Ekkofestivalen – en prat med administrativ leder Solgunn Slåtto

Fotograf: Stine Fantoft Berg

Solgunn Slåtto er administrativ leder for Ekkofestivalen, som er en festival for elektronisk musikk og kunst som arrangeres årlig i Bergen. I år ble festivalen arrangert for tiende gang, med artister som Pantha du Prince & the Bell Laboratory, Mykki Blanco og Lindstrøm. I tillegg til Ekkofestivalen, jobber Solgunn fast på Østre, for Festspillene på vårparten og driver Klangkollektivet. Sistnevnet er et plateselskap, bookingbyrå og studio som jobber for å løfte frem undergrunnen i musikk-Bergen.

-Ekkofestivalen er Bergens – og tør jeg påstå Norges – fineste og mest dedikerte festival. Hun trekker frem at Ekkofestivalen er musikalsk veldig interessant og ekstremt dansbar på samme tid.

De frivillige i fokus

De frivillige spiller en viktig rolle for festivalen, og de gjør alt fra å være brannvakter, lage mat, selge billetter, være artistverter og henge opp plakater. Solgunn startet selv som frivillig på festivalen for noen år siden, før hun fikk fast jobb i forbindelse med fjorårets festival. Etter selv å vært i de frivilliges sko mange ganger, kommer hun med noen gode tips for å motivere de frillige:

-Det er viktig å understreke hva jobben de gjør, gjør med festivalens helhet. Alle brikker må til for at puslespillet blir komplett. Det er også viktig at alle får et eierforhold til festivalen, og kjenner på at en er med og drar lasset. Det er den største motivasjonen.

På Ekkofestivalen er det omtrent 35 frivillige som bidrar, noe Solgunn påpeker at bidrar til å gjøre det ekstra kjekt å være med. Alle får møte alle og fellesskapet blir sterkt. På en relativt liten festival som Ekkofestivalen får de frivillige tettere kontakt med hele maskineriet, og samholdet og eierforholdet er med på å drive de frivillige.

Kommunikasjon fra A til Å

Å sette sammen crewet for festivalen er en av hovedoppgavene til Solgunn, men hun har også ansvar for artistlogistikken, reiser og promotering. Hun koordinerer alle involverte, og sørger for at kommunikasjonen får fra A til Å.

-Promoteringsarbeider er vrient, kan aldri bi bra nok, men som nisjefestival er vi opptatt av de dedikerte mottakeren, ikke massene. Ekko har gjennom ti år opparbeidet seg en enorm tillitt ovenfor publikum, de VET at det som er på Ekko, er bra. Dette gjør arbeidet lettere – men det er fremdeles en utfordring å nå nytt publikum, nye ører og nye lyttere.

Ekkofestivalen har en veldig tydelig og enkel profil – både visuelt og innholdsmessig, forteller Solgunn. I deres kommunikasjon mot publikum treffer de både deres dedikerte målgruppe – samtidig som de alltid vil arbeide mot å nå ut til nytt publikum, for å presentere nye opplevelser også til dem.

-Det er det kjekkeste – å oppleve folk som blir «frelst» på festivalen, oppdager en ny side ved seg selv. Vi hadde et opplegg i år for ungdom under 18, der de fikk være med som frivillige og vi var verge for dem. Det var veldig fivende, de fikk opplevelser for livet tror jeg.

Store artister til en liten by

Det å presentere nye, enormt spennende og flinke artister i Norge og i vesle Bergen er det mest spennende med å jobbe med Ekkofestivalen, forteller Solgunn.. Ekko er en liten festivalen, men har allikevel et kjent navn i elekronikamiljø rundt i verden – det er også derfor vi får så gode og store navn (som Jon Hopkins og Pantha du Prince & the Bell Laboratory i år) her til, en by de ellers ville hoppet over, sier Solgunn.

-Jeg er veldig stolt over Ekko, over profilen og rollen festivalen har i Bergen og i Norge. Det krever mye å holde en så nisjepreget og smal festival oppe, men en får også mye tilbake. Og å jobbe med alle de dedikerte frivillige, som virkelig brenner for festivalen, er veldig spennende.

Årets festival og tips for å lykkes i kulturbransjen

Solgunn oppsummerer årets festival som en suksess. Hun forteller om spenningen før åpningskonserten på Røkeriet med Pantha du Prince, som viste seg å gå overveldende bra. Det ble bortimot fullsatt hus og veldig god stemning blant publikum og artistene på scenen. Festivalen solgte ut nesten hver kveld, og det dukket opp mange nye ansikter i publikum, noe Solgunn trekker frem som ekstra hyggelig.

Jeg spørr Solgunn tilslutt om hun har noen tips til studenter som selv ønsker en jobb i kulturbransjen.

-Frivillig! Erfaring! Ta fatt muligheter som dukker opp, hiv deg over prosjekt, involvér deg i det du liker best og vis engasjement. Det krever mye arbeid og lidenskap, men det er verdt det. Kulturbransjen er snål og rar, og lidenskap og fritid blandes inn med hard jobbing og tunge oppgaver, men resultatene gir en motivasjon til å fortsette og ta fatt på nye prosjekt!

Tekst: Charlotte Todnem

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Twitter – et muntlig medium?

Pasted Graphic.jpg kopi
CC BY: Aerial_m, via Flickr.

