye filmer som Bergen Kino mener er blant vinterens ’kvalitetsfilmer’. Første film ut var Jernkvinnen, der Meryl Streep har rollen som Margaret Thatcher.

Tilstede på kinoen, for å holde introduksjonstale til festivalens første film, var ordfører Trude H. Drevland. Naturlig nok snakket hun om kvinnelig lederskap. Hun refererte til Thatcher som en ”elsket, fryktet, hatet og respektert statsleder”.

”Ingen seiler gjennom livet som leder uten skrammer og sår”, sa Drevland.  Dette er én ting, men at filmen tar utgangspunkt i dagens Thatcher er underlig. Når Thatchers gjennomgående motto i filmen synes å være: ”What we think, we become.”, er det vanskelig og sårt at rammen for filmen er en senil, forvirret gammel kvinne. Dette utgjør en ekstrem kontrast med den ’Jernkvinnen’ som filmens tittel påkaller.

De siste årene har brakt med seg filmer som The Queen og Kongens tale, som har tatt en nærmere titt på noen av Storbritannias ledere og deres utfordringer. Jernkvinnen handler i utgangspunktet om et menneske som ønsket å gjøre noe med samfunnet i stedet for å sitte passivt på sidelinjen. Den viser hvordan Thatcher, som kvinne, måtte stå på for å bli hørt. Det var, som Drevland også påpekte, ingen enkel sak å vinne fram i et konservativt, mannsdominert parti, i et svært tradisjonsbundet samfunn. Dette gjør Thatchers historie veldig interessant. Det gjør også filmen verdt å se. Men selve måten historien blir fortalt på bærer ikke samme eleganse som The Queen og Kongens tale.

Gjennom retrospektive, dog ikke kronologiske, øyeblikk i Thatchers sinn utspilles historien om hvordan ubetydelige miss Roberts blir til Margaret Thatcher, senere statsminister og baronesse. Filmens presentasjon av kjærlighetsforholdet mellom Thatcher og hennes mann er vakker, og kanskje har dette vært et forsøk på å vise flere sider av Thatcher enn bare jernfronten.

Meryl Streep gjør en fantastisk og overbevisende rolle. I øyeblikk er det lett å glemme at det faktisk ikke er Thatcher selv som befinner seg på filmlerretet. Med andre ord er det lite tvil om at Streep fortjener sin Golden Globe for beste kvinnelige hovedrolle, og Oscar-nominasjonen i samme kategori, men filmens form i seg selv lever ikke opp til hennes dyktige skuespill.

Det er problematisk at skillet mellom fakta og fiksjon er så svakt i filmen. I det ene øyeblikket har filmskaperne valgt å skildre hva som foregår i Thatchers senile sinn og i det neste øyeblikk vises klipp fra ekte nyhetsreportasjer. Spennet mellom spillefilm og dokumentar, som i utgangspunktet bør være stort, lever i et sammensurium i denne filmen. Dette skaper ubalanse i historien og ubestemmelighet i filmens sjanger og motiv. Om en spillefilm skal nærme seg dokumentar må den også kunne påta seg å skape et mer nyansert, kritisk og problematiserende bilde til ’protagonistens’ avgjørelser, framfor å bruke tiden på å framkalle empati for et aldrende menneske.

Jernkvinnen er en film vel verdt å se, kanskje ikke på grunn av ekstraordinær historiefortelling, men mest på grunn av vanvittig dyktig skuespill og en interessant historisk skikkelse.

(*bildet er hentet fra bergenkino.no)

Bergensavisen (BA) har siden november fulgt seks år gamle Nathan, født og oppvokst i Norge, og hans etiopiske foreldre. Familien har fått endelig avslag på søknaden om asyl, og Nathan står nå i fare for å tvinges ut av landet han kjenner som sitt hjemland.

Nathans foreldre kom til Norge for ti år siden, og har jobbet og betalt skatt til den norske staten frem til januar 2011. Da fikk de avslag på søknaden om asyl, og mistet de arbeidstillatelsen. Frem til januar 2012 har familien vært ”ureturnérbar”, fordi norske myndigheter ikke har hatt utleveringsavtale med Etiopia. I november sier Nathans pappa, Asfaw Eshete, til BA at det ikke blir aktuelt å reise tilbake til Etiopia. Det er alt for farlig [1].

