Vitenskapen (og fornuften) kan fortelle oss at selve ordene i språket vårt bare er en liten del av hvordan vi mennesker gjør oss forstått i dagligtalen. Likevel bør vi ikke undergrave ordenes kraft i en kommunikasjonsprosess. Bruken av ordet “du” istedenfor “jeg” kan faktisk få reelle konsekvenser…
Jeg har tatt en prat med familie og parterapaut Benedicte Eskeland, som daglig hjelper mennesker i ulike relasjoner med å temme “de farlige rytterne i kommunikasjon”. Hun er utdannet psykiater og jobber som familie og parterapaut i et av Bufetats familievernkontor.
Den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker terapi hos oss, fortelle hun, er nettopp pga kommunikasjonsvansker. Dette henger ofte sammen med mer dyptliggende og følelsesmessige årsaker, som igjen oppstår fordi behovene til den ene eller andre parten ikke blir formidlet på en forståelig måte. Om det er barneoppdragelse, økonomiske eller seksuelle problemer for den sags skyld, som ligger i bunn, spiller ikke så stor rolle.
Så det du sier er, at måten man kommuniserer med hverandre på, er viktigere enn selve innholdet i konflikten?
– Ja, faktisk. Det viktigste vi gjør er å skape et rom for refleksjon, så partene klarer å kommunisere sine individuelle følelser og behov på en mer effektiv måte. Å anerkjenne at det alltid er to sider i en konflikt, der begge har et delansvar er utrolig viktig.
Konflikter må altså sees på som et problem mellom partene, fremfor et problem skapt av den ene. De som er mest opptatt av å plassere skyld, ender stort sett opp med å bare ha seg selv å skylde på…
– Faktisk kan man forutsi med stor sannsynlighet hvem som klarer å holde sammen i lengden og hvem som ikke gjør det, ved å analysere måten et par krangler og diskuterer på, fortsetter hun.
De farlige rytterne i kommunikasjon
Heldigvis finnes det håp, eller enkle grep man kan lære seg, som øker sjansene for at krangling og diskusjoner ikke setter varige mén. Benedicte nevner den amerikanske forskeren og psykologen John Gottman. Utifra sine parstudier (som har strukket seg over flere tiår) har han nemlig kommet frem til en kommunikasjonsmetode som viser seg å være veldig effektfull for å oppnå langvarige og gode relasjoner. Eller hvordan man skal krangle på den riktige måten, om du vil.
Kritikk, forsvar, forakt og steinansikt er de fire farlige hestene som man aller helst bør unngå, men som lett kan temmes med påfølgende motgift: Klage (med forsiktig start), ta (del)ansvar, beskrive egne følelser + behov og time out.
– Det mest klassiske eksempelet er hvordan en part lar seg irritere over den andres uvaner og går til angrep: “Du gjør aldri noe for å hjelpe til i hjemmet!”. Da er det lett for motparten å gå direkte i forsvar “Du gjør ikke noe annet enn å spre dårlig stemning!” heller enn å ta ansvar. Slik havner man i en ond kamp av angrep og forsvar.
Generelle tips
For å oppsummere parterapauten kort: man bør alltid unngå personkritikk og “du budskap” hvor man setter partneren sin i bås med ord som alltid og aldri. Bruk heller deg selv som utgangspunkt i en situasjon der du føler på et misforhold: “jeg føler at… nå trenger jeg at…”. Slik unngår man å legge skyld på hverandre og det blir lettere å finne et rom for forståelse og aksept der begge parter føler på et gjensidig ansvar for situasjonen. Videre gjør dette det lettere å leve med hverandres ulikheter, på godt og på vondt.
Dette virker jo nesten for enkelt. Fungerer faktisk denne metoden som en generell nøkkel til god kommunikasjon i en interessekonflikt?
– Mine erfaringer er at folk kjenner seg veldig igjen i denne modellen og synes det både er konkret og nyttig å lære om dette. De blir tryggere på hverandre når de øver seg og erfarer at de får mer positiv respons hos partneren sin. Metoden benyttes også av coacher i store bedrifter. Når det er sagt, er som kjent gamle vaner vonde å vende, men de aller fleste som er villige og innstilt på å ta kampen for en bedre hverdagskommunikasjon, har ingenting å tape.
Å sette seg på sin høye hest viser seg altså å være en dårlig strategi i enhver kommunikasjonsprosess. Ved riktig fór kan selv den skumleste hest temmes i de fleste mellommenneskelige relasjoner, på arbeidsplassen eller hjemme.
