Kommunikasjon i juridisk arbeid

Bilde 2
Pål mener det er for lite fokus på muntlig kommunikasjon i jusstudiet.
Foto: Karoline Hustad

Pål Gude Gudesen skal snart begynne sitt fjerde år på juss på UIB.  Nå har han et friår for å jobbe. I august 2012 ble han ansatt i Jussformidlingen, hvor han får ett års praktisk erfaring med juss midt i studietiden. Jeg har snakket med Pål om omveltningen fra å gå fra skolebenken og til praktisk juridisk arbeid, og om hvordan kommunikasjonen med klientene er.

Men, aller først, hva er egentlig Jussformidlingen?                                                                                             

-I Jussformidlingen yter vi gratis rettshjelp, fortrinnsvis til de svakerestilte i samfunnet. Vi tar de fleste type saker, med unntak av strafferettslige problemstillinger og enkelte andre saker, eksempelvis barnefordeling. Vi er 27 ansatte, hvorav 22 er saksbehandlere ansatt på fulltid. Vi får mellom 5 og 6 000 henvendelser i året.

Hvordan type klienter har du du?

-Vi har veldig mange ulike type klienter, alle aldersgrupper og med svært ulike bakgrunner, alt ifra arbeidsinnvandrere, flyktninger og etniske nordmenn, til unge studenter. Både ressurssterke og ressurssvake.

 Hvordan er det å skulle bli kastet ut i noe slikt rett fra ”skolebenken”?

-Først og fremst er det en veldig stor omveltning i hverdagen. Det er et overraskende stort skritt fra fokus på teoretisk kunnskap, til å anvende kunnskap på konkrete og reelle tvister. Det er naturligvis også en helt ny situasjon og skulle forholde seg til ekte mennesker, og forsøke å bistå de med ekte problemer. Samtidig er det naturligvis veldig spennende, og på mange måter en god følelse å se at en sitter på kunnskap og ferdigheter en har lært igjennom studiet, som kan anvendes for å hjelpe andre mennesker.

Hvilke personlige egenskaper synes du er viktige i dette yrket?

-Det er klart at juridiske ferdigheter er helt sentralt, men samtidig er det noe en har etter tre år på juss studiet. En bør også ha et engasjement og en interesse i og både anvende teoretisk kunnskap i det virkelige liv, men også kanskje en interesse av å hjelpe mennesker som er i vanskelige situasjoner. Når det er sagt sitter en naturligvis igjen med evnen til å kommunisere. Som tidligere nevnt er det helt grunnleggende å kunne kommunisere. Det vises også gjennom at klienter normalt ikke kjenner til regelverk og ikke har tilstrekkelig innsikt i hvilke forhold som er av relevans for deres sak. Det er derfor særlig viktig at en kan føre en samtale, få klienter til å åpne seg opp, og klare å spisse spørsmålsrekken inn mot de relevante momenter.

Fikk du noen opplæring i hvordan du skulle kommunisere med klientene, før du startet?

-En får en helt grunnleggende opplæring i hvordan en skal kommunisere med klienter, stikkordet er da profesjonelt. For det første skal vi ikke gi svar på rettslige spørsmål muntlig. Vi har et prinsipp om skriftlig saksbehandling, hvilket skyldes at vi skal kunne kvalitetssikre alle juridiske vurderinger som foretas hos oss. Utover dette får en bistand av en mer erfaren saksbehandler under første klientmottak, som da vil gi deg feedback i etterkant. Det hele bunner likefullt ut i at en må lære gjennom erfaring, med tiden blir en bedre på å kommunisere med klienter, samt å vite hva en kan si og hva en ikke kan si. Med det mener jeg at en som ny saksbehandler tidvis kan virke litt unnvikende fordi en ikke ønsker å besvare noen spørsmål før en har sett nærmere på det. Etterhvert skjønner en at en kan bistå mye muntlig også ved å forklare hvordan regelverket er bygget opp. Altså skjønner en skillet mellom juridiske vurderinger og mer generell informasjon om lover og regler.

I tillegg til dette kommer muntlig kommunikasjon, som det knapt er fokus på i jusstudiet. En innser fort at en er helt avhengig av å kunne både stille de riktige spørsmålene til klienter, men også kunne kommunisere på en god måte for å opprettholde et godt forhold til klient

I hvilken grad er kommunikasjon viktig i ditt arbeid i Jussformidlingen?