I bladet Bistandsaktuelt uttrykker norske myndigheter bekymring for medlemmer av den politiske opposisjonen i Etiopia. Landet regnes nå for å ha gått fra å være et demokrati til å være et autoritært regime. Regimet har innført lover som begrenser media og sivilsamfunnet

frihet, og regjeringen skal ha slått hardt ned på opposisjonell aktivitet. Spesielt utsatt er den etniske gruppen oromo, som i følge Human Rights Watch (2011) har fått 200 av sine medlemmer fengslet [2].

26. januar i år undertegnet statssekretær i Utenriksdepartementet Torgeir Larsen og representant for de etiopiske myndighetene Berhane Gebre-Christos en avtale som både åpner for støtte til frivillig retur og tvangsretur for etiopiske asylsøkere som ikke får beskyttelse av den norske stat. Den nye avtalen trådte i kraft samme dag, og asylsøkere kan tvangsutsendes fra og med 15.mars 2012 [3].

Rune Berglund Steen på vegne av Antirasistisk senter uttrykker bekymring overfor den nye avtalen: ”Vi er dypt bekymret for at omfattende tvangsreturer til det etiopiske diktaturet kan bli en menneskerettslig katastrofe”, sier han til NRK, 27.01.12. Returavtaler er vanlig praksis i asylssystemet, men i dette tilfellet er situasjonen en annen, mener Berglund Steen. Etiopiske asylsøkere vil bli tvangsreturnert til det samme diktaturet de flyktet fra, et diktatur Berglund Steen kaller ”et illegitimt regime som begår omfattende menneskerettsovergrep mot egen befolkning”[4].

Returavtalen har stor betydning for sikkerheten til Nathan og familien hans, som tilhører den etniske gruppen oromo. Blir de tvangsutsendt, frykter foreldrene at de på nytt kan vente fengsling og tortur [5]. Heldigvis er ikke alt håp ute for familien: justisminister Grete Faremo har varslet at hun vil gjennomgå hele asylpolitikken for barn. Nathan og 400 andre barn håper at sakene deres vil fryses inntil stortingsmeldingen om barn på flukt er ferdigbehandlet. Hvis asylpolitikken for barn endres, er det mulig at Nathan og familien vil kunne fortsette å bo i Norge.

Kilder:

[1] Bergensavisen, 2011. ”Nathan
(6) skal kastes ut av Norge”. Publisert 06.11.11. URL: http://www.ba.no/nyheter/article5797624.ece

[2] Bistandsaktuelt, 2011.
”Norsk bekymring over etiopiske overgrep”. Publisert: 20.10.11. URL: http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter-og-reportasjer/arkiv-nyheter-og-reportasjer/norsk-bekymring-over-etiopiske-overgrep

[3] UDI, 2012. ”Frivillig returprogram –
Etiopia”. Publisert 26.01.12. URL: http://www.udi.no/Nyheter/2012/Frivillig-returprogram—Etiopia/

[4] NRK, 2012. ”Vi har inngått en avtale med
et diktatur”. Publisert 27.01.12. URL: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7971112.

[5] Bergensavisen, 2012.”Nathan (6) kan
rammes av ny avtale”. Publisert 26.01.12. URL: http://www.ba.no/nyheter/article5901233.ece

Vel møtt!

I disse moderne tider, hvor verden synes å krympe for hvert tastetrykk vi gjør på internett, er det lett å glemme at verden er et virkelig sted. Nettet kan tilsynelatende gi tilgang til alt vi kan ønske oss av informasjon om steder, mennesker og begivenheter, men ingenting kan måle seg med å dra ut og oppleve dette i det virkelige liv. Universitetet minner oss studenter til stadighet om dette, spesielt ved å anbefale utveksling. Idet vi begynner å studere får vi høre om alle de fantastiske valgmulighetene vi har, og hvor viktig det er med et utenlandsopphold. Utveksling blir nærmest ansett som en naturlig del av studiegangen. Det universitetet glemmer å informere om i sin reklamering for dette, er papirmøllen som utgjør utveksling.