Innen sosiale medier er nettstedet Twitter en av gigantene, med over 500 millioner registrerte brukere og 340 millioner nye tweets hver dag. Hva er det som gjør dette mediet så unikt, og hvorfor er måten det kommuniseres på interessant?

På nettsamfunnet Twitter foregår all kommunikasjon mellom brukerne åpent, og kan sammenlignes med en miniatyrblogg. Ved å skrive maksimalt 140 tegn kan man legge ut en såkalt «tweet» eller en melding, som går ut til alle ens følgere. Nettstedet gjør det enkelt å søke opp kjente personer, bedrifter, artister, venner eller andre en ønsker å få oppdateringer fra. Har man mange følgere kan man enkelt nå ut til en stor gruppe mennesker på kort tid. Siden inneholder både enkeltutsagn, hverdagslige betraktninger, lenker, debatter, samtaler, krangler osv. Siden gir en unik mulighet til å kommunisere med mennekser man ellers ikke ville hatt mulighet til å kommunisere med. Her et eksempel på en av Erna Solberg sine tweets, hvor hun tar til motmæle mot noe to andre brukere uttalte:

Hentet fra Twitter, @erna_solberg. 2013.
Hentet fra Twitter, @erna_solberg. 2013.

Muntlig preg
Twitter er grunnleggende et skriftlig medium i og med at det brukes symboler og bokstaver for å danne tweets, men har allikevel flere fellestrekk med den muntlige samtalen. Kommunikasjonen på Twitter er uformell og er gjerne ofte spontan. En tweet kan inneholde observasjoner fra for eksempel et arrangement, noe man ser på TV eller hører på radio, og man twitrer det gjerne der og da. Det er for eksempel ikke et sjeldent syn å se mennesker som twitrer under en debatt eller en konsert. Det stilles heller ikke særlig strenge språklige krav, slik det for eksempel gjøres for en akademisk tekst. Det er ingen som krever at man må starte en setning med stor bokstav, man trenger ikke skrive fullstendige setninger (noe som ofte blir vanskelig på kun 140 tegn) og rettskrivning er heller ikke alltid i fokus. På lik linje med muntlig kommunikasjon foregår det hurtig, og ved relativt korte beskjeder som det kan responderes på raskt. Det er sjelden interessant å føre samtaler med folk som snakker like mye som flere sider tekst inneholder. Den tyrkiske medieforskeren Zeynep Tufecki, mener at muntlig språk er relatert men også skiller seg fra skriftlig språk, ikke bare i måten man uttrykker seg på og grammatik, men også når det gjelder effekt, rytme og stemning (Tufecki, 2011).

Hentet fra Twitter, @KongenDin. 2013.
Hentet fra Twitter, @KongenDin. 2013.

Fortellinger fra hverdagen
Det er ikke uvanlig at det twitres om ulike observasjoner en gjør i hverdagen, og fortellinger relatert til helt hverdagslige ting. Zeynep Tufecki påpeker at Twiter kan sees på som en del av en bevaring av muntlige historier. Hun mener også at Twitter ikke er et kringkastingsmedium, men et medium bestående av samtaler. Det språklige mangfoldet på Twitter bidrar til at det eksiterer fortellinger fra hverdagen på alle mulige språk og fra alle verdenshjørner. Twitter kan sees på som et skritt mot mer tradisjonell muntlig kultur, og en kan kanskje trekkes paralleller til de gamle eventyrinnsamlerne som Asbjørnsen & Moe. Vittige historier, morsomme utsagn, sensasjoner, rare fortellinger og mye annet ligger lett tilgjengelig på siden. Det muntlige preget fører også med seg et naturlig språk, og det kan forekomme både skrevet latter («haha»), smilefjes og bruk av store bokstaver for å understreke noe (som om man prater høyt).

Et mangfoldig medium
Blant de mange millionene brukerne, finner man alt fra USAs president Barack Obama og den vanlige mann i gata. Det er også flere bedrifter som bruker Twitter som kommunikasjonskanal. Organisasjoner, bedrifter og personer som Obama bruker gjerne Twitter for å informere og reklamere, og fremstår gjerne mer saklig. Dermed kan en følge både humoristiske og useriøse tweets, og mer seriøse tweets samtidig. Det kan være en stor utfordring å nå frem i dette mylderet av kommunikasjon på kryss og tvers -en kan få inntrykk av det står tusenvis av mennesker på en plass og alle skriker ut ulike budskap. Twitter har derfor designet slik at man skaper sine egne nettverk av de man ønsker å følge og kommunisere med – man lager et system i kaoset.

Både muntlig og skriftlig? 
Ja takk, begge deler. Twitter er et skriftlig medium, men allikevel har innholdet flere likhetstrekk med funksjoner og ordbruk man finner i muntlig tale. Det at Twitter er en form for sammensmeltning av både muntlig og skriftlig, gjør det til den unike kommunikasjonsplattformen det er.

 

Tufekci, Z. (2011) Why Twitter´s Oral Culture Irritates Bill Keller (and why this is an important issue). Technosociology [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://technosociology.org/?p=431> [Lest 25.september 2013]

Twitter (2013) Wikipedia [Internett]. Tilgjengelig fra: <http://en.wikipedia.org/wiki/Twitter>
[Lest 23.september 2013]