Author: hanes

Det handler om å bli eksponert og å være den som blir eksponert. Ved å utsette seg for medieeksponering i saker som man har en direkte relasjon til, har man større risiko for å bli syk. Psykisk syk. Dette gjelder også de som blir fanget i medienes kritiske søkelys

Å bli eksponert

I vår ble en studie publisert av en gruppe forskere innen krisepsykologi i Bergen. Den handlet om psykologiske effekter av medieeksponering i etterkant av 22.juli-angrepet. Konklusjonen i studien var at de pårørende etter 22.juli-angrepet hadde en høyere forekomst av post-traumatiske symptomer enn de som ikke hadde mistet noen i angrepet. De pårørende utsatte seg også for mer eksponering fra mediedekningen enn kontrollgruppen. Forskerne som utførte studien var Reidar Nævdal, Halvor Wennesland Gravdal, Jon Christian Laberg og Kari Dyregrov, og var tilknyttet Universitetet i Bergen og Senter for Krisepsykologi.

Studien sammenligner to grupper mennesker: pårørende som har mistet noen i 22.juli-terroren og personer som ikke har mistet noen. Forskerne kartla hvor mye de to gruppene fulgte med på mediedekningen i etterkant, og så dette opp mot hvilke symptomer på posttraumatisk stress de hadde.

Fanget i eksponeringen

Personer som har kommet i medienes søkelys og blitt fanget i en voldsom mediedekning rundt egen person, viser også tegn til nedsatt psykisk helse og livskvalitet. Dette viser en hovedoppgave som ble skrevet i 2010 ved Universitetet i Oslo av Karl Bang. Når vaktbikkjen biter. Om negativ medieeksponering, stress og mestring. Denne hovedoppgaven ble skrevet som en del av et forskningsprosjekt ledet av Fanny Duckert ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo under navnet «I offentlighetens søkelys».

Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan personer som ble utsatt for negativ presseomtale opplevde og mestret dette.Prosjektet var organisert som en rekke hovedoppgaver innen psykologi. I 2010 hadde det blitt levert 7 oppgaver i prosjektet. I oppsummeringen til Bang av tidligere forskning, trekker han frem at funnene i desse oppgavene peker på betydelig økt belastning for de som har blitt utsatt for negativ medieeksponering rundt egen person, og flere av dem som deltok i undersøkelene vitnet om mediedekningen som en overveldende og traumatisk opplevelse. Disse viste også sterke tegn til stressreaksjoner.

Kilder:

Nævdal, Reidar, Halvor Wennesland, Jon Christian Laberg og Kari Dyregrov 2016. «Should the population limit its exposure to media coverage after a terrorist attack?» Forskningsartikkel om psykologiske effekter etter mediedekningen av 22.juli: https://psykologisk.no/sp/2016/03/e6/

Om forskningsartikkelen på nett: https://psykologisk.no/2016/03/traumatiserte-bor-skjerme-seg-fra-media/

Om forskningsprosjektet «I offentlighetens søkelys» http://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/i-medias-sokelys/

Bang, Karl 2010. Når vaktbikkjen biter. Om medieeksponering, stress og mestring. Hovedoppgave innen psykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17968/Hovedoppgave.pdf?sequence=1

Hvordan profilerer en studentorganisasjon som Studinekoret Sirenene seg? Hvilke medier velger de og hvorfor? Vi har spurt Sirenene om tradisjonelle og sosiale medier.

Det er torsdag, sol og klart vær. Inne på HF-biblioteket syder det av lesende studenter med konsentrert blikk. I cafèen utenfor er det stille. Vi møter Aina Orø Graven fra Studinekoret Sirenene. Hun er såkalt Økonomi-sirene, noe som betyr at hun har ansvaret for økonomien i koret.

Hva og hvem er Sirenene?

Vi starter med å snakke om Sirenene og hva er det Sirenene gjør. Studinekoret Sirenene er det offisielle studinekoret ved Universitetet i Bergen og er et kor for studenter. Det er stort sett studenter fra Universitetet i Bergen i koret, men det er også noen fra Høgskolen i Bergen og andre studieinstitusjoner. Sirenene har stort sett en konsert i løpet av semesteret, og flere andre interne arrangement. De tar også betalte syngeoppdrag for næringslivet og for privatpersoner, forteller Aina.

Tradisjonelle versus sosiale medier

Vi snakker om bruk av tradisjonelle og sosiale medier, og hvordan Sirenene promoterer seg selv. Aina forteller at Sirenene ikke bruker tradisjonelle medier som aviser, TV og radio så mye. – Det er ikke der vi når ut til vårt publikum, sier Aina. -Det blir mest sosiale medier, for det er der vi når ut til de vi ønsker å nå ut til.

Hvem er målgruppen deres, eller publikumet deres? – Det er studenter, stort sett, og alle aldersgrupper for så vidt, men stort sett studenter. Og så vil vi jo også nå ut til potensielle oppdragsgivere innen næringslivet, så det er jo et ganske stort spekter, egentlig.

Aina forteller at når de skal rekruttere nye medlemmer, har de en promoteringsuke, der de står på stand på universitetet og på høgskolen. Der synger de litt, snakker med folk og deler ut flyers. Når de opptak, intervjuer de aktuelle kandidater, der kandidatene forteller om seg selv. Aina sier at de bruker opptaksintervjuet til å kartlegge hvilke medier de når ut til studenter på. -Vi samler mest medlemmer på standene, det er der de hører om oss, sier Aina.

Sosiale medier opp mot konserter, hva gjør dere der? – Vi bruker mest Facebook. Vi har egen nettside, men den blir ikke like mye brukt til promotering. Nettsiden er mest for oppdragsgivere, som går inn på den for å finne kontaktinformasjon og forskjellig. Mest Facebook, ja. Så bruker vi nettverket vårt til å spre det utover, da, til venne-kor og tidligere medlemmer. Vi får folk til å spre det utover.

Muligheter i sosiale medier

Hvilke muligheter ligger det for dere i å bruke sosiale medier kontra tradisjonelle medier?  – Det er større mulighet for å få direkte kontakt med folk. Det er enkelt for folk å ta kontakt med oss i stedet for at det blir mer enveis-kommunikasjon. Når en bruker sosiale medier, så er det mye enklere for folk å kommentere det vi gjør. Det ser vi også når det gjelder Snapchat. Der får jo man et mer live-bilde av det vi gjør. Når vi er på UKA for eksempel. Som sagt, så er det i den den biten at folk skal få kontakt med oss, at de skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål, at mulighetene for oss ligger.

Aina forteller at innleggene på Facebook er varierte og at det ofte er oppdateringer fra ting de har gjort på, oppdrag de har vært på, det som skal skje på UKA, når de skal ha konserter og så videre. Hun sier også at de har faste innlegg de legger ut. Dette gjelder når koret har fått nye medlemmer eller fått nytt styre. Ellers har de ikke faste rutiner på å oppdatere Facebook. Det kommer an på PR-sirene (medlem i koret som har ansvar for PR utad) og hvor mye hun er villig til å legge ned av arbeid.

Hva slags reaksjoner fra publikum forventer dere etter et innlegg på Facebook? – Vi forventer vel ikke så mye egentlig. Ofte får vi mest reaksjoner og tilbakemeldinger på de som er nær oss og kjenner oss, som for eksempel Arme Riddere, Ærverdige, aktive Sirener og familie til de som er med i koret. Vi har ikke så store forventninger, men vi håper vi når ut til andre folk, og, ikke bare de som vi kjenner.