De fleste studenter som har vært et semester eller fler i utlandet vil nok snakke varmt om sine opplevelser og anbefale utveksling til andre studenter. Likevel vil de nok ganske realistisk forberede sine medstudenter på at veien til utlandet kan kreve tålmodighet. Vel og merke har UiB nok av linker på sine nettsider, der det finnes informasjon om søkeprosessen, men det er ikke alltid like enkelt som å følge en oppskrift. Det gjelder å forberede seg på å bli sendt fram og tilbake mellom glasshuset og infosenteret på leting etter det rette sted for å hente ut dokumenter og å levere dokumenter. Er man så heldig å finne en ansatt som synes å vite hvordan søknadsprossessen skal foregå, gjelder det å holde fast ved denne, hvis ikke kan man bli sendt som en sprettball mellom folk som «tror» du skal dit eller dit.

Studenrapporter på UiBs nettsider forteller om utfordringer ved å lete seg fram til fag som kan påføres skjema for forhåndsgodkjenning. Her gjelder det å være forberedt på at ikke alt blir som man har planlagt  når man endelig entrer det store utland. Det gjelder å holde tunga rett i munnen når godkjenninger, politiattester, studievisum, flybilletter, bolig og studielån skal skaffes. Det er mange skjemaer som skal fylles ut, og papirarbeide som skal hit og dit, og flere studenter føler at universitetet kunne vært til mer hjelp med håndtering av dette.

Vel og merke bør ikke universitetet slutte å anbefale utveksling, men kanskje de også bør gi studentene sine en «heads up» når det gjelder søkeprosessen. Er man ikke forberedt på at det blir mye jobb, blir det kanskje lettere å bli skremt vekk i prosessen enn hvis man var forberedt på å få testet tålmodigheten sin. Papirarbeide er det også når man kommer hjem fra utlandet. Da skal karakterer, oppgaver og søknad om endelig godkjenning av fag sendes inn. Når man står midt oppe i alt dette, kan det føles som om man drukner i papirer, men er det én ting studentrapportene viser, så er det at utenlandsoppholdet og opplevelsene man har der er verdt all venting. UiB kan definitivt bli flinkere til å gjøre søknadsprosessen enklere, for er det én ting de har rett i så er det at utveksling er en opplevelse for livet.

I går var det en spennende dag for kattepusen min, Selma. Jeg tok henne med til dyrlegen for første gang. Det hele startet med at jeg mandag morgen oppdaget at hun hadde et lite sår under halen sin (på katte-rompa si). Jeg ble ganske forskrekket og ringte straks til Smådyrklinikken for å bestille time.

Tirsdagsmorgen tok jeg og kattekreket buss nr 19 til industrihuset, og var på plass på venterommet i god tid før avtalte time, kl 0900.

Legen var ikke så veldig snill, og Selma ville ikke vise fram såret sitt. Dermed fikk hun en sprøyte med beroligende som gjorde at hun sovnet straks. Dermed kunne legen undersøke såret mens Selma sov intetanende, og jeg ventet tålmodig utenfor. Usikkert nøyaktig hva som foregikk bak de lukkede dørene, men etter 15 min var hun var ferdig «undersøkt».

Det viste seg at det ikke var et alvorlig tilfelle. Hun fikk en honningsalve som jeg skal smøre på to ganger daglig. Problemet med denne salven er at hun slikker det av med en gang, for det smaker tydeligvis veldig godt. Jeg har fått en krave til henne, i tilfelle dette skulle bli et problem, men jeg vegrer meg for å bruke den. Jeg er ganske sikker på at hun er enig med meg i at dette er et inngrep i hennes livsverden som bør unngås for enhver pris. Derfor har jeg besluttet at kraven skal forbli ubrukt inntil videre.

Dersom noen har synspunkter på dette eller erfaringer med bruk av krave på pusekatter, tar jeg gjerne imot kommentarer og synspunkter.

