Det nærmet seg høst i Bergen og en gjeng på ni stykker samlet seg i et lokale på Slettebakken for å joike sammen.
Berit Kjersti Sara var kommet fra Finnmark og til Bergen, for å lære denne lille gruppen å joike. Hun ble invitert av Bergen samiske forening, som har mange samiske arrangementer i Bergen og omegn. Gruppen besto av en gjeng damer, noen med joikeerfaring andre ikke. Stemningen var litt nervøs og spent.
I ettertid har jeg intervjuet Mona Tornensis Hornæs, leder for Bergen samiske forening og deltaker på joikekurset.
Hvorfor er det viktig med joikekurs i Bergen?
- Det betyr mye for det samiske miljøet at det finnes tilbud om joikekurs i Bergen. Slike kurs er viktig for styrking av samisk språk og identitet. Det virker samlende og identitetsskapende. Joikekurset bidrar også til revitalisering av samisk kultur for mennesker som ikke har hatt så mye kontakt med det samiske eller har bodd lenge borte fra de samiske kjerneområdene
Tilbake på joikekurset har vi presentert oss og står i ring klar for første joik. Det er litt småknising og fliring. Berit Kjersti er trygg og smiler. Hun spør om noen kan en joik, men ingen sier noe. Da starter hun å synge Gran Prix-låten fra 1980, nemlig Sámiid ædnan skrevet av Sverre Kjeldsberg og Mattis Hætta. Alle hiver seg med, for den hadde alle hørt og joiket opptil flere ganger. Deretter følger hun på med neste kjente joik og noen av damene er med å joiker den også, andre blir med etter hvert når de hører melodien.
Når bruker man joik?
– Man joiker når man er alene eller er sammen med andre. Joiken kan komme når du går på fjellet, når du kjører bil, når du er på fest. Det vil si at man kan joik når som helst, alene eller sammen med andre, sier Mona. – Et redskap man kan bruke når man er glad for å få ut gleden eller trist for å søke trøst.
Nå er vi blitt litt varme i stemmen og med hverandre. Berit Kjersti har tatt frem sin joikearm og prøver å få deltakerne til å hente frem sin. Hun forteller gladelig om hvordan hun vokste opp med joik og ikke lærte å synge på norsk før hun begynte på skolen. Vi joiker høyere og høyere og fikk lære flere forskjellige joiker, som harens joik, Elle Máret sin joik (hun er moren til samepresidenten) og Den svare vidden er noen av de vi lærte. Vi beveget seg i rommet og på forskjellige måter. Det å finne sin joikestemme er viktig, forklarte Berit Kjersti. Ved endt dag, joiket alle sammen seg hjem og i seng.
– Man joiker når man er alene eller er sammen med andre. Joiken kan komme når du går på fjellet, når du kjører bil, når du er på fest. Det vil si at man kan joik når som helst, alene eller sammen med andre, sier Mona. Et redskap man kan bruke når man er glad for å få ut gleden eller trist for å søke trøst.
Neste kveld møttes hele gjengen i en lavvo på Os. Der ble det tent bål og kaffen hang over bålet. Med regn på utsiden, reinskinn og bål på innsiden var stemningen satt. Det var som å komme til Finnmarksvidda, hvor tid ikke eksisterer og man er bare til i sin egen lille verden. Berit Kjersti satte stemningen med å fortelle om livet i lavvoen. Regler og normer om hvor man skal sitte, hvor kjøkkenet er, hvor man skal gå om man skal inn eller ut. I kveld sitter vi i en lavvo som er hjemmelaget, på et kurs i regi av Bergen Sameforening.
Å sitte rundt bålet ga Mona en fin opplevelse. – Synes det knitrende bålet, lyset og varmen, mørket ut, ga en flott ramme og en trygghet for at deltakerne kunne få utfolde seg og tørre å vise sin egen joik.
For Mona er joik en del av livet og det å joike sammen med andre syns hun er veldig kjekt og kurset ga henne en stolthet og en styrket samisk identitet. Hun ble mer bevist på hvordan hun kan bruke stemmen på ulike måter og hvordan hun kan lage en joik til en annen person ved å få frem den andres personlighet, men samtidig ikke vise alt.
Deltakerne snakket om hvordan deres joik ville være og de som kjente andre, sa også noe om hvordan deres joik kunne være. Så ble de sendt hjem med et siste oppdrag – å finne sin egen joik.
Hvordan kan man melde seg på slike arrangement og hvem kan delta?
På slike arrangement som dette kan alle være med, de som er samiske og de som har lyst å lære mer om det samiske, forteller Mona i intervjuet. Om noen er interessert i å være med, er det bare å sjekke ut http://nsr.no/ eller facebooksiden til Samer i Bergen https://www.facebook.com/groups/sameribergen/?fref=ts&__mref=message eller SNR sin facebookside https://www.facebook.com/groups/norskesamersriksforbund/
Bildene er tatt av Mona Tornesis Hornæs, som også er intervjuobjektet i denne artiklen. Bruk av bilder er avklart med bildenes eier og de som er på bilde.