Tidligere denne måneden begynte jeg i en ny jobb. Vi var ca. ti stykker som begynte samtidig, som salgsagenter i et internasjonalt selskap. Jeg var eldst av dem. Allerede da burde jeg tatt hintet.
Det var to ukers opplæring, hvor vi lærte hva vi skulle selge og hvordan vi skulle selge det. Det begynte veldig bra, med trivelige bli kjent-oppgaver og øvelser som «selg meg en tv-dekoder». Det var gøy. Hele den første uka holdt vi på sånn, og fikk sjokolade og epler i pausene. «For en fantastisk jobb», tenkte jeg.
Andre uka skulle vi begynne å ta telefoner. Vi var alle veldig spente, men vi hadde jo øvd oss på hverandre og kunne velkomstmeldinga utenat i søvne. «Den første samtalen er verst», sa sjefen, «så blir det lettere og lettere.» Jeg la merke til at omtrent alle som jobbet der fra før var unge menn med et livstrøtt uttrykk i ansiktet. Noen satt og slo seg selv hardt i beinet mens de snakket med en hyggelig og entusiastisk tone i telefonen. Andre bare sukket oppgitt og gikk seg en runde i lokalet etter hver endt samtale. Det var da jeg begynte å tvile litt på om dette egentlig var en så veldig «fantastisk» jobb. Jeg åpnet linja og begynte å snakke. Jeg kom ikke lenger enn halvveis uti velkomstmeldinga før vedkommende i andre enden bare la på. Greit nok. Den neste var en forholdsvis hyggelig dame som heller ville sjekke ut produktet på nettet enn å kjøpe det av meg. Jeg la på og så rundt meg. Mine nye kolleger så rimelig bleke ut i ansiktet og flere svettet i pannen.
Jeg tok en telefon til. Det var en voksen mann som snakket på vegne av sin eldre mor. Han var svært misfornøyd med at noen tidligere hadde ringt for «å plage» henne. «Hu trenger ikke noe forbanna kanalpakke eller dekoder til flere hundre kroner! Hu er over åtti år!» Jeg fikk beskjed om at jeg var et forferdelig menneske og at jeg burde skamme meg.
Jeg la på og gikk hjem. Og gråt.
Dagen etter ringte jeg sjefen og sa opp jobben. «Kan jeg spørre hvorfor?», sa hun. Jeg svarte som sant var. «Jeg tror dessverre ikke jeg passer helt inn der.» Det var slutten på min karriere innen telefonsalg.
Det jeg har lært av denne erfaringen er: Vær snill mot telefonselgere. De hater seg selv like mye som du hater dem.