Det er sjelden disse tre fenomenene skjer til samme tid i Bergen: sol, søndag og snø på Vidden. Sist søndag var et slikt sammentreff, og da er det bare en ting å gjøre: Hente fram skia og hive seg på Ulriksbanen (for de som ikke gidder å gå opp)! Jeg hadde planlagt å lese og rydde og gjøre andre fornuftige ting denne søndagen. Så er det slik at jeg har stuevindu som vender mot Ulriken og Vidden, og jeg innså snart at jeg ikke kom til å klare å sitte stille inne på en sånn dag.

Det var mange som hadde tenkt det samme, og det var mange skispor som var tråkket opp fra Ulriken og innover. Stort sett var det myk snø å labbe bortover på, men man måtte også passe på avblåst is og noen steiner som stakk opp. De aller fleste med brukbare skiferdigheter kommer seg lett over på en slik dag, om enn med noen blåmerker.

Nå er det bare å håpe på at snøen får ligge en stund i byfjellene, slik at de som ikke vare ute på denne søndagen får flere muligheter. Turen over hele vidden tar ca 4 timer, avhengig av vær og føre.

Tips! Dersom du ikke har utsikt fra stuevinduet, kan du sjekke snøforhold på Ulriken på BTs webkamera. Husk også å sjekke værmelding!

God tur!

Bilde: Illustrasjonsbilde fra Fløyen. Krediteres *JRFoto*

Tv-aksjonen er årets viktigste, og faktisk verdens største innsamlingsaksjon på tv. Det er et dugnadsarbeid som har lange tradisjoner i Norge, og i år kan du igjen være med å hjelpe! I år vil pengene gå til Norsk Folkehjelp sitt arbeid med fjerning av miner og klasebomber i syv utvalgte land. I tillegg til arbidet i disse landene vil det gå en del penger til minehundsenter i Sarajevo. Pengene og arbeidet vil hjelpe millioner av mennesker til å få en normal hverdag og redde mange liv. For hver mine som blir fjernet reddes et liv. For bare 200 kroner kan Norsk Folkehjelp rydde 10 kvadratmeter fri for miner og klasebomber.

Lurer du på hva Norsk Folkehjelp er og hvordan de jobber bør du lese videre nå!

Opprettelsen av organisasjonen

Norsk Folkehjelp (NF:Norwegian People’s Aid) er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. De har vært aktive siden 1939. NF ble opprinnelig etablert som en følge av den spanske borgerkrigen. Da borgerkrigen var avsluttet startet etablerte Karl Evang, på vegne av Spaniahjelpen, en organisasjon som skulle ”jobbe med helsearbeid i Norge og kunne tre inn når befolkningen i Norge eller andre land [ble] truet av nød”. Høsten 1939 oppretter Los sekretariat Norsk Folkehjelp. Som en følge av dette er NF knyttet til venstre siden i politikken, men er dog politisk uavhengig.

Solidaritet i Praksis

NF er den eneste norske organisasjonen som tar standpunkt i saker som vi kan se i deres arbeidsområder. Solidaritet i Praksis er visjonen det jobbes etter. Dette vil si at NF velger side i saker. I de tilfellene hvor det er en skjev fordeling av makt mellom to parter kan NF ta side med den ”svake”. Et eksempel på dette er Sudan. Det var en skjev fordeling av makt mellom sør – og nord Sudan hvorav regjeringslokalet lå i hovedstaden Khartom (nord i landet). Det var en konflikt mellom partene og Sudan hadde Afrikas lengstlevende borgerkrig. Takket være NF kom fikk de til slutt til en løsning som endte med at landet ble delt i to slik at Sør-Sudan fikk en egen stat. NF er ingen ren bistandsorganisasjon. For NF er det viktig at lokalbefolkningen er i stand til å greie seg selv. Det settes derfor fokus på opplæring og lignende slik at lokalbefolkningen selv kan bygge opp samfunnet sitt. Dette vil si at NF sender ikke ned mange nordmenn som kan bidra til å bygge opp skoler, rydde miner og lignende, men lærer heller opp lokalbefolkningen til å gjøre det selv – altså hjelp til selvhjelp.