Kommunikasjon er helt grunnleggende for jusstudiet i seg selv. En må ha skriftlig formidlingsevne og det er en veldig stor del av det du lærer, eller rettere sagt er nødt til å lære deg gjennom studiet. Det er klart at dette er like viktig på Jussformidlingen. I tillegg til dette kommer muntlig kommunikasjon, som det knapt er fokus på i jusstudiet. En innser fort at en er helt avhengig av å kunne både stille de riktige spørsmålene til klienter, men også kunne kommunisere på en god måte for å opprettholde et godt forhold til klient. I bunn og grunn handler alt arbeid på Jussformidlingen om kommunikasjon i en eller annen form. Det er naturligvis også svært viktig å kunne kommunisere på en god måte med eventuelle motparter i tvister. Det kan være en vanskelig balansegang når en må sørge for at en er 100 % lojal med klient, samtidig som en må være høflig og imøtekommende overfor motpart for å kunne komme til en løsning.

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Den nye hverdagen

 

Foto: Denise Krebs
Foto: Denise Krebs

For hundrevis av år siden måtte menneskene overleve ved å gjøre alt selv. De måtte lage ild for å holde seg varme, gå på jakt for å skaffe seg mat og lære seg nye ting ved å utforske og prøve ut selv. De måtte også være oppfinnsomme for å finne løsninger og for å lage redskaper som gjorde hverdagslivet lettere.

I dag trenger vi ikke å anstrenge oss sånn for å klare oss i hverdagen. Vi trenger verken å lage ild, gå på jakt, og lære nye ting ved å måtte prøve det ut selv. Det eneste vi trenger er å skru på varmeovnen når vi er kalde, kjøpe mat i dagligvarebutikker når vi er sultne, og lese i bøker når vi vil lære oss nye ting. Vi trenger ikke lenger å være oppfinnsomme fordi vi allerede har alt vi trenger.

Vi får stadig nye hjelpemidler som gjør hverdagen lettere. Nå har jeg ikke bare en kalkulator for å regne ut valuta, jeg må jo selvfølgelig ha en egen valuta-app som gjør det for meg. Og ikke nok med det, istedenfor at jeg skal måtte stresse meg bort til den syvende sansen min for å sjekke hvilken uke vi er i, så har jeg jo selvfølgelig lastet ned en ukenummer-app. Jeg tror ikke jeg er alene her, vi blir mer og mer avhengige av teknologiske hjelpemidler, og bruker mye tid og penger på å få det beste og nyeste.
Samtidig som teknologien fortsetter å utvikle seg, følger forventingene med og blir stadig høyere. Den svart-hvite skjermboksen som alle måtte ha, er nå byttet ut med 50″ flatskjerm med 3D og bevegelsessensor. Tv-en kan aldri bli tynn nok nå. De første husliknende pc’ene som var århundrets framskritt, har de fleste hjem nå erstattet med flere bærbare varianter, samt noen nettbrett.

Jeg vil tro at de fleste unge i dag bruker pc hver dag, til ulike formål. Mange bruker mindre tid på skolearbeid og lesing og bruker heller tiden på å se på morsomme videoer på YouTube, snakke i telefonen og sjekke Facebook hvert femte minutt bare for å se at enda en person ”liker” Brun og Blid. Bruken av elektroniske verktøy har økt veldig og noe som vi engang synes var vanskelig er nå ikke noen hindring i det hele tatt.

Er det virkelig slik at jo mer vi har funnet opp, jo dummere har vi blitt? Vent litt, jeg må bare sjekke på nettet så kan jeg finne et svar på det spørsmålet…

Av: Anne B. Rønning

Kategorier
Aktuelt: Allment Ymse informasjon

Hva gjør du når du får beskjed om å skrive noe på pletten?

Det å få beskjed om at man skal skrive noe og legge det ut på nettet om en halvtime, er ikke bare bare. Ihvertfall ikke når du får beskjeden » skriv et eller annet, gjerne noe litt personlig, samme hva det er». Da fryser jeg litt til. Jeg får en slags skrivesperre, plutselig er det ingenting som skjer i livet mitt. Er det ingenting jeg interesserer meg for? Er det ingenting interessant som skjer, eller noe jeg brenner for som jeg kan skrive om? Nei, akkurat da er livet mitt ganske tomt. Det har blitt tørke i et hode som ellers har utallige tanker og følelser igang samtidig.

Jeg er av typen som trenger litt mer tid på å fortelle om morsomme ting som har skjedd, ting som engasjerer meg, eller ting jeg er fryktelig opprørt over. Akkurat der er er jeg litt detaljorientert.

Et bilde på hvordan man kan føle det. Tørke.

Det er ikke de tingene som ligger ytterst på tungen (eller i fingertuppene i dette tilfellet). Jeg vil gjerne ha litt mer tid. Tid til å strukturere, tid til å huske alle detaljer, tid til å gjøre det riktig. Men noen ganger funker det også å bare fortelle det man tenker akkurat der og da!

 

Av: Anne Benedikte Rønning