God kommunikasjon er nøkkelen til god service

Servitør Hawjin Fatahi på jobb (Foto: Kristine Åsli Skogstad)
Servitør Hawjin Fatahi på jobb (Foto: Kristine Åsli Skogstad)

 

En servitørs hverdag er preget av høyt tempo og lange dager. Jeg har tatt en prat med servitør Hawjin Fatahi om service, kommunikasjon og å elske jobben sin.

21 år gamle Hawjin Fatahi jobber som servitør på restauranten Jacob Aall i Bergen sentrum. Restauranten er svært populær blant bybefolkningen, og lokalene er stadig fullbooket både til middag og restaurantens nattklubb. Hawjin kan fortelle om et godt arbeidsmiljø på jobb, og fornøyde gjester som ikke nøler med å skryte av henne når de er fornøyde. For henne er det viktig at gjestene drar hjem med et smil om munnen.

– Det er viktig for meg å møte gjestens behov. Alle er forskjellige og har ulike preferanser, sier Hawjin. Hun understreker at når gjestene kommer til Jacob Aall, så forventer de god service. Derfor er det en servitørs viktigste oppgave å være serviceinnstilt.

– Gjestene forteller gjerne om kvelden sin til omgangskretsen, og derfor er det vår oppgave å gi dem en god opplevelse slik at de drar herfra med et smil om munnen. Da kommer de tilbake med venner og familie, legger hun til.

Det er viktig med lidenskap for god mat og drikke når man jobber i restaurantbransjen. På Jacob Aall blir de ansatte jevnlig kurset i mat og vin.

– Selv om det er viktig å ha et godt humør og være blid mot gjestene, må man også ha gode kunnskaper om maten og vinen vi serverer, forklarer Hawjin. Hun forteller videre at middagsgjestene vanligvis er mer opptatt av dette enn lunsjgjestene.

– Gjestene på a la carte-serveringen spør gjerne om hvilke viner som passer til de forksjellige rettene, forteller hun. Ofte bestiller gjestene tre retter, og da må servitøren vite hva slags drikke som går best sammen med maten.

Restaurantens nattklubb er populær blant mange av byens unge. En må være tidlig ute for å booke bord, og på spesielle dager som for eksempel 17. mai, må man bestille bord gjerne et halvt år i forveien.

– Når man jobber nattklubb må man holde et høyt tempo hele kvelden, og passe på at alle gjestene har det bra, forklarer Hawjin. Da er det viktig med god kommunikasjon oss kolleger i mellom. Dagene kan bli lange, og det er viktig å ha en god tone med dem man jobber med slik at vi alle har humøret på topp hele dagen. Mitt gode forhold til kollegene mine er grunnen til at jeg elsker jobben min!

– Et godt team og god kommunikasjon er nøkkelen til god service, mener Hawjin. Hovmester, bartendere, servitører og kokker skal jobbe sammen for å skape en fin kveld for gjesten. Alt skal gå på skinner med drikkebestillinger, matbestillinger og servering. Det er god service, konkluderer hun.

 

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Prinsesse på prøve

Prinsesse Märtha Louise har den siste tiden vært ute i hard vær og høster kritikk fra fjern og nær for sine relasjoner til personer som kan knyttes til «alternative» miljøer. Spesielt har kritikken vært rettet mot hennes samarbeid med det selverklærte mediumet Lisa Williams, som er kjent for å ha mulighet til å oppnå kontakt med de døde.

Prinsessen sammen med sin forretningspartner Elisabeth Noreng og mediumet Lisa Williams (Foto: Christian Roth Christiansen)
Prinsessen sammen med sin forretningspartner Elisabeth Noreng og mediumet Lisa Williams (Foto: Christian Roth Christiansen)

En rekke europeiske kongehuseksperter har i følge Dagbladet reagert kraftig på prinsessens forretningsvirksomhet med Williams, og anbefaler nå kongen å gripe inn.

Det er ikke første gang prinsesse Märtha Louise sine forretninger blir debattert i mediene. For noen år siden oppstod det offentlige diskusjoner rundt hennes kontroversielle engleskole, og den britiske kongehuseksperten Robert Fitzwilliams mener det er kritikkverdig at Prinsessen opptrer med sin kongelige tittel i slike sammenhenger.

Samtidig mener redaktøren av den danske avisen Politiken at Märtha alltid har gått sine egne veier og tatt individuelle beslutninger. Han understreker også at alle europeiske kongehus beveger seg mot nye tider. Han forklarer videre at synet på de kongelige i Europa har endret seg, og at europeere i dag har større toleranse ovenfor kongehusene.

I lys av dette kan man spørre seg om Märtha Louise sin tilknytning til det kontroversielle alternative miljøet vil føre til svakere legitimitet for monarkiet blant befolkningen i Norge. Allerede setter mange spørsmålstegn bak monarkiet som styreform. Vil Prinsessens forretninger gjøre at flere stiller seg kritiske til kongehuset?

Kategorier
Ymse informasjon

Felles referansepunkt for jenter over hele verden

Justin Bieber. CC-BY: iloveJB123 (Flicr)
Justin Bieber. CC-BY: iloveJB123 (Flicr)

Justin Biebers popularitet skyldes en rekke faktorer. Hans tilhengerskare består i stor grad av unge jenter tidlig i tenårene, og de er trofaste fans som følger Bieber gjennom tykt og tynt. Artisten Justin Bieber kan bli omtalt som et stort fenomen innenfor moderne populærkultur. Hans fans kalles gjerne for «beliebers», og på samme måte som The Beatles skapte «Beatlemania» og stor ståhei blant unge jenter i sin tid, skaper Justin Bieber kaos i de fleste byer han besøker på sine mange verdensturneer. Dette så vi flere eksempler på da artisten besøkte Oslo i 2012. Kaos i trafikken i hele Oslo sentrum som skyldtes elleville tenåringsjenter på jakt etter å få et glimt av sin favoritt pop-artist, var bare en liten del av oppstyret som fulgte Biebers besøk i hovedstaden.

Samtidig som mange ikke kan forstå seg på oppstyret rundt artisten, vil noen argumentere for at Bieber har vært med på å skape et felles referansepunkt for ungjenter over hele verden, og noe unge jenter kan samles rundt og identifisere seg med. Felleskapsfølelsen gjelder på tvers av sosiale klasser og forskjeller. For mange av hans fans er det å være en beliber noe som kan beskrive hvem de er og hva de er opptatt av. Det har blitt en del av identiteten deres, og noe de ønsker å identifisere seg med. Det selges klær med Bieber-trykk, plakater, sengetøy og andre ting som jentene på en eller annen måte kan bruke for å fortelle omverdenen at «dette er hvem jeg er, og jeg er en del av noe større».