Medlemsorganisasjon

• NF er en medlemsstyrt organisasjon og skal bidra til følgende prinsipper:
• Rettferdig fordeling, uten undertrykking og fattigdom
• En rasismefri verden, uten diskriminering
• Likestilling og mangfold
• Et samfunn uten vold og overgrep
• Et samfunn for alle, gjennom arbeid, bolig, utdannelse og medbestemmelse
• Å styrke det frivillige engasjementet og omsorgen for hverandre
• NF består av ulike ungdomsgrupper, sanitærgrupper, nasjonalt og internasjonalt arbeid.

Hovedområder

NF har fire hovedområder: Miner og klasebomber, redningstjeneste, utviklingssamarbeid og asyl og integrering.

Sanitetsgruppene jobber med redningsaksjoner i fjellet, holder vakt på ulike arrangementer (som konserter), holder kurs og øvelser og lignende arbeid.

NF samarbeider på tvers av landegrenser med ulike samarbeidsorganisasjoner.

De jobber også med integrering på nasjonalt plan. Kvinner er for eksempel et viktig emne og det holdes derfor kurs for innvandrer kvinner. På kursene blir de lært opp til hvilke rettigheter de har i Norge og hvordan de kan benytte seg av dem. NF holder også flere asylmottak og jobber for å bedre asylsøkernes rettigheter.

Sammen kan vi forandre verden, bli med! http://www.folkehjelp.no/

Men først kan du lese enda litt videre, for årest viktigste søndagstur nærmer seg, det er nemelig den snart den 23. oktober. Har du enda ikke meldt deg som bøssebærer? Fortvil ikke det er enda mulig! Gå inn på http://blimed.no med en gang.

Vil du ikke gå med bøsse kan du selvfølgelig ringe givertelefonen, delta på arrangementer lokalt eller delta på auksjonen. Auksjonen er på denne siden: http://www.qxl.no/Contents/no/tvaksjonen/index.html Her auksjoneres det blant annet bort en privatkonsert med Kaizers Orchestra, signerte landslagskjorter og malerier av kunstneren Bjarne Melgaard. Og for de spesielt intereserte aksjoneres det bort sæd fra en av landets beste travhester, prisen er nå oppe i 6400 kroner.

Vil du sitte hjemme og leke deg litt med tv-aksjonen er kanskje det gammeldagse minespillet noe. Det har et spesial laget tema, og kan spilles på denne siden: http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.7831066 Mens du spiller kan du høre på årets tv-aksjon sang Filed of Fire av Bigbang: http://www.youtube.com/watch?v=ZId676gC_7M&feature=channel_video_title Husk bare å åpne døra når det kommer en bøssebærer hjem til deg!

Anne Mette og Kristina

I disse dager er det tid for årets største filmbegivenhet i Bergen; BIFF, eller Bergen Internasjonale Filmfestival. Mellom 19. og 26. oktober vises det over 180 filmer på Bergen Kino og andre visningslokaler i byen.

Årets BIFF-program inneholder filmer om alt fra vodka-fabrikker til sopp-festivaler; bokstavelig talt noe for enhver smak. Likevel står man hvert år foran samme problem: hvordan manøvrere seg gjennom dette havet av film-muligheter på så kort tid? Ett alternativ er å fokusere på noen av dokumentarene BIFF har å by på – da kan man både lære noe nytt og kose seg på kino uten dårlig samvittighet!

Medias fremtid
For oss som studerer Praktisk Informasjonsarbeid kan det nevnes at et eget undertema i år er Medias fremtid. Her vises fire filmer relatert til medias utvikling gjennom de siste tiår og, som navnet tilsier, mot fremtiden. Spesielt kan filmen PressPausePlay nevnes som spesielt interessant. Dette er en svensk dokumentar hvor kjente artister, kunstnere og kulturvitere blir intervjuet og får uttale seg om internettets enorme påvirkning innen spredningen av kultur- og kunstuttrykk. Vi lever i en tid hvor ”alle” har en mulighet til å spre sine kunstneriske budskap på kanaler som YouTube, men hva gjør dette med de som virkelig er talentfulle? Er det ikke en fare for at mange bare forsvinner i mengden? Eller får vi et bedre og mer variert tilbud av kunstuttrykk?

