Det lærerike PRAKTINF kurset er over, på tide å takke for seg, og legge inn et forsinket bidrag til bloggen.
Vi, og i denne betydningen, hele menneskeheten, har som kjent rundet 7 milliarder i antall. Men i stedet for å se på mulige katastrofale konsekvenser mengden mennesker kan få for miljø, tilgang på vann og mat, religiøse konflikter, krig og elendighet, skal det handle om vitenskap, i hvert fall i en viss forstand.
Vitenskapen lærte oss at et atom er den minste bestanddelen all kjemisk substans kan brytes ned til.[1] Denne teorien om at alt kan deles i mindre biter helt til man når en nedre grense, fremsatte Demokrit allerede 450 år f.kr i det antikke Hellas, men denne ideen ble ”glemt” i noen tusen år. De minste udelelige stykkene kalte han atom, som betyr udelelig.
Men så var det ikke helt slik likevel. Og mye senere fant vi ut at atomet kan deles, dvs. sprenges. Atomet er bygget opp av flere substanser; protoner, nøytroner og elektroner. Se tegningen.
Illustrasjon: www.wpclipart [2]
Nå kommer den spennende delen; avstanden mellom kjernen i atomet og elektronene som svever rundt er egentlig veldig stor.
Altså er det ikke helt slik som på tegningen.
Avstanden mellom kjernen og elektronene er så stor at et atom for det meste består av tomrom. Med andre ord; alt, og det inkluderer da oss mennesker, er bygget opp av for det meste: ingenting.
Hvis vi tar massen av 7 milliarder mennesker, fjerner alt tomrom, og presser denne massen sammen vil den bli på størrelse med en sukkerbit.
Dette er glimrende formidlet av journalisten Michael Mosley. [3]
Poenget? Utover at det er fascinerende?
Tidligere i høst publiserte Studvest saken om forskerne som muligens har oppdaget at det finnes energier som går raskere enn lyset. [4] I denne forbindelse spurte en amerikansk journalist en annen ekspert (gjengitt i BT – dette er etter hukommelsen) – om det ikke var veldig skremmende hvis det viser seg at ingenting er slik vi tidligere har trodd? Kanskje det, eller er det ikke egentlig veldig spennende?
Og slik sett endte dette opp i de filosofiske betraktninger, nemlig dagens poeng, eller påstand; ingenting er slik vi tror det er.
«Reality is merely an illusion, albeit a very persistent one.»
Albert Einstein