Animert revolusjon
Animasjonsfilmen The Green Wave benytter meldinger fra sosiale medier, Twitter og blogging for å gi et bilde av situasjonen i Iran etter presidentvalget i 2009. Denne filmen har blitt beskrevet som særlig dagsaktuell etter opprørene nå i vår. I anledning dette vil Linda Kjosaas fra Universitetet i Bergen holde et foredrag om Facebook sin rolle i revolusjonen i Egypt.

Pirater på festival
Om du har en fascinasjon for sjørøvere, men er lei oversminkede versjoner som Jack Sparrow og Kaptein Sabeltann, kan du se to dokumentarer om ekte, nåtidige pirater utenfor kysten av Somalia. The Pirate Tapes handler om somalske Mohammed bosatt i Canada som drar tilbake til Somalia for å utforske dette stadig voksende fenomenet. Min fetter piraten på sin side omhandler en dansk-somaler som får høre at hans jevngamle fetter planlegger å bli pirat og reiser fra Danmark til Somalia for å prøve å finne årsaken til dette valget.

Humoristisk dokumentar
Hvis du skulle få nok av seriøse dokumentarer og vil ha en mer humoristisk filmopplevelse kan A Complete History of My Sexual Failures kanskje være noe. Dette er en selvbiografisk dokumentar laget av britiske Chris Waitt som en dag oppdager at alle jenter han noen sinne har vært sammen med har dumpet ham. Waitt bestemmer seg derfor for å oppsøke dem alle for å finne årsaken til dette, noe som viser seg å være lettere sagt enn gjort.

Biff på BIFF
Så da er det bare å lene seg tilbake i kinosetet og nyte en herlig uke med uforglemmelige filmopplevelser. Ikke glem at det er et helt år til neste gang!
Ps. Skulle du likevel trenge å lade opp med noe annet enn popkorn mellom filmene, eller trenge en pause fra film-BIFF, hva passer vel bedre enn å gå ned i kjelleren på Naboen og smake deres berømte klassiske plankstek-biff – sannsynligvis byens beste studentpris til under 150 kroner!

For mer informasjon og festivalen, se www.biff.no

Det har vært mye fokus på solstormer de siste årene. Men hva er egentlig en solstorm? Solstormerskyldes voldsomme utbrudd i fotosfæren (den synelige overflaten til stjerner; som i dette tilfelle er solen). Det oppstår trykk fra fusjonsprosesser inne i solkjernen. Hydrogenkjernen blir så utsatt for en såpass stort trykk atnye kjerner dannes med to protoner (helium). Dette fører også til at mengder med energi slippes ut. Tyngekraften og fusjon motvirker hverandre og skaper et slags ”vulkanutbrudd” og en strøm av plasma spres utover rommet. Når UV-strålene så treffer jorden kan dette få følger. Ikke for å virke for faglig, altså. Vi tidligere erfart solstormens vrede. I 1859 fikk en supersolstorm fatale konsekvenser for jorden. Heldigvis så hadde de ikke oppfunnet så mye teknologi som kunne «skades» slik som de har i dag. Men hvis denne supersolstormen hadde herjet solen i dag ville strømforsyninger og infrastrukturen verden over kollapset. Dette hadde selvfølgelig fått fatale konsekvenser for vår internettbruk og vi kunne
bare glemt å oppdatere facebook-statusen. Det har også skjedd i nyere tid. Den 4. november 2003 ga flere solstormer strømbrudd i USA og Sverige, men det skjedde heldigvis ikke i Norge så da trenger jeg ikke å gå noe nærmere inn på det.

I 2012 skal det altså skje igjen

De antatte solstormene vil begynne i 2012 og vare til 2013. NASA har i den anledning forberedt seg på det verste. Dette vil i verste fall føre til strømbrudd og alle moderne kommunikasjonsformer vil være utilgjengelig i månedsvis. Du ble kanskje litt engstelig nå. Det har du også all grunn til å bli. Det vil nemlig bety slutten for sosiale medier en god stund fremover. Å nei, stakkars Zuckerberg, Facebook er jo hans levebrød. Kanskje vi allerede nå skal starte en Facebook-gruppe som er i mot solstormer? En god idé tenker du kanskje, men har sola en Facebook-konto? Nei, tror ikke det, så kanskje det er best å la NASA finne løsningen.

Fanatisk teori på sitt aller beste

Men for noen mennesker er solstormen det minste problemet. For noen er dommedagen nær. Den indianske mayakalenderen (forøvrig en solkalender) stopper i 2012 noe som har ført til stor uro blant deler av verdens befolkning. Noen påstår at dommedagen derfor kommer i nettopp 2012, til tross for at Mayakalenderen ikke nevner dommedag med et eneste ord. Når jeg tenker etter, så er det akkurat som om jeg har hørt dette før. Vent litt… jeg hører jo dette hvert nyttår og begynner faktisk å bli noe lei av dette nå.

Slapp av

Husk på en viktig ting: solstormen er kun antagelser, et ”worst case scenario”. Men det gjør jo ikke noe om du bruker Facebook ekstra mye i tiden fremover.

Når det kommer til Mayakalenderen så begynner den på nytt akkurat som vi har en ny kalender hvert år. NASA har til og med gått ut med en offentlig uttalelse om en eventuell dommedag. NASA forsikrer alle om at dette ikke stemmer i det hele tatt. Noen hjerner har bare en tendens til å løpe litt løpsk av og til. Lykke til fremover alle sammen!

Etter en helg med lesing, festing eller jobbing er det alltid greit med en real avslutning. Hva med litt improvisasjonsteater og en god latter?

Annenhver søndag er det igjen tid for improvisasjonsteater på Ole Bull Scene. En gjeng på fem skuespillere har dannet gruppen Bergen Impro Laug og leker seg på scenen foran et lattermildt publikum.

Forestillingen begynner klokken 21, og varer i cirka en og en halv time. Som publikum er det greit å være litt før, da det er ikke faste plasser, og de beste setene går først. Salen har plass til rundt 450 stykker, og det er alltid mange som vil inn. Det fine er at man kjøper billetter i døra, så her er det første mann til mølla!

Forestillingen starter som alltid med BIL-sangen. Opprinnelig en Beatles sang. Ta en titt her: http://www.youtube.com/watch?v=8Ts2U1mkfz4. De fem skuespillerne og musikeren presenterer seg. Som regel har de med seg en gjest. Denne søndagen var det Bjarte Hjemeland, teatersjef ved DNS som var med. Neste gang er det en annen igjen.

Det morsomme ved improvisasjonsteater er at skuespillerne selv ikke vet hva som kommer til å skje. Alt er på sparket, det er kun en liten liste over leker de har planlagt å ha som er manus. Som publikum må man forvente at man blir involvert. Når skuespillerne spør om et sted, et yrke eller en kjendis er det bare å rope ut. Her kommer det frem masse rare forslag. Dette gir skuspillerne noe å bygge på samtidig som man som publikum er med på å bestemme. Man kan også risikere, hvis du syntes slikt er ille, å bli involvert på andre måter. Man kan melde seg som frivillig til å være med på en lek. Eller man kan melde seg som frivillig inspirasjon for en sang.

Det er alltid spennende å se hva de finner på. Siden det ikke er en fast forestilling er det spennende hver eneste gang. Bergen student-tv var på en forestilling i 2008, og det så slik ut: http://bstv.no/469/bergen-improlaug/

Det blir mye tull og tøys utover forestillingen, og når tiden er løpt fra skuespillerene og publikum, synges atter Beatles sangen. Og med setningen Baby you can drive my car hengende i hodet går vi alle ut i natten og ler litt mer.

Vil du få med deg neste forestilling 16 oktober? Bli med her! http://www.facebook.com/group.php?gid=2361187620